Retten til å kreve oppmåling
Alle grunneiere har rett til å be kommunens matrikkelmyndighet om en oppmålingsforretning for sin egen eiendom, uavhengig av om det er en tvist involvert eller ikke. Dette er en ordinær og mye brukt tjeneste, og den benyttes typisk når en eiendom skal deles, når grensepunkter mangler eller er blitt utydelige i terrenget, eller når en eier ganske enkelt ønsker større trygghet for hvor grensene faktisk går før man bygger eller planlegger noe nytt på tomten. Oppmålingsforretningen gjennomføres av kommunens landmålere, som måler opp og eventuelt fysisk merker grensepunktene i terrenget basert på matrikkelens opplysninger, eldre målebrev og annen tilgjengelig dokumentasjon. Resultatet registreres deretter i matrikkelen, slik at grensen får en oppdatert og presis koordinatfesting som blir stående som det offisielle grunnlaget videre. Denne retten gjelder i utgangspunktet uansett hva naboen måtte mene, så lenge oppmålingen kun handler om å klargjøre en grense som ikke er reelt omtvistet.
Når oppmålingen stopper opp: uenighet mellom naboer
Problemet oppstår når naboen er uenig i hvor grensen skal gå, og ikke bare i at den skal måles opp. Kommunens landmålere har ikke myndighet til å avgjøre en reell rettstvist om hvor en grense går — deres oppgave er å måle og registrere, ikke å dømme i uenigheter mellom parter. Melder naboen fra under oppmålingsforretningen at han eller hun bestrider grenseplasseringen som legges til grunn, må saken som hovedregel stanses eller utsettes til uenigheten er avklart. I slike tilfeller er veien videre en grensegangssak i jordskifteretten, som har den nødvendige myndigheten til å ta stilling til selve grensespørsmålet basert på skylddelinger, kart, matrikkelopplysninger og faktisk bruk over tid. Når jordskifteretten har fastsatt grensen gjennom en grensegangssak, kan den deretter matrikkelføres og eventuelt merkes fysisk gjennom en ordinær oppmålingsforretning, slik at de to prosessene til sammen fullfører hele avklaringen — først den rettslige fastsettelsen, deretter den praktiske registreringen.
Eksempel: Åsne bestiller oppmåling og møter motstand
Åsne skal bygge en ny bod nær tomtegrensen og bestiller en oppmålingsforretning hos kommunen for å være sikker på nøyaktig hvor grensen går før hun starter byggingen. Landmåleren varsler naboen om oppmålingen, slik rutinen krever, og naboen svarer at han er uenig i at grensen ligger der matrikkelen viser — han mener den alltid har fulgt et gammelt jordvoll noen meter lenger inn på Åsnes side. Fordi det nå foreligger en reell uenighet om selve grenseplasseringen og ikke bare et ønske om oppmåling, kan ikke kommunen bare gå videre og fastsette grensen slik matrikkelen viser. Åsne må derfor bringe saken inn for jordskifteretten som en grensegangssak for å få avklart hvor grensen faktisk går, før hun kan gå videre med byggeplanene og få den endelige grensen registrert gjennom en oppmålingsforretning i etterkant.
Slik bestiller du oppmåling i praksis
Ta kontakt med kommunens matrikkelmyndighet, som normalt er en del av kommunens plan- og byggesaksavdeling, og be om en oppmålingsforretning for din eiendom. Vær forberedt på å oppgi eiendommens matrikkelnummer og en beskrivelse av hva du ønsker avklart, for eksempel hele grensen eller kun en bestemt strekning. Kommunen varsler alle berørte naboer i forkant, slik at de får anledning til å møte og eventuelt komme med innsigelser under forretningen. Går oppmålingen greit fordi ingen bestrider grenseplasseringen, blir grensen målt, eventuelt merket i terrenget og registrert i matrikkelen relativt raskt. Melder en nabo motstand mot selve grensen, bør du be kommunen om en skriftlig bekreftelse på at saken er en reell tvist, og deretter vurdere å sende en begjæring om grensegangssak til jordskifteretten for å få uenigheten løst før oppmålingen kan sluttføres. Regn med at en oppmålingsforretning tar noe tid å få gjennomført, siden kommunen må varsle naboer med en lovbestemt frist og eventuelt koordinere befaring når flere parter skal møtes samtidig. Har du en konkret frist å forholde deg til, for eksempel fordi en byggesøknad eller et salg venter på avklart grense, kan det derfor lønne seg å bestille oppmålingen i god tid. Er du usikker på om naboens innvendinger er reelle eller bare en formalitet, kan en kort avklarende samtale før forretningen ofte spare begge parter for en unødvendig omvei til jordskifteretten.
Kort oppsummert: - Enhver grunneier kan kreve oppmåling av sin eiendom gjennom kommunens matrikkelmyndighet. - Oppmålingen klarlegger og registrerer grensen i matrikkelen basert på eksisterende dokumentasjon. - Er grensen reelt omtvistet mellom naboer, kan ikke kommunen fastsette den alene. - En omtvistet grense må først avklares gjennom en grensegangssak i jordskifteretten. - Etter at jordskifteretten har avgjort grensen, fullføres registreringen gjennom en ordinær oppmålingsforretning.