Gratistilbud som skjuler et betalt abonnement kan være villedende.
Et gratistilbud som i realiteten er starten på et betalt abonnement, kan rammes av markedsføringsloven § 8, som forbyr villedende utelatelser av vesentlig informasjon. Blir forbrukeren ikke tydelig informert om at tilbudet går over i en betalt avtale, og til hvilken pris, svekkes grunnlaget for å holde forbrukeren bundet av den videre avtalen.
«3 utgaver helt gratis» sto det i annonsen fra bokklubben. Det som ikke sto like tydelig, var at den fjerde utgaven kom automatisk, med faktura, og at abonnementet fortsatte helt til noen aktivt sa fra at det skulle avsluttes. Modellen er gammel, men den dukker stadig opp i nye former — fra papirmagasiner til strømmetjenester — og prinsippene som avgjør om den er lovlig, er de samme uansett medium.
Hva er forskjellen på et gratistilbud og et skjult abonnement?
Et lovlig gratistilbud er nettopp det det utgir seg for å være: kostnadsfritt, uten videre forpliktelser med mindre forbrukeren selv velger å fortsette. Et skjult abonnement bruker gratistilbudet som en inngangsport til en betalt avtale forbrukeren ikke tydelig ble gjort oppmerksom på. Forskjellen ligger ikke i at det finnes en overgang til betaling — det kan være en helt legitim forretningsmodell — men i hvor synlig og forståelig den overgangen ble presentert før forbrukeren takket ja til gratistilbudet. Denne forskjellen er ofte det aller første en klagesaksbehandler ser etter når de vurderer denne typen sak.
Hva krever markedsføringsloven § 8 av bokklubben eller avisen?
Markedsføringsloven § 8 forbyr villedende utelatelser: at vesentlig informasjon holdes tilbake, eller presenteres på en uklar, uforståelig eller tvetydig måte. At et gratistilbud vil gå over i et betalt abonnement, og til hvilken pris, er nettopp den typen informasjon en forbruker trenger for å ta en informert beslutning om å takke ja. Er denne informasjonen plassert i liten skrift, langt nede i en lang tekst, eller helt fraværende i selve annonsen, er det nærliggende at bestemmelsen er brutt. Det er selve annonsen forbrukeren faktisk så og reagerte på, som er utgangspunktet for vurderingen — ikke hva som til slutt kunne finnes igjen ved grundig leting i et vilkårsdokument etterpå.
Er det lov å sende varer automatisk med mindre jeg sier fra («negativt valg»)?
Modeller der varer sendes automatisk med mindre forbrukeren aktivt reserverer seg, forutsetter at forbrukeren fra starten av visste at dette var ordningen, og aksepterte den. Er dette klart kommunisert før avtalen ble inngått, er selve mekanismen ikke i seg selv ulovlig. Problemet oppstår når forbrukeren trodde hen bare fikk noe gratis, uten å forstå at manglende handling fra egen side ville utløse fremtidige betalte leveranser. Da mangler det reelle samtykket til selve fortsettelsen, selv om forbrukeren formelt sett godtok noen vilkår ved starten. En slik ordning krever i praksis at forbrukeren visste både at leveransene ville fortsette automatisk, og hvordan hen kunne stanse dem — mangler det ene, svikter grunnlaget for at ordningen kan sies å bygge på et informert valg.
Hva skjer om jeg ikke oppdaget at prøveperioden gikk over i abonnement?
Har informasjonen om overgangen vært utydelig eller skjult, kan forbrukeren med henvisning til markedsføringsloven § 8 bestride at et gyldig, informert samtykke til det videre abonnementet forelå. Dette svekker grunnlaget for å kreve betaling for perioden etter at gratistilbudet i realiteten opphørte å være gratis. Har derimot informasjonen vært klar og lett tilgjengelig, og forbrukeren bare glemte å si fra innen fristen, står saken svakere for forbrukeren. Et nyttig sjekkpunkt er å spørre seg om man ville husket informasjonen dersom man ble spurt rett etter at man takket ja til tilbudet — husker de fleste den ikke, er det et tegn på at den ikke ble presentert godt nok.
Hvordan sier jeg opp og krever refusjon?
Send oppsigelsen skriftlig, med en kort beskrivelse av hva gratistilbudet faktisk fremsto som da du takket ja, og vis til at overgangen til betalt abonnement ikke var tydelig kommunisert. Be om at fremtidige leveranser og trekk stanses, og krev tilbakebetalt det som allerede er betalt for perioden etter at abonnementet reelt sett startet. Fører ikke skriftlig kontakt fram, kan Forbrukerrådet gi veiledning om videre skritt.
Hva om jeg fortsatt mottok og beholdt bøkene etter at prøveperioden gikk ut?
Dette er et vanlig oppfølgingsspørsmål i denne typen sak. At du beholdt varene som kom i posten, svekker ikke automatisk kravet om at markedsføringen var villedende, men det kan påvirke det økonomiske oppgjøret. Har du brukt eller beholdt bøker som kom etter at gratisperioden reelt sett var over, er det rimelig at bokklubben kan holde igjen betaling for nettopp de eksemplarene, selv om du får medhold i at selve informasjonen om overgangen var mangelfull. Har du derimot returnert eller ikke åpnet forsendelsene, står kravet om full tilbakebetaling vesentlig sterkere, og da bør returen dokumenteres på samme måte som resten av korrespondansen.
Kort oppsummert
Et gratistilbud kan lovlig gli over i et betalt abonnement, men bare hvis forbrukeren fikk tydelig informasjon om dette, og om prisen, før avtalen ble inngått. Manglet denne informasjonen, kan markedsføringsloven § 8 om villedende utelatelser gi grunnlag for både oppsigelse og tilbakebetaling av det som er betalt uten et reelt samtykke, uavhengig av hvor lenge det urettmessige abonnementet fikk løpe før feilen ble oppdaget.