Gjengjeldelse etter at du klaget på seksuell trakassering

Hvem forbudet mot gjengjeldelse beskytter

Likestillings- og diskrimineringsloven § 14 forbyr å gjengjelde mot den som har fremmet en klage om brudd på loven. Det gjelder også den som bare har sagt fra om at en klage kan komme. Du trenger altså ikke ha levert noe skriftlig. Det holder at du har tatt det opp med sjefen, verneombudet eller HR og gjort det klart at du mener loven er brutt.

Forbudet rammer ikke bare deg som klaget. Det gjelder tilsvarende overfor vitner i en klagesak og overfor personer som bistår i saken. En kollega som bekrefter det hun så på julebordet, og tillitsvalgte som hjelper deg med å skrive klagen, er dermed vernet.

Loven har ett unntak: forbudet gjelder ikke hvis den som klaget har opptrådt grovt uaktsomt. Det er en høy terskel. En klage som viser seg ikke å føre frem, er ikke grov uaktsomhet. Det som kan regnes slik, er for eksempel å fremsette en alvorlig anklage mot en navngitt kollega uten at det finnes noe som helst grunnlag.

Hva som kan være gjengjeldelse i praksis

Loven lister ikke opp handlingene. Spørsmålet er om noe negativt har rammet deg som en reaksjon på klagen. Typiske eksempler fra arbeidsplasser er at du plutselig får dårligere vakter, mister oppgaver du har hatt lenge, blir utelatt fra møter og e-postlister eller får en annen leder uten at det er faglig begrunnet. Utfrysing fra kollegene kan også høre med, særlig hvis ledelsen lar det skje.

Også andre reaksjoner kan være gjengjeldelse: en advarsel som kommer ut av det blå, en ny og uvanlig streng kontroll av arbeidet ditt, avslag på permisjon eller lønnsøkning som tidligere hadde vært greit. Også en oppsigelse kan være gjengjeldelse, men oppsigelsessaker følger egne regler.

Det som skiller gjengjeldelse fra vanlige beslutninger, er sammenhengen med klagen. Arbeidsgiver kan fortsatt endre vaktlister og fordele oppgaver. Det må bare ikke skje fordi du klaget.

Klagen kan også være en varsling

I en jobbsammenheng kan en klage på seksuell trakassering samtidig være varsling om kritikkverdige forhold. Arbeidsmiljøloven § 2 A-4 forbyr gjengjeldelse mot arbeidstaker som varsler i samsvar med reglene i loven. Loven definerer gjengjeldelse som enhver ugunstig handling, praksis eller unnlatelse som er en følge av eller en reaksjon på varslingen, med trusler, trakassering, usaklig forskjellsbehandling og sosial ekskludering som eksempler.

For deg betyr det at du kan ha to rettslige grunnlag ved siden av hverandre. Hvilket som passer best, avhenger av hvordan du tok saken opp og hvem du sa det til. Diskrimineringsnemnda behandler også saker om gjengjeldelse etter arbeidsmiljøloven § 2 A-4, men ikke saker om oppsigelse eller avskjed. Du finner mer om varsling i artikkelen om gjengjeldelse etter varsling.

Slik bygger du saken

Du må kunne vise at det negative kom etter klagen og på grunn av den. Tidsforløpet er ofte det sterkeste beviset. Skriv derfor ned datoer så tidlig du kan: når du sa fra, hvem som fikk beskjed, og når de enkelte endringene kom.

Ta vare på vaktlister før og etter, e-poster og meldinger der oppgaver endres, og referater fra møter der du ikke lenger er invitert. Skriv ned hva som ble sagt muntlig mens du husker det, og spør kolleger som var til stede om de er villige til å bekrefte det. Husk at slike vitner også er vernet mot gjengjeldelse.

Arbeidsgiver vil som regel hevde at endringene har andre grunner, for eksempel omorganisering eller sykefravær. Da blir spørsmålet om forklaringen holder når den settes opp mot tidslinjen din.

Hva du kan kreve og hvor du går

Brudd på forbudet mot gjengjeldelse gir rett til å kreve oppreisning og erstatning. Etter § 38 kan den som er behandlet i strid med forbudene i lovens kapittel 2 kreve det, og gjengjeldelsesforbudet i § 14 hører til dem. Oppreisning er et beløp for den krenkelsen du er blitt utsatt for. Erstatning dekker økonomisk tap, for eksempel tapt overtid eller tapte tillegg.

Du kan klage til Diskrimineringsnemnda, og det koster ingenting. Nemnda kan vedta oppreisning i arbeidsforhold, og enstemmig erstatning i enkle saker der den innklagede ikke har annet å komme med enn manglende betalingsevne eller åpenbart uholdbare innsigelser. I saker om seksuell trakassering og i saker med krav om oppreisning har partene rett til muntlige forhandlinger. Du kan i stedet gå til tingretten, men saken kan ikke bringes inn for tingretten mens nemnda behandler den.

Kort oppsummert

• Gjengjeldelse etter klage på seksuell trakassering er forbudt etter likestillings- og diskrimineringsloven § 14.
• Vernet gjelder også den som bare har sagt at en klage kan komme, og vitner og hjelpere.
• Dårligere vakter, fratatte oppgaver og utfrysing kan være gjengjeldelse hvis de er en reaksjon på klagen.
• Tidslinje, vaktlister og meldinger er det viktigste beviset.
• Du kan klage gratis til Diskrimineringsnemnda eller gå til tingretten, og kreve oppreisning og erstatning.