Gjelder kontantplikten på festivaler og markeder?
Lovteksten har ikke en egen regel for festivaler og markeder. Kontantplikten gjelder salgslokaler der en næringsdrivende selger på fast basis, og en stand som står noen dager passer dårlig inn i den beskrivelsen. Du kan derfor ikke regne med at hver enkelt stand må ta imot kontanter. Faste salgssteder som holder åpent hele året, er omfattet selv om de ligger på et område med arrangementer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven faktisk sier om hvor plikten gjelder
Kontantplikten står i finansavtaleloven § 2-1 tredje ledd. Plikten gjelder «i salgslokale der en næringsdrivende på fast basis selger varer eller tjenester til forbrukere». Tre ord bærer regelen: salgslokale, fast basis og forbrukere.
Festivaler, julemarkeder, loppemarkeder og pop-up-butikker er ofte åpne i få dager. Noen står i telt, og noen i et lokale som bare brukes til salg i en sesong. Loven sier ikke uttrykkelig om slike steder er omfattet. Ordlyden peker mot at plikten er knyttet til et sted med løpende, stabil drift, ikke et salg som skjer en enkelt helg. Det er ikke et punkt loven selv avgjør.
Når et marked eller en festival likevel kan være omfattet
Det finnes mange grensetilfeller. Noen pekepinner:
- Et fast utsalg som åpner hver dag i hele sommersesongen i en fotgjengergate, ligger nærmere «fast basis» enn en stand som står én helg.
- Matboder i en markedshall som er åpen året rundt, er vanlige salgslokaler. Det gjør ikke noe at stedet kalles marked.
- En butikk, en kiosk eller en kafé som drives fast på et festivalområde eller et campingområde hele året, er omfattet.
- Plikten gjelder næringsdrivende. En stand som drives av en forening eller av privatpersoner uten næringsvirksomhet, er normalt ikke omfattet. En skoleklasse eller et korps som selger kaker en lørdag, driver neppe næring.
Jo mer varig og regelmessig salget er, desto mer taler for at plikten gjelder.
Arrangørens egne ordninger: kontantløse armbånd og kort
På store festivaler er det vanlig med armbånd eller kort som lades med penger på forhånd, og som brukes på alle barer og matboder. Du betaler da ikke direkte på hver stand. Opplegget er en betalingsløsning arrangøren velger.
Etter § 2-1 annet ledd kan en mottaker gi nærmere anvisning om betalingsmåten hvis det ikke gir vesentlig merutgift eller andre ulemper for deg. Lader du armbåndet med kontanter ved en ladestasjon, er kontanter i praksis tatt imot. Krever arrangøren bare kort eller app for å lade, og du bare har kontanter, er det mindre klart hva loven krever, fordi det er uvisst om arrangementet er et salgslokale på fast basis.
Les vilkårene for ladekortet før du kjøper. De bestemmer hva som skjer med saldoen du ikke bruker, og om det kreves gebyr for å få pengene tilbake.
Arrangører kan også peke på andre unntak
Utover «fast basis» finnes tre andre unntak i loven: automater, ubetjente salgslokaler og lokaler som bare en begrenset krets av personer har adgang til. På en lukket festival der alle billettholdere har adgang, kan arrangøren hevde at kretsen er begrenset. Om det holder for en festival med tusenvis av billetter, er ikke avklart. Beløp over 20 000 kroner er også unntatt, men det er sjelden relevant for småkjøp i en matbod.
Sondre på julemarkedet
Sondre Haugen besøker et julemarked i en park i Stavanger. Det varer to uker i desember og har 25 boder. Han vil kjøpe en lue til 450 kroner og har bare kontanter. Selgeren har bare kortleser og Vipps.
Sondre spør om han kan betale kontant. Budeieren sier nei. Sondre kan ikke på sikkert grunnlag si at hun bryter loven, fordi boden står noen uker og trolig ikke er et salgslokale på fast basis. Han kjøper ikke luen der, men går til en fast strikkebutikk i nærheten som har åpent hele året. Der må de ta imot kontanter, siden butikken også tar kort.
Hadde boden vært en butikk med åpent hele året, ville plikten gjeldt.
Er du usikker, spør før du kjøper
På arrangementer er den enkleste veien å spørre om betalingsmåter før du finner fram varen. Står det ingen skilt, har du ikke noe å gå ut fra. Blir du nektet kontanter på et fast salgssted, gjelder reglene i artikkelen om hva du kan gjøre overfor Forbrukertilsynet. For midlertidige salgssteder er det altså bare begrenset hjelp å hente i lovteksten.
Hva du kan gjøre som kunde
Siden loven er uklar for korte arrangementer, er det praktisk å ta med nok kort eller mobil, og i tillegg litt kontanter til de stedene som tar dem. Mange boder og matvogner tar kontanter av vane. Står det et skilt om at stedet bare tar kort, har du ingen sikker rett til å kreve noe annet. Gjelder det en fast butikk eller kafé som ligger i området, kan du derimot vise til kontantplikten. Da gjelder samme rett som i en vanlig butikk. Spør gjerne arrangøren om hvilke betalingsmåter som gjelder før du går inn.
Kort oppsummert
- Kontantplikten gjelder salgslokaler med salg på fast basis, ikke automatisk festivaler og markeder som varer noen dager.
- Lovteksten nevner ikke midlertidige salgssteder, så svaret må leses ut av ordene «salgslokale» og «fast basis».
- Faste butikker, kafeer og kiosker som holder åpent året rundt, er omfattet også når de ligger i et festival- eller markedsområde.
- Foreninger og privatpersoner uten næringsvirksomhet har ikke kontantplikt.
- Les vilkårene for ladekort og armbånd, og spør om betalingsmåter før du handler.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.