Gir et åpent opplyst, men feil fradrag tilleggsskatt?
Har du gitt fullstendige opplysninger om faktum og bare tatt et rettslig standpunkt Skatteetaten ikke deler, foreligger det normalt ikke uriktige opplysninger. Tilleggsskatt krever uriktig eller ufullstendig opplysning, så et åpent opplyst fradrag gir derfor som regel ikke tilleggsskatt. Det er viktig at forklaringen faktisk er med i skattemeldingen. Skatteetaten kan likevel nekte fradraget og kreve skatten.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Åpent opplyst fradrag og tilleggsskatt: hva som må til
Skatteforvaltningsloven § 14-3 sier at tilleggsskatt ilegges den som gir uriktig eller ufullstendig opplysning til skattemyndighetene, eller unnlater å gi pliktig opplysning, når det kan føre til skattemessige fordeler. Kjernen er at det er gitt feil eller mangelfull informasjon.
Å ta feil om hva loven sier, er noe annet enn å gi feil opplysninger om hva som har skjedd. Hvis du har fortalt alt om virkeligheten, men tolket reglene annerledes enn Skatteetaten, har du ikke gitt uriktige opplysninger om faktum. Du har tatt et rettslig standpunkt.
Det er den forskjellen som gjør at et åpent opplyst fradrag normalt ikke gir tilleggsskatt. Loven sier det ikke uttrykkelig, så dette er en slutning av vilkåret om uriktig eller ufullstendig opplysning. Og det er normalt, ikke absolutt.
Hva «åpent opplyst» betyr
Åpent opplyst betyr at Skatteetaten ut fra skattemeldingen din kunne se hva fradraget gjelder og hva det bygger på. Du har med andre ord lagt kortene på bordet.
Skal du hevde et fradrag du er usikker på, kan du gjøre det tydelig i meldingen. Skattemeldingen har rom for kommentarer til de ulike postene, og du kan legge ved dokumentasjon. Beskriv hva utgiften er, hva den gjelder, og hvorfor du mener den kan trekkes fra.
Et fradrag som står alene uten forklaring, er ikke åpent opplyst, selv om beløpet er riktig. Skatteetaten får da ikke den informasjonen de trenger for å vurdere saken.
Har du plikt til å opplyse om forholdet etter § 8-1, må du ha gjort det. Plikten er å gi riktige og fullstendige opplysninger og opptre aktsomt og lojalt. Det går ut over det å skrive tall i en rubrikk.
Når det likevel kan bli tilleggsskatt
Grensen er ikke alltid skarp. Hvis du beskriver fradraget på en måte som ikke stemmer, er opplysningen uriktig. Fører du en privat utgift som en driftsutgift og kaller den noe annet enn den er, har du ikke bare tatt et rettslig standpunkt, du har gitt feil bilde av faktum.
Det samme gjelder om du utelater den delen av saken som gjør at fradraget blir tvilsomt. Å velge ut det som taler for deg, og la være å nevne det som taler imot, kan gjøre opplysningene ufullstendige.
Er fradraget åpenbart uten dekning i loven, og du burde forstått det, kan også det trekke i retning av at forholdet ikke er åpent og lojalt. Men da er det snarere spørsmål om grov uaktsomhet enn om at du tok et rettslig standpunkt.
Også i tvilstilfeller kan § 14-3 andre ledd hjelpe: tilleggsskatt ilegges ikke når forholdet må anses unnskyldelig. En vanskelig regel som du har tolket rimelig, kan stå seg på det grunnlaget.
Magnus og kursutgiftene
Magnus Moen tok et kurs i prosjektledelse til 6 800 kroner. Arbeidsgiveren dekket ikke noe. Han mener kurset er nødvendig for jobben og fører utgiften som fradrag, men er ikke sikker på at regelen gir ham rett til det.
Under fradraget skriver han en kort kommentar: «Kurs i prosjektledelse, tatt for å kunne beholde stillingen som prosjektleder. Arbeidsgiver har ikke dekket utgiften.» Han legger ved fakturaen og kursbeviset.
Skatteetaten er uenig. De mener kurset ikke gir fradrag, og fjerner det. Skatten av de 6 800 kronene må Magnus betale, med de rentene som følger. Men han får ikke tilleggsskatt, fordi han har gitt alle opplysninger om faktum. Uenigheten gjelder bare hvordan loven skal brukes.
Hadde Magnus ikke nevnt at han selv hadde valgt kurset og skrevet at arbeidsgiver hadde pålagt det, ville det vært en annen sak. Da er opplysningen om faktum uriktig.
Hva du kan gjøre hvis Skatteetaten er uenig
Du får forhåndsvarsel og har minst tre uker på å uttale deg hvis tilleggsskatt vurderes (§ 14-8). Vis til hva du skrev i skattemeldingen og hvilke dokumenter du la ved. Det er beviset ditt på at du var åpen.
Er du uenig i selve avslaget på fradraget, kan du klage. Du kan også velge å godta endringen, men likevel klage på tilleggsskatten. De to avgjørelsene er forskjellige.
Har du fått avslag på samme fradrag tidligere, er det vanskeligere å vise til at du handlet i god tro neste gang.
Hvordan du bør formulere deg
Det beste du kan gjøre er å være åpen om det du er usikker på. Skriv hva utgiften gjelder, når den oppstod, hvem som har pålagt eller dekket den, og hvilken regel du mener gir fradrag. Du trenger ikke skrive en juridisk begrunnelse, men en kort forklaring gjør at Skatteetaten ser at du ikke skjuler noe.
Unngå formuleringer som får fradraget til å se ut som noe annet enn det er. Bruker du en post som passer dårlig, for eksempel fordi den ligger nærmest, kan det gi inntrykk av at du forsøker å skjule hva utgiften egentlig er.
Er du i tvil om fradraget er lovlig, kan du i tillegg undersøke om det finnes en veiledning fra Skatteetaten om akkurat dette. Er den tydelig, vil du ha vanskeligere for å vise at du var i god tro hvis du går mot den.
Kort oppsummert
- Tilleggsskatt krever uriktig eller ufullstendig opplysning. Et åpent opplyst fradrag er normalt ikke det, selv om Skatteetaten er uenig i fradraget.
- Du må gi alle opplysninger om faktum og forklare hva fradraget bygger på.
- Gir du et feil bilde av hva utgiften er, eller utelater du det som gjør den tvilsom, kan det bli tilleggsskatt.
- Skatten må du betale uansett om fradraget blir nektet.
- Er forholdet unnskyldelig, ilegges ikke tilleggsskatt. Du kan uttale deg og klage.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.