Gjelder innreiseforbudet i hele Schengen?
Ja, som hovedregel. Etter utlendingsloven er utvisning til hinder for senere innreise i Norge og i Schengen- og EU-området, og innreiseforbudet registreres i Schengen informasjonssystem (SIS) slik at grensekontrollen i alle Schengen-land kan se det. Det finnes unntak, særlig når du har oppholdstillatelse i et annet Schengen-land eller er EØS-borger. Vedtaksbrevet fra UDI sier hvor forbudet gjelder og hvor lenge det varer.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om innreiseforbud i Schengen
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneRegelen står i utlendingsloven § 71 annet ledd. Der heter det at utvisningen «er til hinder for senere innreise i riket eller Schengen- og EU-området». Et innreiseforbud (forbud mot å reise inn igjen etter utvisning) er altså ikke bare et norsk forbud. Det følger deg til grensen i Sverige, Tyskland, Spania og de andre landene i samarbeidet.
Bakgrunnen er at Schengen-landene har felles yttergrense og ikke kontrollerer hverandres grenser fast. Skulle et forbud bare gjelde Norge, kunne en utvist person fly til et annet Schengen-land og ta toget over grensen. Derfor er det felles regler for retur og innreiseforbud, og Norge har tatt dem inn i utlendingsloven.
Forbudet hindrer ikke bare at du krysser grensen. En visumsøknad til et Schengen-land blir sjekket mot SIS, og en registrering vil normalt føre til avslag. Det samme gjelder søknader om oppholdstillatelse i et annet Schengen-land, der myndighetene i det landet må ta stilling til om de vil gi deg tillatelse til tross for meldingen fra Norge.
Hvor lenge forbudet varer, er et eget spørsmål. Det avgjøres i utvisningsvedtaket, og loven setter ett år som korteste tid.
Slik virker SIS ved et innreiseforbud i Schengen
SIS er et felles dataregister for Schengen-landene. Politiet og grensekontrollen i hvert land slår opp i det når de sjekker pass ved yttergrensen, ved visumsøknader og ved kontroller inne i landet.
Etter utlendingsloven § 90 f skal det legges inn en melding i SIS når noen blir utvist med plikt til å forlate Schengen- og EU-området. Det samme gjelder når noen nektes innreise og opphold fordi de anses som en trussel mot offentlig orden eller sikkerhet. Det er denne registreringen som gjør forbudet synlig i praksis. En grensevakt i Italia vet ikke hva UDI har bestemt, men ser treffet i SIS.
Er du registrert i SIS med sikte på å nekte innreise, kan du bortvises (nektes adgang) ved grensen til Norge etter utlendingsloven § 17 bokstav c. Det gjelder også om registreringen er lagt inn av et annet land.
Når forbudet bare gjelder Norge
Det er flere situasjoner der innreiseforbudet ikke dekker hele Schengen:
- Du har oppholdstillatelse eller visum for langvarig opphold i et annet Schengen- eller EU-land. Da skal Norge først rådføre seg med det landet. Landet vurderer om tillatelsen din skal trekkes tilbake. Beholder du den, skal det ikke legges inn melding i SIS, og forbudet får i praksis virkning bare for Norge.
- Du er EØS-borger eller familiemedlem til en EØS-borger. Da gjelder egne regler i lovens kapittel 13, og UDI opplyser at brevet ditt sier om forbudet gjelder Norge eller hele Schengen-området.
- Vedtaket pålegger deg bare å forlate Norge, ikke hele området. Det kan skje når du har lovlig opphold i et annet medlemsland og får beskjed om å reise dit.
Les derfor vedtaket nøye. Står det at du må forlate «Schengen- og EU-området», er du som regel også registrert i SIS.
Rustam med arbeidstillatelse i Polen
Rustam er usbekisk borger og har hatt arbeidstillatelse i Polen i tre år. Han besøkte en venn i Bergen og ble der i fire måneder, langt over det han hadde lov til. Han jobbet også uten tillatelse på en byggeplass. UDI utviste ham med to års innreiseforbud.
Fordi Rustam hadde gyldig polsk tillatelse, måtte Norge først kontakte polske myndigheter. Polen valgte å la tillatelsen stå. Da skulle det ikke legges inn melding i SIS, og Rustam fikk beskjed om å reise til Polen. Han kan bo og jobbe der som før, men han kan ikke reise inn i Norge før de to årene er gått.
Hadde Polen trukket tillatelsen tilbake, ville bildet vært et annet. Da ville Rustam fått plikt til å forlate hele Schengen- og EU-området, han ville blitt registrert i SIS, og forbudet ville stoppet ham også ved den polske grensen.
Innsyn og retting i SIS
Du har rett til å få vite om du er registrert i SIS. Reglene står i SIS-loven. Kripos er behandlingsansvarlig for registreringer etter grensekontrollforordningen, mens UDI har ansvaret for returmeldinger. En begjæring om innsyn, retting eller sletting skal besvares skriftlig og senest innen 30 dager. Er det uforholdsmessig vanskelig, kan svaret utsettes i inntil to måneder, men du skal da få et foreløpig svar.
Har et annet land lagt inn meldingen, må det landet få uttale seg før du får innsyn, og retting må skje i samarbeid med det landet.
Når du har forlatt Schengen-området og utreisen er registrert, slettes returmeldingen. Selve innreiseforbudet blir likevel stående til det har løpt ut.
Hvis du vil til et annet Schengen-land
Gjelder forbudet hele området, og du ønsker å besøke eller flytte til for eksempel Nederland, er det nederlandske myndigheter du må kontakte. UDI opplyser at du da ikke trenger å gå via UDI. Det andre landet kan i særlige tilfeller gi deg adgang selv om du er registrert, men det er landets egen avgjørelse. Vil du tilbake til Norge før tiden er ute, må du søke UDI om å oppheve forbudet.
Kort oppsummert
- Et innreiseforbud etter utvisning gjelder som hovedregel for Norge og hele Schengen- og EU-området.
- Et innreiseforbud i Schengen registreres i SIS, så grensekontrollen i alle Schengen-land kan se det.
- Har du tillatelse i et annet Schengen-land som blir stående, skal du ikke registreres i SIS, og forbudet gjelder i praksis bare Norge.
- For EØS-borgere gjelder egne regler, og vedtaksbrevet sier hvor forbudet gjelder.
- Du kan be om innsyn i hva som er registrert om deg i SIS, og få uriktige opplysninger rettet.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.