Kan jeg gi avkall på arv bare til fordel for en bestemt søster?

Avkall på arv til fordel for en søster virker ikke slik

Når du gir avkall på arv, har loven en fast fordelingsregel. Arven fordeles som om du var død før arvelateren. Det står i arveloven § 74, og regelen gjelder både helt og delvis avkall.

Du har ingen mulighet til å peke ut en mottaker. Det er arvereglene som avgjør hvem som trer i ditt sted, ikke du. Det betyr at et avkall «til fordel for søsteren din» ikke virker slik mange tror.

Hvem får delen din?

Spørsmålet kommer ofte opp i en familie der ett søsken sliter økonomisk, og de andre vil hjelpe. Da er det lett å tenke at det må gå an å «gi sin del til henne». Loven gir ikke en slik mulighet i avkallet, men den stenger heller ikke for gaver.

Det avhenger av om du selv har barn.

Har du barn, går delen din til dem. Etter arveloven § 4 går et barns del av arven til barnets livsarvinger med lik andel på hver gren, når barnet er dødt. Det er den samme regelen som brukes når avkallet er gitt, fordi arvingen da regnes som død. Søsteren din får ingenting ekstra.

Har du ingen barn, går delen til de andre barna eller deres livsarvinger. Da deles den likt mellom dem som ellers ville arvet. Søsteren din får noe mer, men det gjør også de andre søsknene dine.

Skal du ha full kontroll over hvem som får, må du velge en annen vei.

Slik kan du likevel hjelpe én bestemt søster

Du kan ta imot arven og gi den videre. Du kan la boet fordele arven slik loven sier, og deretter gi hele eller deler av din del til søsteren din som gave. Da er det du som eier pengene fram til gaven, og du kan gi dem til hvem du vil. Gaven er din egen handling, og du bestemmer selv hvor mye du gir.

Dere kan også bli enige om en annen fordeling. Er alle arvingene enige, kan de dele boet annerledes enn loven tilsier. Én kan få mer, en annen mindre. Slike avtaler krever at alle samtykker, og de er et valg dere tar sammen.

Arvelateren kan selv ordne det. Gir du avkall mens arvelateren lever, kan arvelateren selv skrive testament og gi søsteren din mer. Det må skje innenfor reglene om pliktdel, som sikrer livsarvingene to tredeler av formuen (§ 50), begrenset til 15 ganger grunnbeløpet for hvert barn. Avkall kombinert med et testament kan altså gi et mer treffsikkert resultat, men valget er arvelaterens.

Det du ikke kan gjøre, er å selge eller pantsette arven til søsteren din før dødsfallet. Avtaler om fremtidig arv er ugyldige (§ 73).

Hva med pliktdelen og testament?

Er arvelateren fortsatt i live, er det flere veier. Foreldre kan i testament gi én av dem mer enn de andre, men barna har en pliktdelsarv som sikrer dem to tredeler av formuen. Pliktdelen er aldri større enn 15 ganger folketrygdens grunnbeløp for hvert barn. Med dagens grunnbeløp på 136 549 kroner er det 2 048 235 kroner. Foreldrene kan altså ikke ta fra et søsken pliktdelen bare for å hjelpe et annet. Et søsken kan derimot gi avkall på sin egen pliktdel, og da blir arven fordelt som om han eller hun var død.

Tenk deg godt om før du velger

Et avkall er en alvorlig beslutning, fordi arven går i en retning du ikke styrer. Er hovedmålet å hjelpe én bestemt person, er det som oftest bedre å ta imot arven og gi den som gave. Les i artikkelen om å angre et arveavkall hva som gjelder dersom du senere ombestemmer deg.

Gir du bort penger du har arvet, er det en vanlig gave fra deg. Les mer om gaver og arv i artikkelen om forskjellen på gave og forskudd på arv.

Kort oppsummert

• Du kan ikke gi avkall på arv til fordel for en bestemt søster. Arven fordeles som om du var død.
• Har du barn, arver de din del. Har du ikke det, deles delen mellom de andre arvingene.
• Vil du hjelpe én bestemt person, kan du ta imot arven og gi den videre, eller alle arvingene kan bli enige om en annen fordeling.
• Du kan ikke selge eller pantsette arv før dødsfallet.