Grensetvist med naboen: fra uenighet til avgjørelse

Slik oppstår en grensetvist

De fleste grensetvister handler om noe konkret. Et gjerde står et stykke fra den linjen en av dere mener er grensen. En nabo har satt opp en garasje, plantet en hekk eller lagt en parkeringsplass som ligger nær et uklart punkt. Et grensemerke er blitt borte. Eller kartet viser noe annet enn skjøtet.

Bak står ofte at grensen aldri er målt skikkelig. Skjøtet kan beskrive tomten med ord som «fra stedet der bekken svinger til gjerdet», og eldre målebrev kan være upresise. Matrikkellova krever i hovedregelen at grensen er klarlagt i oppmålingsforretning før et skjøte tinglyses, men loven har unntak, og mange eldre eiendommer har aldri vært gjennom noen full oppmåling.

Før du starter en prosess, er det nyttig å skille mellom to ulike spørsmål. Det ene er hvor grensen går. Det andre er om en av dere har rett til området på et annet grunnlag, for eksempel hevd eller en avtale. Jordskifteretten kan ta stilling til begge deler i samme sak.

Det du kan gjøre selv før saken blir rettslig

Samle dokumentene: skjøtet, eventuelle målebrev, kart, tidligere avtaler og bilder av merker og gjerder. Gå en tur langs grensen sammen med naboen og se på hva dere hver for dere har å vise til. Mange tvister løser seg når begge ser de samme papirene.

Merkene i marka er viktige bevis. La dem stå. Den som uberettiget fjerner, flytter eller ødelegger et grensemerke, kan straffes med bot eller fengsel inntil ett år etter straffeloven § 364. Om grensemerket står feil, er det likevel ikke lov å flytte det på egen hånd.

Blir dere enige, bør avtalen skrives ned og undertegnes. Kommunen kan føre inn en referanse til en avtale om en eksisterende grense i matrikkelen uten ny oppmålingsforretning, men bare hvis grensen ikke tidligere er fastlagt i en forretning. Alternativt kan dere be kommunen holde en egen forretning for å klarlegge grensen. Dere kan også bruke grensejustering eller arealoverføring hvis løsningen er at noen får et stykke av den andres tomt.

Hva kommunen kan avgjøre

Den som har grunnbokshjemmel som eier eller fester til en eiendom, kan kreve at kommunen holder en egen forretning for å klarlegge en eksisterende grense. Landmåleren varsler naboene og ber alle peke ut sin grense.

Kommunen kan ikke avgjøre en uenighet. Etter matrikkelforskriften § 39 skal partenes påstander beskrives og eventuelt måles inn, men de skal ikke merkes som grense. Eksisterende merker skal ikke endres. Landmåleren kan utsette den omtvistede delen i inntil fire uker for å gi dere tid til å bli enige. Lykkes ikke det, står grensen uavklart i matrikkelen.

Da er det et spørsmål for domstolene. Tvisten må avgjøres av jordskifteretten eller tingretten.

Når saken går til jordskifteretten

Jordskifteretten er en særdomstol for fast eiendom. Den kan fastsette grenser for grunneiendom og rettigheter som egen sak, se jordskiftelova § 4-2. Den som eier fast eiendom, har rett knyttet til eiendommen, eller er fester, kan kreve sak. Retten til å kreve sak kan ikke skrives bort ved avtale (§ 1-5).

Er det tvist om grenser, eiendomsrett, bruksrett eller andre rettsforhold, skal retten avgjøre tvisten når det er nødvendig for å avgjøre saken, etter krav fra en part (§ 4-4). Jordskifteretten kan dermed både trekke grensen og avgjøre om noen har hevdet rett til området. Sammen med grensefastsettingen kan retten også avgjøre hvem som skal holde gjerde langs strekningen.

Saken starter med et underskrevet krav. Retten sjekker at vilkårene er oppfylt, sender kravet til motparten og ber om merknader. Siden følger rettsmøter, der partene forklarer seg og legger frem bevis. Retten har plikt til å vurdere mekling på ethvert trinn (§ 6-17). Blir dere enige, kan avtalen gjøres til et rettsforlik som er bindende. Er det ikke tvist, utarbeider retten et forslag til fastsetting som partene kan uttale seg om. Ellers avgjør retten saken ved dom.

Når avgjørelsen er rettskraftig, skal retten så langt det er mulig merke og koordinatfeste grensen og sørge for at et utdrag av rettsboken tinglyses. Avgjørelsen kan ankes til lagmannsretten.

Forlik, tilbaketrekking og alternativet i tingretten

Dere kan forlike dere underveis, men et rettsforlik i jordskifteretten kan bare gjelde spørsmål som retten ellers kunne avgjort ved dom. Forliket føres i rettsboka og undertegnes av partene og retten. Retten skal sørge for at det nøyaktig viser hva dere er enige om, og at partene har fått vite hvilken virkning forliket har.

Kravet om grensefastsetting kan trekkes tilbake helt frem til retten avgjør saken ved dom. Det er altså ikke for sent å snu om dere finner en løsning på egen hånd. Nedsettelsen av inngangsgebyret i § 7-2 gjelder bare krav som trekkes før realitetsbehandlingen.

Tvist om grenser og eiendomsrett kan også bringes inn for tingretten som en vanlig sivil sak. Jordskifteretten har imidlertid teknisk personale og skal selv merke og koordinatfeste grensen i marka. Skal en sak i tingretten behandles, gjelder dessuten reglene om forliksrådet i tvisteloven § 6-2.

Hva retten legger vekt på

Loven angir ingen fast rekkefølge mellom bevisene. Jordskifteretten bygger avgjørelsen på det som kommer frem i rettsmøte, på dokumentene i saken og på andre bevis. Partene har plikt til å legge frem det de har og opplyse om viktige bevis de vet om, uansett om beviset er til fordel for dem selv.

I praksis er det som regel skjøter og eldre målebrev, merker i marka, avtaler og måten eiendommene har vært brukt på, som blir viktige. Har en av dere brukt et område som sitt eget i 20 år i sammenheng, kan vedkommende ha hevdet eiendomsrett etter hevdslova § 2. Vilkåret er at man ikke visste, og ikke burde forstått, at området tilhørte naboen (§ 4). Se hva er hevd.

Hva en grensesak koster

Den som krever sak, betaler et inngangsgebyr på fem ganger rettsgebyret. Trekkes eller avvises kravet før retten har behandlet realiteten, settes gebyret ned til to ganger rettsgebyret (§ 7-2). Hver part betaler dessuten to ganger rettsgebyret i partsgebyr (§ 7-4), og partene betaler gebyr for merking og koordinatfesting av nye grenser. Rettsgebyret endres jevnlig, så kontroller beløpet i det året saken reises.

Sakskostnadene deles mellom partene etter den nytten hver av dem har av saken. Hver part dekker som utgangspunkt sine egne kostnader til rettshjelp og sakkunnig hjelp. Er det tvist og saken avgjøres ved dom, gjelder tvistelovens regler om erstatning for slike kostnader.

Kort oppsummert

• Er dere uenige om en grense, kan hver av dere kreve grensefastsetting i jordskifteretten.
• Før det kan dere samle dokumenter, bli enige skriftlig eller be kommunen klarlegge grensen, men kommunen avgjør ikke tvisten.
• Retten kan avgjøre både grensen og tvister om eiendomsrett og bruksrett. Den kan mekle, den merker grensen, og den sørger for tinglysing av resultatet.
• Det er straffbart å fjerne eller flytte grensemerker.
• Gebyrene er fastsatt i loven som ganger rettsgebyret, og sakskostnadene deles etter nytte.