Gjelder kravet om timeregistrering også på beredskapsvakt?
Ja, kravet om å registrere arbeidstid gjelder også når du har beredskapsvakt. Arbeidsmiljøloven § 10-7 krever en oversikt som viser hvor mye hver enkelt har arbeidet, og den delen av vakten som regnes som arbeidstid, inngår i det. Utrykninger og annet arbeid under vakten må også komme fram, ellers går det ikke å kontrollere grensene for arbeidstid, overtid og hvile. Loven sier ikke hvordan registreringen skal gjøres, bare at oversikten skal finnes og være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven krever av oversikten
Arbeidsmiljøloven § 10-7 er kort: «Det skal foreligge en oversikt som viser hvor mye den enkelte arbeidstaker har arbeidet. Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og arbeidstakernes tillitsvalgte.»
Regelen sier ikke at du må stemple inn og ut, eller at et bestemt system skal brukes. Den stiller krav til resultatet. Det må gå an å se hvor mye hver enkelt har jobbet, slik at man kan kontrollere om grensene i arbeidstidskapitlet er holdt. Oversikten gjelder hver enkelt ansatt, ikke avdelingen som helhet.
For vanlige arbeidsdager er dette enkelt. Med beredskapsvakt blir det mer å holde styr på, fordi vakten består av to slags tid som regnes ulikt.
Registrering av beredskapsvakt og arbeidstid: to slags timer
Under en beredskapsvakt utenfor arbeidsstedet er du ikke på jobb, men du er ikke helt fri. Etter arbeidsmiljøloven § 10-4 tredje ledd skal som hovedregel minst en sjuendedel av vakten regnes med i den alminnelige arbeidstiden. Den andelen er arbeidstid i lovens forstand, og den skal derfor med i oversikten.
Det andre er tiden du faktisk jobber, når du blir ringt opp, kjører ut eller logger deg på. Den er arbeidstid fullt ut.
En god registrering av en vakt viser derfor:
- når vakten startet og sluttet
- hvor stor del av vakten som regnes som arbeidstid, etter loven eller etter avtale
- hver utrykning eller innsats, med start og slutt
- om utrykningen gikk ut over grensen for alminnelig arbeidstid, slik at det ble overtid
Er det inngått avtale med tillitsvalgte eller fastsatt av Arbeidstilsynet at en annen brøk skal brukes, er det den som skal ligge til grunn i oversikten.
Hvorfor vakttiden må registreres
Uten tall for vaktene går det ikke å kontrollere de reglene som beskytter deg. Den omregnede vakttiden teller med når man regner ut om du har jobbet mer enn 40 timer alminnelig arbeidstid i uka. Utrykningene avgjør om du har fått overtid etter § 10-6, og om du har gått over grensene på 10 timer overtid i uka og 13 timer samlet arbeidstid i døgnet. Utrykninger om natten er også det som viser om du har fått 11 timers hvile.
Registreringen er også grunnlaget for lønnen. Vaktgodtgjøring, utrykningstillegg og overtidstillegg kan ikke beregnes riktig uten den.
Hvem som har tilgang, og hvem som er unntatt
Loven sier at oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte. Den nevner ikke den enkelte arbeidstaker. Mange arbeidsgivere gir likevel den ansatte innsyn i egne timer, og det er vanlig at du ser registreringen i lønns- eller turnussystemet. Jobber du i et privat hjem, sier forskriften om arbeid i arbeidsgivers hjem og husholdning § 16 at oversikten også skal være tilgjengelig for arbeidstakeren.
Arbeidstakere i ledende stilling eller særlig uavhengig stilling er unntatt fra arbeidstidskapitlet etter § 10-12. For dem gjelder ikke kravet i § 10-7.
Arbeidstilsynet kan gi pålegg når en virksomhet ikke har en oversikt som oppfyller kravet.
Før din egen logg i tillegg
Selv om det er arbeidsgiveren som har plikten, lønner det seg å ha en egen oversikt. Skriv ned dato, når telefonen ringte, når du begynte å jobbe og når du var ferdig. Noter også hva saken gjaldt. Det tar et halvt minutt etter hver utrykning.
En slik logg er nyttig hvis lønnen for vaktene blir feil, eller hvis dere blir uenige om hvor belastende vaktordningen er. Har arbeidsgiveren ikke ført noen oversikt, blir din egen logg det viktigste du har å vise til. Den kan også være grunnlaget når de tillitsvalgte vurderer å be om en annen brøk for vakten.
Joanna og vaktloggen
Joanna er driftstekniker i et eiendomsselskap og har beredskapsvakt én uke av fem, hver kveld fra kl. 16.00 til kl. 07.00. Det er 15 timer per kveld, og 105 timer for sju kvelder. Selskapet registrerer bare de vanlige arbeidsdagene hennes i timesystemet. Vaktene står i en egen vaktplan, og utrykningene noterer hun på en lapp.
Etter loven er minst 1/7 av vakttiden arbeidstid, altså 15 timer for vaktuka. Med 37,5 timer vanlig arbeid blir det 52,5 timer alminnelig arbeidstid den uka, før utrykningene er regnet med. Det kommer ikke fram noe sted i selskapets oversikt.
Joanna har tre utrykninger den uka, på til sammen 5 timer. Hun ber om at timesystemet får egne felt for vakttid og utrykning. Etter endringen viser oversikten 37,5 timer vanlig arbeid, 15 timer omregnet vakttid og 5 timer utrykning. Da ser både hun og de tillitsvalgte at uka går langt over 40 timer, og at noe av tiden må gjennomsnittsberegnes, kompenseres med fri eller betales som overtid.
Kort oppsummert
- Kravet i § 10-7 om oversikt over arbeidstiden gjelder også beredskapsvakt.
- Registrering av beredskapsvakt og arbeidstid bør vise vakttiden, andelen som teller, og hver utrykning.
- Uten registrering går det ikke å kontrollere grensene for arbeidstid, overtid og hvile.
- Oversikten skal være tilgjengelig for Arbeidstilsynet og de tillitsvalgte.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.