Gjelder voldsregelen hvis det er psykisk vold?
Ja, voldsregelen i utlendingsloven § 53 gjelder også psykisk vold, og psykisk vold kan gi oppholdstillatelse på selvstendig grunnlag. UDI skriver at mishandling kan være fysisk, psykisk eller seksuell, og nevner blant annet trusler, kontroll, isolering og å bli nektet kontakt med familie. Hendelsene må i utgangspunktet være alvorlige eller gjentatte. Ved mindre alvorlige hendelser må de ha skjedd flere ganger og vise et mønster.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om psykisk vold
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneUtlendingsloven § 53 bruker ordet «mishandlet». Loven sier ingenting om at mishandlingen må være fysisk. Det loven spør om, er om det er grunn til å anta at du eller barna er blitt mishandlet i samlivet, av andre i husstanden eller av svigerfamilien.
UDI beskriver mishandling som å bruke trusler, tvang eller vold, eller å hindre en persons frihet. Den kan være fysisk, psykisk eller seksuell. Det samme bildet finnes i straffeloven. Etter straffeloven § 282 kan mishandling i nære relasjoner skje ved vold, trusler, tvang, frihetsberøvelse eller «andre krenkelser», når det skjer alvorlig eller gjentatt.
Psykisk vold trenger heller ikke komme fra partneren. Regelen gjelder også mishandling fra andre i husstanden og fra svigerfamilien. Bor du sammen med svigerforeldre som tar fra deg telefonen, bestemmer når du får gå ut og truer med å sende deg tilbake, kan også det være mishandling i lovens forstand.
Hva UDI regner som psykisk vold
UDI har gitt en liste over hva som er relevant når de vurderer om noen er utsatt for psykisk mishandling. Den omfatter blant annet å bli
- truet, direkte eller indirekte,
- kontrollert,
- låst inne eller ute,
- nektet kontakt med familie og venner,
- nektet å bevege seg fritt, for eksempel nektet å gå på norskundervisning,
- kalt stygge ord, oversett eller isolert,
- nektet å si hva man mener.
I UDIs beskrivelse av vold i nære relasjoner nevnes også materiell vold, som å ødelegge ting og å utnytte noen økonomisk.
En trussel som særlig rammer den som har tillatelse som ektefelle eller samboer, er at partneren sier han skal «ringe UDI» og få deg sendt ut av landet. Den truselen bruker nettopp det at oppholdet ditt avhenger av ham. Den passer rett inn i det UDI kaller kontroll og trusler.
Når psykisk vold gir oppholdstillatelse
Psykisk vold gir ikke tillatelse hver gang et forhold er vondt. Krangler, sjalusi og harde ord i en periode med samlivsproblemer er ikke i seg selv mishandling.
UDI skriver at mishandlingen i utgangspunktet må være alvorlig eller bestå av gjentatte hendelser. Hvis det dreier seg om mindre alvorlige hendelser, må de ha skjedd flere ganger og være en del av et mønster. For psykisk vold er det ofte mønsteret som er kjernen. Et enkelt sårende utsagn er sjelden nok. At partneren over måneder har bestemt hvem du får snakke med, tatt telefonen din og truet deg hver gang du ville gå ut, er noe annet.
Én hendelse kan også være nok når den er alvorlig. En konkret drapstrussel eller å bli holdt innelåst i flere dager kan være alvorlig nok selv om det bare har skjedd én gang.
Det er ikke krav om at du har anmeldt noe, eller om at partneren er dømt. Kravet er at det er grunn til å anta at mishandlingen har skjedd.
Slik viser du psykisk vold uten synlige skader
Psykisk vold etterlater sjelden merker, så forklaringen din og det som viser mønsteret, blir viktigere. Tenk gjennom hva som kan bekrefte at kontrollen faktisk skjedde:
- Meldinger der partneren krever å vite hvor du er, forbyr deg å møte noen eller truer deg.
- Fravær fra norskopplæringen eller jobb som skyldes at du ble holdt hjemme, og en lærer som kan bekrefte det.
- Kontoutskrifter som viser at partneren hadde kontroll over lønnen din eller kortet ditt.
- Notater fra fastlege eller psykolog om søvnvansker, angst eller nedstemthet, og hva du fortalte om grunnen.
- Venner eller familie som har merket at du ble isolert.
I intervjuet hos politiet er det lett å glemme det som har blitt hverdag. Fortell også om de små reglene som styrte livet ditt, for det er de som viser mønsteret. Det samme mønsteret kan også ha betydning hvis du senere vil søke erstatning, se Kan jeg få voldsoffererstatning etter psykisk vold eller kontrollerende atferd i et forhold?
Nirmala og Rune
Nirmala (34) kom til Bodø som Runes kone i 2024. Rune slo henne aldri. Men han tok passet hennes og oppbevarte det på kontoret sitt, han krevde å se alle meldinger hun sendte, og han meldte henne ut av norskkurset etter tre uker fordi læreren var en mann. Lønnen fra deltidsjobben hennes gikk inn på hans konto. Når hun gråt, sa han at hun kunne «pakke og dra», for han skulle ringe UDI.
Sommeren 2026 flyttet hun til en venninne. Til søknaden om selvstendig tillatelse la hun ved skjermbilder av meldingene, en e-post fra voksenopplæringen om at hun var meldt ut, kontoutskrifter og et notat fra fastlegen, som hun hadde fortalt om søvnløshet og redsel. I intervjuet beskrev hun to år med daglig kontroll, ikke bare enkelthendelser. Det gjør det mulig for UDI å se at det var et mønster.
Kort oppsummert
- Voldsregelen i utlendingsloven § 53 omfatter psykisk vold, og psykisk vold kan gi oppholdstillatelse.
- Trusler, kontroll, isolering og økonomisk utnytting kan regnes som mishandling.
- Mindre alvorlige hendelser må ha skjedd flere ganger og være del av et mønster.
- Det kreves ikke anmeldelse eller dom, bare grunn til å anta at mishandlingen har skjedd.
- Meldinger, kontoutskrifter, notater fra lege og vitner kan vise et mønster uten synlige skader.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.