Hva gjør jeg når et produkt jeg har solgt viser seg å være farlig?

Hvem som har plikt til å varsle

Meldeplikten ligger på den som produserer, importerer eller distribuerer produktet. Har produktet «utgjort en uakseptabel risiko» for helse eller miljø, og du vet eller burde vite det, skal du straks informere tilsynsmyndighetene (produktkontrolloven § 6 b). For forbrukerprodukter som ikke er sikre, skal meldingen også inneholde opplysninger om tiltakene du har iverksatt for å hindre at produktet skader forbrukere.

Det er nok at du burde ha forstått det. Du kan ikke vente med å melde fra til du har full visshet, og heller ikke slå deg til ro med at ingen er skadet ennå. Kommer det inn flere klager på samme feil, eller viser en test at en del av produktet ikke tåler normal bruk, er det en grunn til å anta fare.

Selve aktsomhetsplikten i § 3 gjelder dessuten hele tiden. Den som omsetter et produkt, skal treffe rimelige tiltak for å forebygge og begrense helseskade. I praksis kan det bety å stoppe salget mens du undersøker.

Tilsynsmyndigheten avhenger av hva slags produkt det er. Er det en lek, fører Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap tilsyn med fysiske og mekaniske egenskaper, mens Miljødirektoratet fører tilsyn med kjemiske egenskaper. Kosmetikk er det Mattilsynet som følger opp. Er du usikker, meld til den du mener er nærmest, og be om å få saken videresendt.

Produkt solgt som viser seg farlig: tiltak i riktig rekkefølge

Ta tak i saken i denne rekkefølgen:

1. Stans salg og utsending med en gang. Fjern produktet fra nettbutikken og fra hyllene.
2. Finn ut hva som er galt: hvilken feil, hvilke partier, hvilke modeller og hvor mange som er solgt.
3. Gå gjennom salgs- og leveringsoversikten og finn ut hvem som har fått produktet. Er du ledd i en omsetningskjede, kontakt leverandøren, importøren eller produsenten.
4. Send varselet til tilsynsmyndigheten, med beskrivelse av feilen, antall solgte enheter, hva som er gjort så langt og kontaktinformasjon.
5. Varsle kundene. Fortell hva som er galt, hva de skal gjøre (slutte å bruke produktet, levere det tilbake, få et nytt) og hvem de kan kontakte.
6. Dokumenter alt: klager, tester, korrespondanse, beslutninger og tidspunkter.

For leker finnes det egne krav. Produsenten som anser eller har grunn til å tro at en lek ikke er i samsvar med reglene, skal straks treffe de nødvendige korrigerende tiltakene, om nødvendig trekke leken tilbake eller kalle den tilbake. Utgjør leken en risiko, skal han underrette myndighetene (leketøyforskriften § 4). For kosmetikk skal virksomheten straks varsle tilsynsorganet ved mistanke om at et produkt ikke er helsemessig sikkert (kosmetikklova § 14).

Hva myndighetene kan pålegge

Når et produkt medfører uakseptabel risiko, kan myndighetene gi pålegg om å treffe tiltak for å redusere risikoen. Det kan være å offentliggjøre advarsler til distributører og brukere, å kalle produktet tilbake fra brukere eller distributører, eller å uskadeliggjøre det. Myndighetene kan også gjøre dette selv og kreve kostnadene refundert av den som kunne ha fått pålegget (produktkontrolloven § 6 a).

Det er forskjell på tilbaketrekking og tilbakekalling. Tilbaketrekking hindrer at produktet kommer videre i omsetningskjeden. Tilbakekalling går ut på å få produktet tilbake fra dem som allerede har fått det. Begge deler kan være nødvendig.

Overtredelse av meldeplikten og andre krav i loven kan straffes med bøter eller fengsel inntil ett år, og inntil tre år hvis overtredelsen har voldt fare for liv eller helse (§ 12). Loven åpner også for overtredelsesgebyr (§ 12 a).

Erstatning til den som skades

Blir noen skadet, svarer produsenten etter produktansvarsloven. Produsenten må erstatte skade som skyldes at produktet ikke byr den sikkerhet en bruker eller allmennheten med rimelighet kunne vente (produktansvarsloven § 2-1). Skadelidte trenger ikke vise at du var uaktsom.

Som «produsent» regnes også importøren av et produkt innført fra utlandet, og den som setter sitt navn eller varemerke på produktet (§ 1-3). En forhandler kan bli regnet som produsent hvis produsenten ikke lar seg identifisere og forhandleren ikke innen rimelig tid oppgir hvem som har levert produktet.

Loven dekker skade på person, og skade på ting som er av et slag som normalt er bestemt for privat bruk og ble brukt til det. For skade på ting trekkes et fradrag på 4 000 kroner (§ 2-3). Krav foreldes tre år etter at skadelidte fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden, sikkerhetsmangelen og hvem produsenten er, og senest ti år etter at produktet ble satt i omsetning (§ 2-7). Du kan ikke avtale deg bort fra ansvaret (§ 2-6).

Kjøpere kan i tillegg ha krav på grunn av mangel ved produktet etter kjøpsloven eller forbrukerkjøpsloven. Hva som gjelder når et produkt er defekt, er omtalt i spørsmålet om å få pengene tilbake ved defekt vare. Ulovlig CE-merking er et eget tema; se falsk CE-merking.

Kort oppsummert

• Når et produkt du har solgt viser seg å være farlig, skal du stoppe salget og straks varsle tilsynsmyndigheten.
• Meldeplikten gjelder når du vet eller burde vite at produktet utgjør en uakseptabel risiko, og meldingen skal si hvilke tiltak du har satt i gang.
• Myndighetene kan pålegge advarsel, tilbakekalling eller uskadeliggjøring, og kan kreve kostnadene dekket av deg.
• Produsenten og importøren svarer for skader uten at det kreves skyld, og ansvaret kan ikke avtales bort.
• Dokumenter alt du gjør, fra første klage til siste kunde som er varslet.