Må jeg gi tilbake forlovelsesringen når forlovelsen blir brutt?

Hva betyr bristende forutsetninger her?

Læren om bristende forutsetninger går ut på at en avtale eller en disposisjon kan settes til side eller justeres når en forutsetning som begge forsto var sentral, ikke slår til. Når en ring gis ved et frieri, er det naturlig å forstå det slik at ringen er gitt fordi dere skal gifte dere. Skjer ikke ekteskapet, har forutsetningen falt bort.

Det er likevel ikke slik at ringen automatisk går tilbake. Domstolene gjør en helhetsvurdering. Momenter som kan telle:

• hvem som brøt forlovelsen, og hvorfor
• hvor lenge dere var forlovet, og hvor langt planleggingen av bryllupet hadde kommet
• hvor verdifull ringen er i forhold til giverens økonomi
• om ringen ble gitt som en gave eller som et familiesmykke som skulle gå videre
• om dere snakket om hva som skulle skje med ringen

Vurderingen er skjønnsmessig, og utfallet kan variere. Det finnes ikke en fast regel som sier at den som avslutter forlovelsen mister ringen, eller at ringen alltid skal tilbake til giveren.

Hvem har best utgangspunkt i en strid?

Mottakeren som har ringen, har besittelsen, og det er giveren som må kreve den. Giveren må vise at det var ekteskapet som var forutsetningen (hvordan bevis vurderes mellom to som har vært sammen, er forklart i lån eller gave og bevisbyrde), og at denne forutsetningen er falt bort. Det er som regel enkelt å vise at ringen ble gitt i forbindelse med et frieri. Det vanskelige er å vise at giveren har rimelig grunn til å få den tilbake, og at det ikke er urimelig overfor mottakeren.

En ring som er verdifull og knyttet til en kort forlovelse, gir giveren et bedre utgangspunkt enn en billig ring etter mange år sammen. Er det mottakeren som har brutt forlovelsen, kan det veie tyngre for giveren enn om giveren selv avsluttet.

Hva hvis dere har gått fra hverandre i minnelighet?

Mange løser dette uten rettssak. Er dere enige om at forlovelsen er over, kan dere avtale at ringen leveres tilbake, selges, eller at mottakeren beholder den. Slik avtale er bindende, og det er ofte best å få den skriftlig, for eksempel i en kort melding der begge bekrefter hva som er avtalt.

Blir dere ikke enige, og beløpet er av en viss størrelse, kan saken bringes inn for forliksrådet. Utsiktene må vurderes mot kostnadene. For en ring til noen tusen kroner er det sjelden verdt en rettssak.

Hva hvis mottakeren har solgt eller mistet ringen?

Er ringen solgt eller borte, kan et krav om tilbakelevering ikke oppfylles som det er. Da kan giveren i stedet kreve verdien, men bare hvis giveren i det hele tatt har et krav på ringen. Verdien regnes ut fra hva ringen var verdt da forlovelsen ble brutt, ikke fra kjøpesummen alene. En ring som er kjøpt for 38 000 kroner og brukt i et halvt år, kan ha en lavere markedsverdi.

Det er lurt å ta opp kravet skriftlig så tidlig som mulig, slik at det er dokumentert at du ba om ringen før den eventuelt ble solgt eller byttet bort.

Hvis ringen er et arvesmykke eller gitt av familien

En ring som kommer fra giverens familie, er et eget tilfelle. Da kan det være ekstra tungtveiende at den var ment å gå videre i slekten. Mer om forlovelsen som sådan står i forskjellen på vigsel og forlovelse.

Har dere derimot giftet dere og senere skilt dere, er det andre regler som gjelder for ringen. Da kommer spørsmålet inn under reglene om deling av formue ved skilsmisse.

Kort oppsummert

• Ingen lov regulerer hva som skjer med forlovelsesringen når forlovelsen blir brutt.
• Spørsmålet om forlovelsesring tilbake avgjøres etter læren om bristende forutsetninger: ble ringen gitt fordi dere skulle gifte dere?
• Utfallet avhenger av en helhetsvurdering, og det finnes ingen fast regel om hvem som beholder ringen.
• En kort forlovelse, en dyr ring og at mottakeren selv avsluttet gir giveren det beste utgangspunktet.
• En skriftlig avtale mellom dere er det enkleste og sikreste.