Ingen gaveavgift — men ikke skattefritt av den grunn
Det første Tone bør vite, er at Norge ikke har noen generell arve- eller gaveavgift. Denne avgiften ble avviklet for en del år siden, og gjelder ikke lenger — verken for gaver mellom foreldre og barn eller for arv generelt. Det betyr at Tone i utgangspunktet kan gi bort aksjer til barna sine uten at det utløser noen egen avgift beregnet av gavens verdi, slik det gjorde tidligere.
Det betyr derimot ikke at overføringen er fullstendig skattemessig konsekvensfri. Det som i stedet gjelder, er det såkalte kontinuitetsprinsippet: når Tone gir bort aksjer, overtar barna hennes ikke bare selve aksjene, men også hennes skattemessige posisjoner knyttet til dem — nærmere bestemt inngangsverdien (det Tone opprinnelig har «kostet» aksjene, skattemessig sett) og skjermingsgrunnlaget (som har betydning for hvor mye fremtidig avkastning som kan tas ut skattefritt som såkalt skjermingsfradrag). Barna trer med andre ord inn i akkurat den skattemessige posisjonen Tone selv hadde, i stedet for å starte med en helt ny, oppdatert inngangsverdi tilsvarende aksjenes verdi på gavetidspunktet.
Hva betyr dette i praksis?
Konsekvensen av kontinuitetsprinsippet er at en eventuell fremtidig gevinst, dersom barna på et senere tidspunkt selger aksjene, beregnes med utgangspunkt i Tones opprinnelige inngangsverdi — ikke verdien aksjene hadde da de mottok dem i gave. Har Tone for eksempel en gang investert 500 000 kroner for å etablere selskapet, og aksjene er verdt 6 000 000 kroner den dagen hun gir dem videre til barna, er det fortsatt de opprinnelige 500 000 kronene som utgjør inngangsverdien barna overtar. Selger et av barna aksjene sine noen år senere for, la oss si, 7 000 000 kroner for sin andel, vil gevinstberegningen ta utgangspunkt i den lave, opprinnelige inngangsverdien, ikke verdien på gavetidspunktet — noe som betyr at en større del av salgssummen kan bli gevinstbeskattet enn hvis barna hadde fått en helt ny inngangsverdi tilsvarende markedsverdien da de mottok gaven.
Hvem betaler formuesskatt etter overføringen?
Dette er kanskje det viktigste poenget for Tone å ta med seg fra et formuesskatteperspektiv: etter at overføringen er gjennomført, er det barna — ikke Tone — som er formuesskattepliktige for de aksjene de har mottatt. Aksjene inngår fra da av i deres egen formue, verdsatt etter de samme reglene vi har gått gjennom tidligere i denne artikkelserien (skattemessig formuesverdi, med 20 prosent verdsettelsesrabatt), og det er barnas eget bunnfradrag og egne satser som gjelder for denne delen av formuen deres, ikke Tones.
For en familie der foreldrene har en formue godt over bunnfradraget, mens barna i utgangspunktet har lite eller ingen egen formue, kan en slik overføring i praksis redusere den samlede formuesskatten familien betaler, rett og slett fordi verdien nå er fordelt på flere personer, hver med sitt eget bunnfradrag på 1 900 000 kroner, i stedet for å være konsentrert hos én eier. Dette er ikke en «smutthull»-effekt, men en direkte konsekvens av at formuesskatt beregnes per person, og at eierskap som reelt er overført til en annen person, formuesbeskattes hos den nye eieren.
Et viktig forbehold: må være en reell overføring
Det er avgjørende at overføringen faktisk er reell, og ikke bare et formelt grep der Tone i praksis fortsatt kontrollerer aksjene fullt ut — for eksempel gjennom skjulte avtaler om at hun fortsatt skal ta alle beslutninger, motta all avkastning, eller få aksjene tilbake ved behov. Er gaven reell — barna får faktisk rådighet over aksjene, mottar eventuelt fremtidig utbytte selv, og kan i prinsippet disponere over eierandelen som de selv ønsker — legges overføringen til grunn skattemessig slik den fremstår. Er den derimot bare et formelt skinn uten reelt innhold, risikerer man at skattemyndighetene ser gjennom arrangementet og fortsatt legger til grunn at det er giveren, ikke mottakeren, som reelt sett eier og kontrollerer aksjene.
Andre praktiske hensyn for Tone
Utover de rent skattemessige sidene, er det verdt for Tone å tenke gjennom en del praktiske spørsmål før hun gjennomfører en slik overføring: ønsker hun fortsatt å ha kontroll og innflytelse over selskapet gjennom stemmerett, selv om hun overfører den økonomiske eierandelen? Ønsker hun å overføre like store andeler til begge barna, eller er det andre hensyn — som hvem som faktisk jobber i eller ønsker å drive selskapet videre — som bør spille inn i fordelingen? Slike spørsmål har ikke noe generelt riktig svar, og bør avklares grundig, gjerne med bistand fra en rådgiver med erfaring fra generasjonsskifter i familiebedrifter, parallelt med at de mer tekniske skattespørsmålene avklares.
Gradvis overføring over flere år
Mange som planlegger et generasjonsskifte, velger å overføre aksjer gradvis over flere år, i stedet for å gi bort hele eierandelen på én gang. En slik gradvis tilnærming kan ha flere fordeler utover det rent følelsesmessige ved å trappe ned eierskapet i eget tempo. Fordi formuesskatt beregnes årlig og per person, kan en trinnvis overføring gjøre det enklere å planlegge for hvordan den samlede formuen — og dermed den samlede formuesskatten — fordeler seg mellom Tone og barna hennes år for år, fremfor at hele verdien flyttes i ett sprang. Det gir også barna tid til å bli kjent med både eierrollen og eventuelt styrearbeid gradvis, i stedet for å bli kastet inn i et fullt eierskap fra den ene dagen til den andre.
Formalitetene rundt selve overføringen
Det er også verdt å nevne at en aksjeoverføring, selv når den skjer som gave mellom foreldre og barn, må gjennomføres formelt riktig for å bli lagt til grunn — dette innebærer normalt oppdatering av aksjeeierboken i selskapet, melding til aksjonærregisteret, og at overføringen faktisk gjenspeiles i de offisielle eierregistrene, ikke bare avtales muntlig i familien. Mangelfull dokumentasjon kan skape uklarhet både om når overføringen reelt fant sted, og om hvem som fra det tidspunktet faktisk er rette skattesubjekt for aksjene — noe som i verste fall kan komplisere både formuesskatteberegningen og en eventuell senere gevinstberegning ved salg. Å sørge for at regnskapsfører eller advokat bistår med riktig dokumentasjon fra starten av, er derfor et lite, men viktig praktisk grep for at overføringen skal fungere som tiltenkt, både i dag og i årene fremover.
Kort oppsummert - Norge har ingen arve- eller gaveavgift — å gi bort aksjer til barna utløser ikke noen egen avgift på gavens verdi. - Kontinuitetsprinsippet gjelder: barna overtar din opprinnelige inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, ikke en ny verdi tilsvarende gavetidspunktet. - Etter overføringen er det barna, ikke deg, som er formuesskattepliktige for de overførte aksjene. - Overføringen må være reell — ikke bare et formelt grep der du i praksis fortsatt kontrollerer aksjene — for å bli lagt til grunn skattemessig.