Grensehekk som gjerde: regler for plassering
Et grannegjerde skal som hovedregel stå i selve eiendomsgrensen. Skal det stå ved siden av, kan det ikke stå lenger inn på naboens grunn enn på din egen, og aldri mer enn 0,5 meter. Dette følger av grannegjerdelova § 4. Loven sier ikke hvor langt fra grensen en hekk må plantes, så en grensehekk som skal gjelde som gjerde, bør få en tydelig plassering i avtale med naboen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik finner du ut hvor grensen faktisk går
Alle regler om plassering bygger på at du vet hvor eiendomsgrensen går. Det er det første du må gjøre før du planter eller setter opp noe. Se på kartet over din eiendom, finn de oppmerkede grensepunktene på tomten, og spør kommunen eller en landmåler hvis du er i tvil. Gjerdet må heller ikke dekke over eller skade merkene som viser grensen. Det følger av grannegjerdelova § 3, og en avtale kan ikke tillate noe slikt.
Er du usikker på om merkene står der de skal, bør du få grensen kontrollert før du planter hekken. En hekk som står noen få centimeter feil, blir et problem om ti år, når plantene er store og røttene brer seg.
Hovedregelen: gjerdet skal stå i grensen
Reglene om hvor et grannegjerde skal stå, finner du i grannegjerdelova § 4. Gjerdet skal lages og vedlikeholdes slik at det ikke er unødvendig eller urimelig til ulempe eller skade for naboeiendommen. Det skal settes i delelinjen, altså selve eiendomsgrensen. Er det ikke satt midt i grensen, kan det ikke stå lenger inn på naboens grunn enn på din egen, og aldri lenger inn enn 0,5 meter.
Regelen gjelder gjerder som er grannegjerder. En hekk kan regnes som grannegjerde når den fungerer som skille mellom eiendommene. Naboloven § 3 sier at en hekk som må regnes som grannegjerde, ikke går inn under naboloven. Loven definerer ikke nærmere når en hekk er et gjerde, så det avgjøres ut fra hvordan hekken er tenkt og brukt.
Plantene vokser: hva det betyr for plasseringen
Gjerdeloven sier ingenting om hvor langt fra grensen du må plante en hekk. Måleregelen på 0,5 meter gjelder gjerdet slik det står, og en hekk blir bredere med årene. En hekk som er plantet med stammene midt i grensen, vil fort stikke over på begge sider.
Det er derfor praktisk å tenke bredden inn fra starten. Skal hekken bli 0,8 meter bred, bør stammene stå slik at hele bredden holder seg innenfor det loven tillater, helst med en klar avtale om at hekken ligger i grensen og klippes av begge. Skal du plante en hekk på egen tomt som ikke skal være gjerde, gjelder andre regler: hekk lavere enn 2 meter er ikke ulovlig etter naboloven § 3, men høyere hekk kan komme i konflikt med tredjedelsregelen. Les mer i artikkelen om treregelen i naboloven.
Hvis det er særlig vanskelig å sette gjerdet i grensen
Loven har et unntak. Der det er særlig vanskelig eller dyrt å ha gjerdet i delelinjen, kan det settes ved siden av, mot erstatning til grunneieren. Det kan for eksempel være aktuelt ved bratt terreng, store steiner eller en grense som går tvers gjennom et fjellparti.
Eldre steingjerder som lovlig sto lenger inne på nabogrunn da loven trådte i kraft, rammes ikke av 0,5-metersgrensen.
Avtale går foran loven
Naboer kan avtale en annen plassering, så lenge avtalen ikke strider mot forbudet mot å skjule eller skade delemerker. Gjerdeloven § 1 sier at en avtale om gjerdehold går foran lovens regler når noe annet ikke er sagt. Skriv derfor ned hva dere har avtalt: hvor hekken skal stå, hvem som klipper hvilken side, og hvem som betaler for hva. Avtalen kan sies opp med ett års frist når det er gått ti år.
Gjerdeloven gjelder ikke gjerder langs offentlig veg og jernbane. Der er det andre regler, blant annet veglova.
Kasper og Aisha planter hekk
Kasper Berg og naboen Aisha Malik har bestemt seg for å plante en felles hekk av hagtorn mellom tomtene. Grensen er merket med en stein i hvert hjørne og en snor mellom dem. De regner med at hekken blir 0,8 meter bred når den er voksen.
Kasper vil stikke stammene 0,4 meter inn på Aishas side for å spare plass til sin egen terrasse. Det bryter med regelen om at gjerdet ikke kan stå lenger inn på naboens grunn enn på sin egen. Alternativet er å sette stammene midt i grensen slik at 0,4 meter av bredden havner på hver side. Det er innenfor loven.
De tegner opp avtalen og signerer: hagtornen plantes i grensen, begge klipper sin side hver høst, og utgiftene til planter, 3 200 kroner, deles likt. Etter noen år blir de enige om å bytte til en lavere hekk, og avtalen gjør at det er lett å rette seg etter.
Hvis hekken allerede står feil
Har hekken stått feil lenge, kan tiden spille inn. Hevd kan gi rett til å la et anlegg bli stående, men det forutsetter blant annet at plasseringen er åpen og at det har gått lang tid. Hva som gjelder for din hekk, avhenger av hvor lenge den har stått og om naboen har protestert. Se artikkelen om hekk som har stått feil plassert i 30 år.
Kort oppsummert
- Et grannegjerde skal stå i eiendomsgrensen, og et gjerde som står ved siden av, kan høyst stå 0,5 meter inn på naboens grunn og aldri lenger inn enn på din egen.
- Gjerdet må ikke skjule eller skade grensemerkene.
- Loven sier ikke hvor langt fra grensen du må plante en hekk, så plant med plass til plantenes bredde.
- Avtaler går foran loven. En gjerdeavtale kan sies opp med ett års varsel etter ti år.
- Er det særlig vanskelig å sette gjerdet i grensen, kan det settes ved siden av, mot erstatning til grunneieren.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.