Hovedregelen: en gave, skattefritt
Gir du bort aksjene i selskapet ditt helt vederlagsfritt til barnet ditt, er dette skattemessig en gave. Som tidligere artikler i denne serien har vært inne på, har Norge ikke lenger gave- eller arveavgift, og selve gaveoverføringen utløser derfor ingen egen avgift, uansett hvor stor verdien er. For denne gaven gjelder, som ellers, kontinuitetsprinsippet: barnet overtar din opprinnelige inngangsverdi og ditt opparbeidede skjermingsgrunnlag på aksjene, i stedet for å få en ny, oppdatert inngangsverdi basert på dagens markedsverdi. Den latente gevinsten flyttes altså med over til barnet, og kommer først til beskatning den dagen barnet selv en gang selger aksjene videre.
Så langt er dette identisk med det som gjelder for enhver gaveoverføring av aksjer til et barn, uavhengig av om barnet jobber i selskapet eller ikke. Er det da noen forskjell i det hele tatt fordi barnet også er ansatt der?
Nyansen: når en «gave» i realiteten er betaling for arbeid
Her kommer den vesentlige nyansen. Hovedregelen om skattefri gave forutsetter at overføringen faktisk er en gave — det vil si en formuesoverføring som skjer i kraft av familierelasjonen mellom deg og barnet ditt, ikke som en motytelse for noe barnet har gjort eller skal gjøre. Fremstår «gaven» i realiteten som et vederlag for barnets arbeidsinnsats i selskapet — for eksempel fordi den er eksplisitt knyttet til en bonusordning, et resultatmål barnet har oppnådd, eller gis som en direkte takk for en konkret arbeidsprestasjon, i stedet for som en ren formuesoverføring begrunnet i familierelasjonen — kan skatteetaten i prinsippet vurdere hele eller deler av overføringen som skattepliktig arbeidsvederlag, med de konsekvensene det innebærer: beskatning som lønn hos barnet, og arbeidsgiveravgift for selskapet.
Det er viktig å understreke at dette ikke er ment å skremme bort helt ordinære familieoverdragelser. Det store flertallet av tilfeller der en forelder gir selskapet videre til et barn som allerede jobber der, er akkurat det det fremstår som — en naturlig avslutning på et generasjonsskifte som har modnet gjennom mange år, der barnets arbeidsinnsats i selskapet er en del av bakgrunnen for at nettopp dette barnet overtar, men ikke i seg selv en betaling barnet mottar for jobben som er gjort. Risikoen for at overføringen blir sett annerledes på, øker først når selve konstruksjonen eller tidspunktet for gaven fremstår som tett og direkte koblet til en konkret arbeidsprestasjon eller et avtalt resultatmål, fremfor å være begrunnet i familieforholdet og et naturlig eierskifte over tid.
Hva bør du gjøre for å redusere denne risikoen?
Det viktigste rådet er å sørge for at overføringen fremstår, og faktisk er, begrunnet i familierelasjonen og et generasjonsskifte — ikke i en konkret arbeidsprestasjon. Dette handler dels om timing (unngå å knytte gaven direkte opp mot en bestemt bonusperiode eller et konkret resultatmål barnet nettopp har levert på), og dels om dokumentasjon (det bør fremgå klart, for eksempel i styreprotokoll, gavebrev eller lignende, at overføringen er et generasjonsskifte begrunnet i familieforholdet). Barnets lønn for det ordinære arbeidet i selskapet bør for øvrig fortsette å følge en vanlig, markedsmessig lønnsfastsettelse, uavhengig av det pågående eller planlagte generasjonsskiftet — å blande disse to tingene sammen er nettopp det som kan skape uklarhet om hva gaven egentlig er en motytelse for.
Et eksempel: Bjørn og datteren Ida
Bjørn eier et transportselskap og har en datter, Ida, som har jobbet der i tolv år, de siste fem som daglig leder. Bjørn er nå 68 år og ønsker å gi selskapet videre til Ida vederlagsfritt, som en naturlig avslutning på en prosess der Ida gradvis har overtatt mer og mer av ansvaret. Overføringen skjer gjennom et formelt gavebrev som tydelig viser til at dette er et generasjonsskifte, uavhengig av Idas løpende lønn som daglig leder, som for øvrig følger en helt ordinær, markedsmessig fastsatt lønn i tråd med stillingen hennes. Her er det lite som tilsier at overføringen skulle bli vurdert som noe annet enn en skattefri gave med kontinuitet — bildet som tegner seg, er nettopp et generasjonsskifte, ikke en betaling for en konkret arbeidsinnsats.
Sammenlign dette med en tenkt situasjon der en forelder, rett etter at et barn har levert et spesielt godt resultat eller landet en stor kontrakt, gir bort en betydelig eierandel eksplisitt begrunnet i nettopp denne prestasjonen. I et slikt tilfelle vil koblingen mellom «gaven» og arbeidsinnsatsen være langt tydeligere, og risikoen for at deler av overføringen i realiteten vurderes som arbeidsvederlag, er større.
Kort oppsummert - Å gi bort selskapet vederlagsfritt til et barn er som hovedregel en skattefri gave, med kontinuitetsprinsipp for barnets overtatte inngangsverdi. - Norge har ingen gave- eller arveavgift, så selve overføringen utløser ikke egen avgift. - Fremstår overføringen i realiteten som betaling for barnets arbeidsinnsats, kan den i prinsippet vurderes som skattepliktig arbeidsvederlag i stedet for gave. - Risikoen øker når gaven er tett koblet til en konkret arbeidsprestasjon eller et resultatmål, fremfor begrunnet i familierelasjonen. - Sørg for tydelig dokumentasjon på at overføringen er et generasjonsskifte, og hold barnets ordinære lønn adskilt fra selve eierskiftet.