Gjelder et testament fra før 2021 etter den nye arveloven?
Ja, et testament fra før 2021 gjelder fortsatt. Om testamentet var gyldig, avgjøres etter loven som gjaldt da det ble opprettet. Er arvelateren død etter at den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021, regnes arvefallet etter den nye loven. Pliktdelen regnes etter de nye reglene, med tak på 15 G per barn, når dødsfallet skjedde mer enn ett år etter at loven trådte i kraft.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Gammelt testament, ny lov: hva som avgjør hva
Den nye arveloven trådte i kraft 1. januar 2021. Overgangsreglene står i arveloven § 180. De skiller mellom to spørsmål, og det er lett å blande dem sammen.
Det første spørsmålet er om testamentet er gyldig. Det avgjøres etter loven på det tidspunktet testamentet ble opprettet, tilbakekalt eller endret. Et testament fra 2008 som var gyldig i 2008, er fortsatt gyldig. Det trenger du ikke skrive om bare fordi loven er byttet ut.
Det andre spørsmålet er hvordan arven fordeles når arvelateren dør. Loven gjelder for dødsfall som skjer etter ikrafttredelsen. Dør noen i 2026, gjelder den nye loven for arvefallet, men om testamentet er gyldig, avgjøres etter loven på det tidspunktet det ble opprettet (arveloven § 180).
Når det gamle testamentet må vurderes mot nye regler
Mest praktisk er pliktdelen. Etter § 180 tredje ledd avgjøres det etter arveloven §§ 50 til 55 om en testamentarisk disposisjon holder seg innenfor det arvelateren kan rå over, når arvelateren dør senere enn ett år etter ikrafttredelsen. Det vil si dødsfall etter 1. januar 2022.
Dør arvelateren før dette tidspunktet, gjelder pliktdelsreglene i den gamle arveloven fra 1972. Dødsfall i 2021 faller altså i en overgangsperiode der testamentets gyldighet og pliktdelen følger gammel lov, mens resten av arvefallet følger ny lov.
Etter ny lov er pliktdelen to tredeler av formuen til livsarvingene (barn og deres etterkommere). Den er likevel aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp til hvert barn eller hvert barns linje. Med en G på 136 549 kroner fra 1. mai 2026 er taket 2 048 235 kroner per barn. Etter den gamle loven var taket et fast kronebeløp som lå lavere enn dette.
testamentet fra 2012
Odd Rasmussen skrev testament i 2012 og ga hele boet til vennen Leif. Odd hadde to voksne barn, Camilla og Jørgen. Han døde sommeren 2026 med en formue på 9 000 000 kroner.
Testamentet er formelt i orden etter reglene som gjaldt i 2012, så det er gyldig. Men om det går ut over pliktdelen, avgjøres etter den nye loven, siden Odd døde etter 1. januar 2022. To tredeler av 9 000 000 er 6 000 000 kroner, altså 3 000 000 per barn. Taket på 15 G gjør at hvert barn likevel bare kan kreve 2 048 235 kroner, regnet med en G på 136 549 kroner. Samlet pliktdel blir 4 096 470 kroner, og Leif får det som er igjen, 4 903 530 kroner.
Hadde Odd i stedet dødd i 2021, ville pliktdelen vært vurdert etter 1972-loven, der taket var et lavere kronebeløp. Resten av arvefallet ville fulgt den nye loven.
Det er G ved arvefallet som gjelder, og den endres hvert år. Tallene er derfor regnet med G fra 1. mai 2026. Poenget er at barnas rett er satt av den nye loven, selv om testamentet er fra 2012 og ga alt til Leif.
Andre ting som følger den nye loven
Når arvelateren er død, brukes den nye loven også for hvem som arver uten testament, og for ektefellens og samboerens rettigheter. Ektefellen har rett til en firedel av arven når det er livsarvinger, men uansett til minstearven på fire ganger folketrygdens grunnbeløp (arveloven § 8). Det gjelder selv om testamentet bygger på et annet bilde av reglene.
Noen regler gjelder også for eldre forhold. Paragrafene 22 til 25 og 37, om disposisjoner i uskifte og sikring av bevis, gjelder selv om arvelateren døde før lovens ikrafttredelse, når disposisjonen foretas eller bevissikring begjæres etter ikrafttredelsen. Et uskiftebo etter en arvelater som døde før 2021, skiftes etter den nye loven hvis den lengstlevende dør eller det kreves skifte etter at loven har trådt i kraft.
Bør du endre et testament fra før 2021?
Loven krever ikke at du skriver nytt. Likevel kan det være lurt å lese gjennom et gammelt testament med de nye reglene i hånden. Har du for eksempel skrevet at en samboer skal arve, kan samboerreglene i dag gi samboeren mer eller mindre enn du regnet med. Har du skrevet et beløp i kroner som skulle sikre barna, bør du sjekke om det fortsatt dekker pliktdelen.
Endrer du testamentet, gjelder reglene i den nye loven fra det tidspunktet du endrer, siden gyldigheten avgjøres etter loven på endringstidspunktet. Du må da følge formkravene i arveloven § 42: skriftlig, din underskrift og to vitner.
Et testament har ingen utløpsdato, så det er ikke noe tidspunkt der det må fornyes. Det er først når livet ditt har endret seg, at det er grunn til å se på det igjen.
Kort oppsummert
- Et testament fra før 2021 gjelder fortsatt, og gyldigheten avgjøres etter loven som gjaldt da det ble opprettet.
- Arvefallet regnes etter den nye loven når arvelateren dør etter at den trådte i kraft 1. januar 2021.
- Dør arvelateren senere enn ett år etter ikrafttredelsen, avgjør §§ 50 til 55 hva testamentet kan bestemme over pliktdelen.
- Pliktdelen er to tredeler av formuen, men høyst 15 G per barn eller barnets linje.
- Har du et gammelt testament, kan det lønne seg å lese det på nytt, men loven krever ikke at du skriver nytt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.