Gjelder pliktdelsarven også for adopterte barn?

Adoptivbarn er barn i arveretten

Arveloven sier at arverett gjelder foreldreskap som følger av reglene i barneloven, adopsjonsloven eller annen lov (arveloven § 7). Adopsjon er altså et av grunnlagene for å bli regnet som barn.

Adopsjonsloven sier hva adopsjonen betyr. Et adoptivbarn og dets etterkommere får samme rettslige stilling som om adoptivbarnet var adoptivforeldrenes egenfødte barn (adopsjonsloven § 24, se adopsjonsloven). Unntakene som loven nevner, gjelder odel, statsborgerskap og navn, ikke arv.

Livsarvinger er arvelaterens barn og barnets etterkommere. Et adoptivbarn faller derfor inn under begrepet, og får de rettighetene livsarvinger har.

Pliktdelen er den samme

Pliktdelsarven er to tredeler av formuen. Den er aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp ved arvefallet til hvert av arvelaterens barn eller hvert barns linje (arveloven § 50). Taket gjelder like mye for et adoptivbarn som for et biologisk barn.

Det betyr at en arvelater som har både biologiske og adopterte barn, ikke kan favorisere de biologiske i testament utover den frie delen. Skriver du et testament som utelater adoptivbarnet, har adoptivbarnet krav på pliktdelen på samme måte som de andre. Bindingene som loven tillater, for eksempel kontantutbetaling, særeie eller begrenset råderett til 25 år, kan legges på adoptivbarnets pliktdel på samme vilkår som for andre barn.

Barnets barn og andre etterkommere arver i barnets sted hvis adoptivbarnet er dødt. De deler da ett tak, på samme måte som barnebarn etter et biologisk barn.

Når barnet er bortadoptert

Siden adopsjonen skaper ny rettslig stilling, faller den gamle bort. Et adoptivbarns rettslige stilling overfor den opprinnelige slekten faller som hovedregel bort ved adopsjonen. Unntak kan følge av adopsjonsloven § 25, ekteskapsloven § 3 eller straffeloven §§ 312 og 313.

For arven betyr det at et barn som er adoptert bort, ikke har pliktdel etter de biologiske foreldrene sine. Til gjengjeld har barnet pliktdel etter adoptivforeldrene.

En biologisk forelder som ønsker å testamentere til et barn som er adoptert bort, kan gjøre det som en vanlig testamentsarving. Barnet har da ikke pliktdel, og arven kommer fra den frie delen.

Uten testament deler barna likt

Er det ikke testament, arver barna likt etter loven, og et adoptivbarn har samme del som et biologisk barn (arveloven § 4). Har Torunn i eksempelet under ingen testament og ingen ektefelle, får Trygve og Mei halvparten hver. Pliktdelen har først betydning når et testament skal sette arven til side.

Siden adoptivbarnet står som egenfødt barn, gjelder det også ledd lenger ned. Er adoptivbarnet dødt før adoptivforelderen, trer barnets egne barn inn i barnets sted.

Stebarnsadopsjon, voksenadopsjon og utenlandsk adopsjon

Når en ektefelle eller samboer adopterer den andres barn, får barnet samme stilling som om det var deres felles barn. Barnet blir da livsarving etter stebarnsforelderen med full pliktdel, og beholder sin stilling overfor sin egen forelder.

En person over 18 kan adopteres bare hvis det er klart sannsynlig at det blir til personens beste, og søkeren som hovedregel må ha oppfostret personen i minst seks år (adopsjonsloven § 16). Er adopsjonen gjennomført, har den samme virkning som annen adopsjon. Hvordan voksne stebarn og arv henger sammen, er forklart i spørsmålet om å adoptere et voksent stebarn.

En utenlandsk adopsjon som anerkjennes i Norge, har samme rettsvirkning som en norsk adopsjon, hvis ikke annet følger av en overenskomst med en annen stat (adopsjonsloven § 49). Anerkjennelse er derfor det som avgjør om barnet er livsarving i Norge.

Hvordan pliktdelen kreves

Selv om testamentet ikke nevner barnet, faller ikke pliktdelen bort. Barnet får den på vanlig måte i skiftet. Hvis testamentet har glemt et barn, er det forklart i spørsmålet om testamentet som glemmer et barn. Barnet kan også samtykke til at testamentet fraviker pliktdelen. For mindreårige kreves samtykke fra både verge og statsforvalter.

Kort oppsummert

• Adoptivbarn og deres etterkommere har samme rettslige stilling som egenfødte barn og samme pliktdelsarv, to tredeler av formuen og høyst 15 ganger folketrygdens grunnbeløp per barn eller linje.
• Et testament kan ikke ta pliktdelen fra adoptivbarnet uten at barnet samtykker eller loven gir særskilt hjemmel.
• Et bortadoptert barn har ikke pliktdel etter de biologiske foreldrene, men etter adoptivforeldrene.
• Stebarnsadopsjon, voksenadopsjon og anerkjent utenlandsk adopsjon gir samme rettsvirkning.