Gravid og rusavhengig: kan jeg holdes tilbake i institusjon?
Ja, men bare i snevre tilfeller. En gravid rusmiddelavhengig kan tas inn på institusjon uten eget samtykke og holdes tilbake i hele svangerskapet hvis det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade og hjelpetiltak ikke er nok (helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3). Vedtaket treffes av barneverns- og helsenemnda. Når du er tatt inn, melder kommunen fra til barnevernet, som da kan åpne sak uten samtykket ditt (barnevernsloven § 2-4).
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Vilkårene for å bli holdt tilbake
Reglene står i helse- og omsorgstjenesteloven § 10-3. Det er snakk om et tvangsvedtak, og vilkårene er strenge. For at en gravid rusmiddelavhengig kan tas inn på institusjon uten eget samtykke, må to ting være oppfylt. Misbruket må være av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade. I tillegg må hjelpetiltak ikke være tilstrekkelig.
Institusjonen må være utpekt av det regionale helseforetaket. Når du er tatt inn, kan du holdes tilbake der i hele svangerskapet. Formålet står i loven: å hindre eller begrense sannsynligheten for at barnet påføres skade. Under oppholdet skal det legges vekt på at du tilbys tilfredsstillende hjelp for rusmiddelmisbruket og for å bli i stand til å ta vare på barnet.
Dette er altså ikke en straff og ikke en sak om å ta barnet. Det er et tiltak for å beskytte barnet mot skader som kan oppstå i svangerskapet.
Hvem avgjør, hvor lenge det varer og midlertidige vedtak
Når vedtaket er fattet, er det barneverns- og helsenemnda som har truffet det. Kommunen setter det i verk og har ansvaret for oppfølgingen. Kommunen skal sammen med institusjonen minst hver tredje måned vurdere om det fortsatt er grunnlag for tilbakeholdelsen. Tilbakeholdelsen kan bare fortsette dersom kommunen treffer avgjørelse om det innen denne fristen.
Kommunen kan også la være å sette vedtaket i verk hvis forholdene tilsier det. Er vedtaket ikke satt i verk innen to uker, faller det bort. Tilbakeholdelsen kan vare ut svangerskapet, men ikke lenger. Etter fødselen gjelder det ikke lenger.
Hvis hensynene bak bestemmelsen kan bli vesentlig skadelidende dersom vedtaket ikke treffes og gjennomføres straks, kan kommunen treffe et midlertidig vedtak. Da må forslag til endelig vedtak sendes til nemnda innen to uker. Er saken ikke sendt til nemnda innen fristen, faller det midlertidige vedtaket bort.
For det midlertidige vedtaket gjelder reglene i barnevernsloven §§ 14-22 og 14-23. Vedtaket skal altså kontrolleres av nemndlederen (§ 14-22), og du kan klage direkte til nemnda (§ 14-23). Nemndlederen skal behandle klagen raskt, normalt innen én uke etter at nemnda mottok saken.
Hva skjer med barnevernssaken
Når nemnda har fattet vedtak og du er tatt inn på institusjon, skal kommunen uten hinder av taushetsplikt gi barnevernstjenesten melding. Meldingen skal inneholde hvem du er, vurderingen av rusavhengighet og fare for skade som lå til grunn for vedtaket, forventet termin og hvilken institusjon du er på. Det samme gjelder et midlertidig vedtak som nemnda har godkjent.
Etter barnevernsloven § 2-4 kan barnevernstjenesten da åpne barnevernssak uten ditt samtykke. De kan tilby frivillige hjelpetiltak og vurdere behovet for tiltak etter fødselen. Åpningen av en barnevernssak betyr ikke at barnet blir tatt. En omsorgsovertakelse krever et eget vedtak av nemnda etter fødselen, og vilkårene i barnevernsloven § 5-1 må være oppfylt. Barnevernet kan også planlegge hjelp sammen med deg, slik at du og barnet kan få en god start.
Tonje og den tredje måneden
Tonje (26) er gravid i uke 14 og bruker amfetamin daglig. Fastlegen har tilbudt henne hjelp flere ganger, men hun har ikke møtt til avtalene. Kommunen vurderer at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade hvis ingenting endres, og at frivillig hjelp ikke har virket. Kommunen sender forslag til nemnda.
Nemnda holder møte. Tonje får møte og forklare seg, og hun har en støtteperson med. Nemnda vedtar at hun skal tas inn på en institusjon utpekt av det regionale helseforetaket. Kommunen setter vedtaket i verk innen to uker, og Tonje flytter inn. Kommunen sender melding til barnevernet.
Etter tre måneder vurderer kommunen sammen med institusjonen om tilbakeholdelsen skal fortsette. Tonje har klart seg godt i behandlingen, men vurderingen går likevel ut på at risikoen for barnet fortsatt er høy. Tilbakeholdelsen fortsetter. Barnevernet har i mellomtiden snakket med henne og tilbudt hjelp, og har sammen med henne laget en plan for tiden etter fødselen.
Dine rettigheter hvis det gjelder deg
Du har rett til å få vite hva vedtaket bygger på, og til å uttale deg. Vedtaket er et tvangsvedtak, og du kan klage på midlertidige vedtak direkte til nemnda. Du kan ha med en person du stoler på i møter. I møtet i nemnda har du rett til å legge frem din side, og du kan lese om hvordan et møte i nemnda forløper.
Sier du ja til frivillig behandling, er det ikke behov for tvang. Du kan vurdere å ta imot hjelp frivillig, for tvangsvedtaket forutsetter at hjelpetiltak ikke er tilstrekkelig.
Kort oppsummert
- En gravid rusmiddelavhengig kan tas inn på institusjon uten samtykke hvis det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade og hjelpetiltak ikke er nok.
- Tilbakeholdelsen kan vare i hele svangerskapet, og kommunen må vurdere den hver tredje måned.
- Et midlertidig vedtak må sendes nemnda innen to uker, ellers faller det bort, og kan påklages direkte til nemnda.
- Kommunen melder fra til barnevernet, som kan åpne sak uten samtykke (barnevernsloven § 2-4).
- Åpning av sak betyr ikke omsorgsovertakelse. Det krever eget vedtak i nemnda etter fødselen.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.