Må gjenlevende ektefelle legge frem oversikt over egne eiendeler i skiftet?

Hva arveloven § 110 krever

Arveloven § 110 har to ledd. Det første gjelder gjenlevende ektefelle. Hvis retten ber om det, skal hun sette opp en fortegnelse (en skriftlig liste) over sine eiendeler og forpliktelser, og opplyse om eiendelene er felleseie, særeie eller i sameie mellom ektefellene. Det andre leddet gjelder samboere. De skal også lage en liste over eiendeler og forpliktelser, og opplyse om det som er i sameie mellom samboerne. Samboere har ikke felleseie eller særeie som ektefeller, derfor er sameie det eneste de skal angi.

Plikten utløses av at retten ber om det. Paragrafen sier at retten må be om den, og den nevner ingen frist.

Hvorfor oversikten trengs

Den gjenlevende sitter med to sett eiendeler som må skilles fra hverandre. Det som er hennes egen formue, påvirkes ikke av arven. Det som tilhører den døde, hører til dødsboet. Felleseie deles først, jf. arveloven § 109: det deles beløpsmessig etter reglene i ekteskapsloven kapittel 15, og delingen skjer før dødsboet skiftes. Særeie trekkes inn i skiftet så langt ekteskapsloven eller arveloven sier det.

Ingen kan gjøre dette uten å vite hva som finnes. Oversikten er grunnlaget for delingen. Uten den kan ikke arvingene regne ut hva boet inneholder.

Hva fortegnelsen bør inneholde

Loven nevner eiendeler, forpliktelser og eierform. I praksis betyr det:

• Eiendeler: bolig, bil, bankkontoer, verdipapirer, forsikringer med oppsparing, innbo av verdi.
• Forpliktelser: boliglån, forbrukslån, kredittkort, skyldig skatt.
• Eierform for hver post: felleseie, særeie eller sameie.

Skriv også om en eiendel er ervervet før ekteskapet, arvet, gitt som gave eller kjøpt under ekteskapet. Det avgjør ofte om den er felleseie eller særeie.

Fortegnelsen gjelder den gjenlevendes egne eiendeler, ikke den avdødes. Den dødes eiendeler skal fram i skiftet på vanlig måte.

For samboere er eierforholdet ofte uklart, fordi det ikke finnes noen formuesordning som for ektefeller. Det som står i den ene sitt navn, kan likevel være eid av begge i sameie. Fortegnelsen skal vise hva som er sameie. Skjøte, lånedokumenter, kontoopplysninger og kjøpekvitteringer er dokumentene som sier mest om hvem som eier hva. Les mer i eierandel i bolig mellom samboere.

Hvorfor dette ikke er det samme som uskiftemeldingen

Vil den gjenlevende ektefellen eller samboeren sitte i uskifte, skal hun sende melding til tingretten innen 60 dager etter dødsfallet. Meldingen skal ha navn på arvingene og en oppstilling over arvelaterens og hennes egne eiendeler og forpliktelser. Det følger av arveloven § 96. Dette er en egen plikt, som gjelder uavhengig av § 110.

Fortegnelsen etter § 110 er noe retten ber om når det trengs. Retten kan be om den når den behandler boet. Les om fristen i frist for uskifte.

Hva skjer under skiftet

Den gjenlevende beholder råderetten over sine egne eiendeler under skiftet, uten å betale for det, jf. arveloven § 111. Kreditorene hennes kan frem til skiftet er avsluttet kreve dekning i eiendelene hennes. For gjeld hun har pådratt seg etter dødsfallet, kan de likevel ikke ta utlegg i eiendeler som skal deles, jf. arveloven § 112.

Det er en grunn til at fortegnelsen bør være nøyaktig. Retten kan frata henne råderetten over eiendelene hvis det er fare for at hun på en utilbørlig måte forsinker skiftet eller forringer dødsboets krav. En liste som er ufullstendig eller uriktig, kan gi slik mistanke.

Kort oppsummert

• Gjenlevende ektefelle må lage en fortegnelse over egne eiendeler og forpliktelser når retten ber om det, jf. arveloven § 110.
• Hun skal opplyse om hver eiendel er felleseie, særeie eller sameie.
• Gjenlevende samboer har en tilsvarende plikt og opplyser om det som er sameie.
• Oversikten brukes til å dele felleseiet før dødsboet skiftes.
• Melding om uskifte til tingretten innen 60 dager er en egen plikt.