Gjelder en heftelse fra 1950 fortsatt for eiendommen?
En gammel heftelse som er tinglyst i 1950, gjelder som hovedregel fortsatt til den er slettet eller har opphørt, for alder alene fjerner den ikke. Er heftelsen ikke ment å hvile på eiendommen for alltid, mister tinglysingen virkningen 30 år etter tinglysingen hvis den ikke er tinglyst på ny, men regelen gjelder ikke dokumenter som lyder på en bestemt tid eller noens levetid (tinglysingsloven §§ 28 og 29). Retten kan også ha utløpt etter sine egne vilkår, vært avtalt bort eller opphørt på annen måte. Det må sjekkes i selve dokumentet og i grunnboken.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hovedregelen: alder fjerner ikke en tinglyst heftelse
En heftelse er en rett eller byrde som er tinglyst på en eiendom. Det kan være en servitutt, som en veirett, eller en pant som sikrer et lån. Etter tinglysingsloven står en heftelse i grunnboken til den blir slettet. Tinglysingsloven § 32 sier at en heftelse skal slettes når det tinglyses bevis for at den er falt bort, eller når den berettigede samtykker. Har ingen gjort det, står heftelsen der, uansett om den ble tinglyst i 1950 eller i fjor.
Står en gammel veirett eller byggebegrensning fortsatt i grunnboken, bør du derfor regne den som gyldig inntil du har holdepunkter for noe annet. Tolk ikke «ingen bruker den» som at den er borte. Loven har ingen fast regel om at en rett faller bort fordi den ikke er brukt.
Når en tinglyst heftelse likevel kan ha falt bort
Det første stedet å lete er teksten i dokumentet. Mange gamle heftelser er avgrenset i tid eller til et formål, for eksempel «så lenge bygget står» eller «i rettshaverens levetid». Er vilkåret ikke lenger oppfylt, kan retten være utløpt. For heftelser som lyder på en bestemt tid eller på noens levetid, gjelder ikke 30-årsregelen under (§ 29).
Det andre er 30-årsregelen i § 28. Hvis en tinglyst heftelse ikke skal hvile på eiendommen for alltid, faller virkningen av tinglysingen bort når det er gått 30 år etter tinglysingen, med mindre heftelsen er tinglyst på ny før fristen utløper eller dokumentet lyder på en bestemt tid eller noens levetid. Det betyr at heftelsen ikke lenger går foran senere rettserverv bare fordi den er tinglyst. En rett som er ment å følge eiendommen for alltid, for eksempel en vanlig veirett eller en byggebegrensning, rammes ikke av regelen. Er virkningen av tinglysingen falt bort, skal registerføreren slette heftelsen av eget tiltak (§ 31). Det gjelder også når heftelsen åpenbart er opphørt.
Det tredje er at retten kan være avtalt bort. Har den som eide den herskende eiendommen, gitt avkall, bør avtalen finnes på papir og helst være tinglyst som sletting. Det fjerde er servituttloven. Etter servituttlova § 7 kan eieren få en rett avviklet når den klart er til mer skade enn nytte og skaden ikke kan rettes ved å flytte eller endre retten. Er formålet med en gammel klausul borte, kan det være et argument for det. Det er et skjønn jordskifteretten tar, og ikke noe som skjer av seg selv.
Pant fra 1950: gjelder gjelden fortsatt?
Står det en gammel pantheftelse på eiendommen, er gjelden som regel betalt for lenge siden. Betalt gjeld betyr likevel ikke at heftelsen er slettet. En pantobligasjon eller et skadesløsbrev slettes først når kvittering eller samtykke foreligger. Er det umulig eller svært vanskelig å få kvittering fordi långiveren er borte, kan registerføreren på hjemmelshaverens forlangende kunngjøre en oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg innen to måneder. Melder ingen seg, slettes heftelsen (§ 32 a). Den samme paragrafen gir adgang til å slette enhver heftelse som er over 20 år gammel og sannsynligvis opphørt, etter en slik oppfordring.
Slik sjekker du om heftelsen fra 1950 gjelder
Bestill utskrift av grunnboken og kopi av selve dokumentet. Les hvem som har retten, hva den gir rett til, og om dokumentet har en tidsgrense eller et vilkår. Se om det er tinglyst noe nyere om samme rett, for eksempel et samtykke til sletting eller en fornyet tinglysing.
Spør deretter dagens eier av den andre eiendommen om hun mener retten gjelder. Svaret kan avklare mye. Er retten i bruk, har du svaret. Er den ikke i bruk, kan samtykke til sletting være mulig å få. Gamle heftelser er ofte glemt av alle, og en skriftlig bekreftelse fra rettshaveren er verdt mye om du skal selge eller bygge.
Gunnar og de to heftelsene fra 1950
Gunnar Aas skal selge et hus. Meglerens utskrift av grunnboken viser to heftelser fra 1950. Den ene er en veirett for en nabo, Marit Strand, til å kjøre over tomta til eiendommen bak. Den andre er en pantobligasjon på 6 000 kroner til et sparebankkontor som ikke finnes lenger.
Veiretten har ingen tidsbegrensning og er ment å følge eiendommen. Den gjelder derfor fortsatt, og Marit bruker veien i dag. Gunnar kan ikke fjerne den uten hennes samtykke, men kan be om en omlegging etter servituttloven § 5 dersom han bærer kostnaden og løsningen ikke blir dårligere for Marit.
Pantobligasjonen er et annet tilfelle. Lånet er for lenge siden betalt, men banken er borte, og ingen kvittering finnes. Gunnar ber registerføreren kunngjøre en oppfordring etter § 32 a. Melder ingen seg innen to måneder, kan heftelsen slettes, og kjøperen slipper å lese om en pant ingen kan forklare.
Kort oppsummert
- En tinglyst heftelse fra 1950 gjelder som hovedregel fortsatt til den er slettet eller har opphørt, og alder alene fjerner den ikke.
- Er heftelsen ikke ment å vare for alltid, mister tinglysingen virkningen etter 30 år hvis den ikke er tinglyst på ny (tinglysingsloven § 28), men ikke når dokumentet lyder på en bestemt tid eller noens levetid, og en veirett eller byggebegrensning som skal følge eiendommen, rammes ikke.
- Retten kan ha utløpt etter sine egne vilkår, vært avtalt bort eller være så uten nytte at den kan avvikles etter servituttloven § 7.
- En gammel heftelse som sannsynligvis er opphørt, kan slettes etter en kunngjort oppfordring (§ 32 a).
- Skal du vite om en gammel heftelse gjelder fortsatt, les dokumentet og grunnboken og spør den som kan ha retten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.