Gjelder kjøpsloven når bedriften kjøper programvare som tjeneste?
Som regel gjelder ikke kjøpsloven direkte når bedriften abonnerer på programvare som tjeneste. Loven gjelder kjøp, og et abonnement der leverandøren drifter systemet og bedriften betaler løpende for tilgang, er en tjeneste. Forholdet reguleres da i hovedsak av avtalen og alminnelig kontraktsrett. Ved engangskjøp av en ferdig lisens kan kjøpsloven stå nærmere, og dens regler brukes ofte som rettesnor.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Mange bedrifter bruker programvare som tjeneste for regnskap, timebestilling, kundeoppfølging eller lønn, og betaler en fast sum hver måned eller hvert år. Spørsmålet om kjøpsloven gjelder, avgjør hvilke regler om feil, reklamasjon og erstatning som kommer inn.
Hva kjøpsloven gjelder
Kjøpsloven § 1 sier at loven gjelder kjøp, med mindre annet er fastsatt i lov. For forbrukerkjøp gjelder forbrukerkjøpsloven, og for fast eiendom avhendingsloven. Loven gjelder også bytte.
Loven er skrevet for salg av ting, altså at en selger overdrar en gjenstand til en kjøper mot betaling. Den bruker begreper som levering, mangel og kjøpesum. Dessuten gir kjøpsloven § 3 avtalen forrang: bestemmelsene gjelder ikke så langt noe annet følger av avtalen, etablert praksis eller handelsbruk. Mellom bedrifter kan altså en avtale lett skyve loven til side.
Hvorfor programvare som tjeneste faller utenfor
Ved programvare som tjeneste kjøper ikke bedriften noe den får eie. Leverandøren holder systemet i drift på egne eller leide servere, og bedriften får tilgang så lenge den betaler. Ytelsen er løpende, og den består i drift, oppdateringer og støtte. Det ligner mer på leie eller tjenesteyting enn på kjøp.
Digitalytelsesloven dekker digitale ytelser, men bare i forbrukerforhold, og kommer derfor ikke inn her.
Der grensen er mindre klar
Ikke alle avtaler om programvare er rene abonnement. Noen eksempler:
- Bedriften kjøper en ferdig programvarelisens til engangspris med varig bruksrett. Dette ligner mer på et kjøp, og kjøpslovens regler om mangel, retting og prisavslag kan brukes som rettesnor.
- Leverandøren utvikler en skreddersydd løsning for bedriften. Det er snarere et oppdrag eller en tjeneste, og avtalen og alminnelige regler gjelder.
- Maskinvare og programvare leveres i en pakke. Maskinvaren er en ting og omfattes av kjøpsloven. Programvaren vurderes for seg.
I tvilstilfeller ser retten på hva avtalen i realiteten gjelder: skal bedriften få en ting den eier, eller en ytelse som leveres over tid. Betegnelsen i kontrakten avgjør ikke alene.
Hva som gjelder i stedet for kjøpsloven
Når kjøpsloven ikke kommer til, er det disse reglene som gjelder:
- Avtalen med leverandøren, inkludert vilkår, vedlegg og eventuell tjenestenivåavtale om oppetid.
- Alminnelig kontraktsrett: bedriften kan kreve at feil rettes, kreve prisavslag, holde tilbake betaling når leverandøren selv misligholder, kreve erstatning for tap, og i alvorlige tilfeller heve. Bedriften må si fra uten ugrunnet opphold når den oppdager feil.
- Avtaleloven, særlig § 36 om urimelige vilkår.
- Forsinkelsesrenteloven om renter og kompensasjon ved sen betaling. Mellom virksomheter skal betalingsfristen ikke overstige 60 dager med mindre noe annet uttrykkelig er avtalt.
- Personvernreglene, hvis leverandøren behandler personopplysninger på vegne av bedriften. Da trengs en databehandleravtale.
Avtalen blir derfor ekstra viktig. En mal å sammenligne med finner du i leverandøravtalen.
Linneas timebok
Linnea Dahl driver et fysioterapiinstitutt og abonnerer på et system for timebestilling til 1 450 kroner i måneden. Etter en oppdatering virker ikke påminnelsene til pasientene i tre uker. Flere pasienter uteblir, og Linnea mister inntekter.
Kjøpsloven gjelder ikke direkte, siden dette er et abonnement. Linnea leser avtalen. Den sier at leverandøren skal rette feil innen ti virkedager og gi et avslag på månedsprisen hvis oppetiden faller under en viss grense. Den begrenser dessuten ansvaret for indirekte tap.
Linnea skriver derfor til leverandøren, krever rettelse og prisavslag for tre uker og viser til at feilen varte lenger enn avtalt. Tapte pasientinntekter er trolig indirekte tap som avtalen utelukker. Hadde avtalen vært taus om ansvaret, måtte hun ha vist tapet og at leverandøren kunne forutse det. Her avgjør kontrakten og dokumentasjonen på feilen saken, ikke kjøpsloven.
Hva bedriften bør gjøre i praksis
Se etter definisjoner av feil og oppetid, frister for retting, ansvarsbegrensninger, hva som skjer med dataene når avtalen opphører, og hvor lenge avtalen binder.
Dokumenter feil med skjermbilder og tidspunkter, og reklamer skriftlig med en gang. Reklamasjonsfristene i kjøpsloven gjelder ikke direkte, men en bedrift som venter lenge med å si fra om en feil, risikerer å miste rett til å påberope seg den. Si derfor fra uten ugrunnet opphold, også om feilen virker liten.
Ber leverandøren om å forklare hva som er årsaken, og krev at forklaringen kommer skriftlig. Det gjør det lettere å vurdere om feilen skyldes leverandøren eller bedriftens eget oppsett. Og hvis avtalen er uklar om ansvaret, kan en skriftlig melding om feilen og leverandørens svar bli viktig bevis senere. Les også om kontrakter mellom bedrifter og om når kjøpsloven gjelder ved kjøp fra en bedrift.
Kort oppsummert
- Kjøpsloven gjelder kjøp, og abonnement på programvare som tjeneste er normalt en tjeneste og ikke et kjøp.
- Mellom bedrifter kan avtalen uansett gå foran kjøpsloven etter § 3.
- Engangskjøp av en ferdig lisens kan stå nærmere kjøp, og kjøpslovens regler kan brukes som rettesnor.
- Ellers gjelder avtalen og alminnelig kontraktsrett, og digitalytelsesloven gjelder bare forbrukere.
- Les avtalen om feil, oppetid, ansvar og data, og reklamer skriftlig når noe svikter.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.