På denne siden
På denne siden
Nabo og eiendom

Gjerde i grensen når grensen er uklar: slik unngår du feil

5 min lesetid|jordskiftelova
Kort svar

Få grensen klarlagt før du setter opp gjerdet. Kommunen kan klarlegge en eksisterende grense i en oppmålingsforretning, mot et gebyr etter kommunens regulativ. Gjerdet skal stå i grensen eller høyst 0,50 meter inne på naboens grunn, og det skal ikke skjule eller skade et grensemerke. Settes gjerdet av praktiske grunner et stykke inne på en av tomtene, bør dere skrive ned at det ikke flytter grensen.

Bygger på§ 4-2jordskiftelova
Gratis vurdering

Står du i en lignende sak?

Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Slik setter du opp gjerde når grensen er uklar

Når du ikke vet nøyaktig hvor grensen går, er det billigere å finne ut av det før du graver enn å flytte et ferdig gjerde. Gå gjennom disse stegene i rekkefølge:

  1. Finn dokumentene: skjøtet, matrikkelbrevet og eventuelle målebrev eller kart fra tidligere oppmåling.
  2. Se etter grensemerker i marka, og noter hvor du finner dem.
  3. Snakk med naboen. Ofte er dere enige om hvor grensen går.
  4. Er dere usikre eller uenige, be kommunen om å klarlegge grensen.
  5. Bygg gjerdet først når grensepunktene er avklart og merket.

Du trenger ikke tillatelse fra naboen for å sette opp gjerde på din egen side, siden du har rett til å gjerde mot naboeiendommen for egen regning (grannegjerdelova § 6). Men plasseringen er det du må være sikker på.

Dokumenter og merker som kan hjelpe

Kartet kan gi et bilde av grensen, men det er ikke alltid riktig. Matrikkelforskriften bruker hjelpelinjer og hjelpepunkter der grenseforløpet er ukjent (§ 7), og kommunen kan føre inn opplysninger om eldre grenser fra målebrev og jordskiftekart uten at grensen er endret (§ 10 b). Har kartet streker uten målepunkter, bør du ikke bygge på det alene. Se hvordan du finner riktige tomtegrenser.

Grensemerker i marka er det beste utgangspunktet. Har du funnet merker, må du ikke flytte eller fjerne dem. Å uberettiget fjerne, flytte eller ødelegge et grensemerke straffes med bot eller fengsel inntil ett år (straffeloven § 364). Gjerdet skal heller ikke settes slik at det skjuler eller skader et grensemerke (grannegjerdelova § 3). Mangler merkene, se fjernede grensemerker.

Få grensen klarlagt av kommunen

Den som har grunnbokshjemmel som eier eller fester, kan kreve matrikkelføring av klarlegging av en eksisterende grense (matrikkelloven § 17). Du krever det hos kommunen, som peker ut en landmåler med gyldig landmålerbrev (§ 35).

Naboene og andre berørte skal varsles på en dokumenterbar måte senest to uker før forretningen. Varselet ber dem peke ut sine grenser (matrikkelforskriften § 37). Kommunen skal normalt gjennomføre og matrikkelføre forretningen innen 16 uker, hvis ikke annet er avtalt (forskriften § 18). Kommunen kan ta gebyr etter et regulativ som kommunestyret har vedtatt (matrikkelloven § 32).

Blir det uenighet under forretningen, beskrives partenes påstander og måles eventuelt inn, men de merkes ikke opp som om de var grensen (forskriften § 39). Da må saken videre. Jordskifteretten kan fastsette grensen som egen sak (jordskiftelova § 4-2), og i samme sak kan den avgjøre gjerdeholdet for den grensestrekningen (§ 4-3). Les også oppmåling og krav.

Når gjerdet må stå litt inne på din tomt

Det er ikke uvanlig å sette gjerdet litt inne for å slippe en stein eller et tre. Loven tillater at gjerdet står på nabogrunnen, men ikke lenger inn enn på din egen, og høyst 0,50 meter. Er det særlig vanskelig eller dyrt å ha gjerdet i selve grensen, kan det settes ved siden av mot erstatning til grunneieren (§ 4).

Skriv da ned avtalen med naboen. Den bør si:

  • at gjerdet står inne av praktiske grunner, og hvor langt inne
  • at gjerdet ikke flytter grensen, og at ingen av dere får eiendomsrett til stripen på grunn av det
  • hvem som kan kreve gjerdet flyttet til grensen, og når

Det andre punktet har en juridisk begrunnelse. Hevd forutsetter at du har hatt tingen som din egen i 20 år og at du var i aktsom god tro. Den som vet at han ikke eier tingen, hevder ikke (hevdsloven §§ 2 og 4). En skriftlig avtale viser at ingen av dere regner stripen som sin. Dere kan også be kommunen føre en referanse til avtalen om grensen inn i matrikkelen (matrikkelloven § 19).

Hva om gjerdet allerede står feil

Oppdager dere først etter byggingen at gjerdet står feil, bør dere få grensen klarlagt og enes om flytting. Står gjerdet lenger inn på naboens grunn enn det loven tillater, må du regne med at naboen kan kreve det flyttet. Jordskifteretten kan ta stilling til hvor gjerdet skal stå og hvem som skal betale (grannegjerdelova §§ 14 og 15).

Eksempel

gjerdet til Linnea og Håkon Strand

Linnea og Håkon Strand vil sette opp 31 meter gjerde mot naboen Elin Moen. Kartet viser at grensen mot Elin er tegnet med hjelpelinjer, og de finner bare ett grensemerke. De ber kommunen klarlegge grensen. Landmåleren varsler Elin og familien Strand to uker i forveien, og møter alle tre i marka. Alle er enige om grensepunktene, og kommunen setter ned tre nye merker.

Gjerdet kommer 15 centimeter inne på Strands side av grensen på grunn av en gammel steinmur. De skriver ned at stripen er Strands, og at gjerdet ikke flytter grensen. Slik har de unngått både tvist og hevdsproblemer.

Kort oppsummert

  • Få grensen klarlagt før du bygger, spesielt hvis kartet har hjelpelinjer eller grensemerkene mangler.
  • Kommunen klarlegger eksisterende grense etter matrikkelloven § 17, og naboen varsles to uker i forveien.
  • Gjerdet skal stå i grensen eller høyst 0,50 meter inne på naboens grunn og ikke skjule et grensemerke.
  • Skriv ned at et gjerde som står inne på en tomt, ikke flytter grensen.
  • Blir dere uenige, kan jordskifteretten fastsette grensen og avgjøre gjerdeholdet.
Gratis vurdering

Er saken din litt annerledes?

Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.

Gratis og uforpliktende. Ingenting sendes til en advokat uten at du samtykker.

Usikker på hvordan dette slår ut for deg? Saken din kan være mer spesiell enn et standardsvar. Få saken vurdert gratis →
Relaterte artikler
Gratis vurdering av din sak