Gjelder varslervernet for innleide og vikarer?
Ja. Er du innleid vikar, har du rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten du er leid inn til, og du er vernet mot gjengjeldelse fra både innleier og bemanningsforetaket som har ansatt deg. Det står i arbeidsmiljøloven § 2 A-1 og § 2 A-4. Begge kan også bli ansvarlige for oppreisning og erstatning uten skyld. Vikarer som er ansatt direkte i virksomheten, er vanlige arbeidstakere og har det samme vernet som fast ansatte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
To slags vikarer, samme vern
Ordet vikar brukes om to ulike situasjoner.
Er du ansatt midlertidig hos virksomheten der du jobber, for eksempel som sommervikar på et sykehjem, er virksomheten arbeidsgiveren din. Da gjelder varslingsreglene akkurat som for de fast ansatte.
Er du ansatt i et bemanningsbyrå og leid ut til en annen virksomhet, er du innleid. Bemanningsforetaket er arbeidsgiveren din, mens innleier (kunden) bestemmer over arbeidet i hverdagen. Reglene for når innleie er lovlig, står i § 14-12. Siden 1. juli 2017 står det uttrykkelig i loven at innleide kan varsle om forhold hos kunden.
Innleid vikar har rett til å varsle hos innleier
§ 2 A-1 første ledd sier: «Innleid arbeidstaker har også rett til å varsle om kritikkverdige forhold i virksomheten til innleier.» Du kan altså si ifra om for eksempel farlige forhold, trakassering, korrupsjon eller brudd på arbeidstidsreglene hos kunden, ikke bare hos bemanningsforetaket.
Du kan bruke de samme kanalene som andre. Du kan varsle internt hos innleier, til en leder eller etter innleiers varslingsrutiner. Du kan varsle til bemanningsforetaket, som er din arbeidsgiver. Du kan gå via verneombudet, som etter § 6-2 også skal ivareta interessene til innleide arbeidstakere. Og du kan alltid varsle til en offentlig myndighet, for eksempel Arbeidstilsynet.
Vern mot gjengjeldelse fra både innleier og byrå
§ 2 A-4 første ledd sier at forbudet mot gjengjeldelse overfor innleide gjelder «både for arbeidsgiver og innleier».
Gjengjeldelse fra innleier kan være at du blir satt på dårligere oppgaver, holdt utenfor, eller at kunden ber byrået om å bytte deg ut. Den siste er den vanligste fallgruven for innleide. For en vikar betyr «vi trenger deg ikke lenger» at oppdraget forsvinner, selv om du formelt fortsatt er ansatt i byrået.
Gjengjeldelse fra bemanningsforetaket kan være at byrået slutter å tilby deg oppdrag, gir deg en advarsel eller sier deg opp fordi kunden var misfornøyd med at du varslet.
Byrået kan heller ikke la kundens misnøye gå ut over deg. At kunden ikke vil ha deg fordi du varslet, er ingen saklig grunn for byrået til å reagere.
Bevisbyrderegelen gjelder også her. Legger du fram opplysninger som gir grunn til å tro at det er gjengjeldelse, for eksempel at du ble byttet ut dagen etter varselet, må den som har reagert sannsynliggjøre at det hadde en annen grunn.
Både innleier og byrå kan bli ansvarlige
Etter § 2 A-5 kan du kreve oppreisning og erstatning ved gjengjeldelse «uten hensyn til arbeidsgivers eller innleiers skyld». Kravet kan altså rettes mot innleier når det er innleier som har reagert, og mot bemanningsforetaket når det er byrået. Har begge medvirket, kan du rette kravet mot begge.
Tvister om gjengjeldelse kan bringes inn for Diskrimineringsnemnda, som etter diskrimineringsombudsloven § 12 kan tilkjenne oppreisning også når det gjelder innleide arbeidstakere. Saker om oppsigelse eller avskjed må til domstolene.
Anders ble byttet ut etter fire dager
Anders er ansatt i et bemanningsbyrå og leid ut som lagermedarbeider til en nettbutikk. Oppdraget skal vare i seks måneder, med 37,5 timer i uken. Etter to måneder ser han at nødutgangen på lageret har vært blokkert av paller i flere uker. Han sier ifra til skiftlederen, og da ingenting skjer, sender han en e-post til verneombudet hos nettbutikken.
Fire dager senere ringer byrået. Kunden ønsker «en annen profil» og har bedt om ny vikar. Byrået har ingen andre oppdrag til Anders, og han går uten timer de neste seks ukene.
Anders varslet om et forhold hos innleier, og han gjorde det til verneombudet. Utbyttingen kom fire dager etter og uten noen tidligere klager på arbeidet hans. Det gir grunn til å tro at det er gjengjeldelse fra innleier, og nettbutikken må sannsynliggjøre en annen grunn. Anders kan kreve erstatning for tapt inntekt og oppreisning fra nettbutikken. Byrået har ikke selv reagert. Lar byrået ham gå uten nye oppdrag fordi han varslet, rammes også byrået av forbudet.
Hvem som ikke er dekket
Varslingsreglene i arbeidsmiljøloven gjelder arbeidstakere, og innleide er arbeidstakere i bemanningsforetaket. Er du selvstendig oppdragstaker eller frilanser med eget firma, er du i utgangspunktet ikke omfattet. Etter § 1-8 skal det likevel legges til grunn at du er arbeidstaker, med mindre oppdragsgiver gjør det overveiende sannsynlig at det er et selvstendig oppdrag. Noen som kalles frilansere, er derfor arbeidstakere i lovens forstand og har varslervern.
Etter § 1-6 gjelder varslingsreglene også for enkelte som ikke er arbeidstakere når de utfører arbeid i en virksomhet, blant annet elever og personer i arbeidsmarkedstiltak.
Kort oppsummert
- Innleid vikar har rett til å varsle om kritikkverdige forhold hos innleier, ikke bare hos bemanningsforetaket.
- Forbudet mot gjengjeldelse gjelder både for innleier og byrået.
- Å be om en annen vikar fordi du varslet, kan være gjengjeldelse.
- Vikarer ansatt direkte i virksomheten har samme vern som andre ansatte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.