Gir en deltidsjobb oppholdsrett som EØS-borger?
Ja, en deltidsjobb kan gi oppholdsrett som EØS-borger, så lenge arbeidet er reelt og ikke helt marginalt. Loven setter ingen nedre grense for antall timer. Navs veileder fra juni 2025 sier at arbeidsforhold under 10 timer i uken skal undersøkes nærmere, blant annet ut fra lønn, betalt ferie og lønn ved sykdom. Svart arbeid regnes ikke som reelt arbeidsforhold.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva loven sier om arbeidstakere
Vår forklaring — les paragrafene ordrett via lenkeneEn EØS-borger har oppholdsrett utover de første tre månedene så lenge hun er arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende. Det står i utlendingsloven § 112 første ledd bokstav a. Ordlyden sier ingenting om hvor mange timer du må jobbe, eller hvor mye du må tjene. Du trenger heller ikke vise at du har nok penger eller sykeforsikring, slik EØS-borgere som ikke jobber må.
Det som kreves, er at du faktisk er arbeidstaker. Navs veileder for vurdering av lovlig opphold for EØS-borgere sier at det må være et faktisk og reelt arbeidsforhold, og at det ikke finnes en absolutt nedre grense for omfanget av arbeidet.
Deltid og oppholdsrett for EØS-borgere: hva som teller
Når arbeidet er lite, gjør myndighetene en helhetsvurdering. Veilederen nevner at Nav-kontoret skal be om dokumentasjon når du jobber under 10 timer i uken. Det er ingen grense som avgjør saken, men et signal om at arbeidsforholdet skal undersøkes. Det legges blant annet vekt på:
- antall arbeidstimer per uke og lønnens størrelse
- om du har rett til betalt ferie
- om du har rett til fortsatt lønn ved sykdom
- om arbeidsavtalen er omfattet av en tariffavtale eller et regulativ
Det er ingen krav om at avtalen skal løpe over en bestemt tid. Vurderingen er om arbeidet er reelt. Få timer utelukker altså ikke oppholdsrett, hvis du faktisk arbeider, får lønn og er en del av virksomheten som en vanlig ansatt.
Dokumentasjon som viser at arbeidet er reelt
Veilederen nevner lønnsslipper, arbeidsavtale, skattemelding, kontoutskrifter og utskrift fra arbeidstakerregisteret som mulige bevis. Arbeidsavtalen bør inneholde det minstekravet arbeidsmiljøloven § 14-6 stiller: hvem partene er, arbeidsplass, stillingstittel, når arbeidet begynner, forventet varighet og lønn.
Skal du bo i Norge lenger enn tre måneder, må du registrere deg hos politiet innen tre måneder fra innreisen. Det står i utlendingsloven § 117. For arbeidstakere kan politiet kreve en bekreftelse fra arbeidsgiveren på at du er ansatt. Et registreringsbevis betyr likevel ikke at oppholdsretten er endelig fastslått. Utlendingsforskriften § 19-13a sier at oppholdsretten faller bort når vilkårene ikke lenger er til stede, uavhengig av om du har registreringsbevis.
Når arbeidet er for lite til å gi oppholdsrett
Er arbeidsforholdet så marginalt at du ikke regnes som arbeidstaker, er ikke alt tapt. Nav-veilederen sier at myndighetene da vurderer om du har oppholdsrett på et annet grunnlag, for eksempel som arbeidssøker. Arbeidssøkere har rett til å være i Norge i en periode mens de søker jobb, og kan være her lenger hvis de dokumenterer at de fortsatt søker og har en reell mulighet til å bli ansatt.
Et annet grunnlag er å ha nok egne midler til å forsørge deg selv, sammen med en sykeforsikring som dekker alle risikoer, jf. § 112 første ledd bokstav c. Forskriften § 19-13 sier at det ikke er fastsatt noe fast beløp for hva som er tilstrekkelig. Det tas hensyn til din personlige situasjon, blant annet om du forsørger familiemedlemmer.
Svart arbeid gir ikke grunnlag for oppholdsrett. Det samme gjelder tigging. I begge tilfeller mangler det et reelt arbeidsforhold.
to deltidsjobber i Fredrikstad
Katarzyna kommer fra Polen og begynner som renholder i Fredrikstad. Hun har skriftlig arbeidsavtale på 12 timer i uken, får utbetalt lønn til kontoen og har rett til betalt ferie og lønn ved sykdom. Hun registrerer seg hos politiet to måneder etter ankomst med en bekreftelse fra arbeidsgiveren. Selv om stillingen er liten, er arbeidsforholdet reelt og gir henne oppholdsrett.
Mihai kommer fra Romania og hjelper en bekjent i en butikk noen timer i uka. Han får kontanter, har ingen avtale og ingen lønnsslipp. Dette er svart arbeid. Det gir ikke oppholdsrett som arbeidstaker, og han må finne et annet grunnlag, for eksempel nok egne midler med sykeforsikring, eller få en ordentlig arbeidsavtale.
De første tre månedene og deltidsjobben
I de første tre månedene har du oppholdsrett etter utlendingsloven § 111 med gyldig pass eller ID-kort, så lenge du ikke blir en urimelig byrde for offentlige velferdsordninger. Du trenger ikke vise at deltidsjobben gir oppholdsrett i den perioden. Spørsmålet kommer når du skal registrere deg, og deretter hvis du søker om ytelser fra Nav.
Rettigheter når arbeidet er dokumentert
Nav-veilederen sier at en EØS-borger som har dokumentert lovlig opphold som arbeidstaker, har fulle rettigheter etter sosialtjenesteloven på lik linje med norske statsborgere. Tjener du så lite at du ikke kan forsørge deg selv, må du likevel kunne dokumentere at oppholdsgrunnlaget som arbeidstaker består. Lønnsslipper, arbeidsavtale, skattemelding og kontoutskrifter er det Nav ber om.
Kort oppsummert
- En deltidsjobb kan gi oppholdsrett som EØS-borger, som arbeidstaker etter § 112, hvis arbeidet er reelt og faktisk.
- Loven har ingen nedre grense for timer. Under 10 timer i uken skal Nav undersøke arbeidsforholdet nærmere.
- Lønn, betalt ferie, lønn ved sykdom og skriftlig avtale taler for at arbeidet er reelt.
- Svart arbeid gir ikke oppholdsrett. Du må i så fall ha et annet grunnlag, som arbeidssøking eller egne midler med sykeforsikring.
- Registreringsbeviset avgjør ikke alene. Faller vilkårene bort, faller også oppholdsretten bort.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.