Gavebrev for aksjer – hva må dokumentet inneholde for å stå seg?
Et gavebrev aksjer bør inneholde mer enn bare hvem som får hva, for uten riktige forbehold kan gaven skape problemer Marek aldri så for seg da han signerte. Marek vil gi 40 prosent av aksjene i familiens transportfirma til datteren som har jobbet der i åtte år, mens han fortsatt sitter med resten og vil beholde stemmerett på deler av det han gir bort. To andre barn står utenfor selskapet og har ikke fått noe ennå.
Et gavebrev aksjer bør si om gaven er forskudd på arv, eller ikke
Gavebrevet bør si uttrykkelig om gaven regnes som forskudd på arv, eller om den gis helt uavhengig av det senere arveoppgjøret. Sier ikke dokumentet noe om det, kan de to andre barna senere hevde at datteren har fått mer enn sin del, og at det skal trekkes fra i det de selv arver den dagen Marek dør. Dette kalles avkortning, at verdien av gaven regnes inn og trekkes fra i mottakerens senere arv, slik at søsknene samlet sett stilles likt. Vil Marek at gaven skal komme datteren til gode utover det de andre barna til slutt får, må også det stå presist, ellers legger loven den vanlige hovedregelen til grunn. Kan jeg gi bort aksjer til barna mine? går nærmere inn på hovedreglene for denne typen gaver. Marek bør også tenke gjennom hva han vil med de to andre barna som ikke jobber i firmaet. Skal de på et tidspunkt få en tilsvarende verdi i annen form, eller er tanken at nettopp aksjene skal forbeholdes den som faktisk driver virksomheten videre, mot at søsknene kompenseres på andre måter når boet en dag gjøres opp.
Vilkår om stemmerett eller utbytte må stå i selve gavebrevet
Vilkår om at Marek beholder stemmerett eller rett til utbytte på de bortgitte aksjene, må stå skriftlig i selve gavebrevet, ikke bare avtales muntlig med datteren over kjøkkenbordet. En vanlig løsning er at Marek beholder stemmeretten på de overførte aksjene så lenge han lever, mens datteren formelt eier dem og har rett til utbyttet fra dem, slik at hun får den økonomiske gevinsten uten at Marek samtidig mister kontrollen i selskapet før han selv er klar for det. Slike forbehold bør formuleres presist nok til at styret og de øvrige aksjonærene forstår nøyaktig hva som gjelder, uten å måtte tolke seg fram til det. Ønsker Marek i stedet å trappe ned kontrollen gradvis, kan gavebrevet fastsette at stemmeretten overføres til datteren etter en bestemt dato eller når hun har nådd en avtalt milepæl i driften, i stedet for at alt overføres på én gang.
Selskapet må oppdatere aksjeeierboken før overføringen er gyldig
Selskapet må oppdatere aksjeeierboken før overføringen er gyldig overfor selskapet selv, ikke bare overfor Marek og datteren personlig. En aksjeeierbok som ikke er oppdatert, kan skape reell tvil om hvem som faktisk har rett til å møte og stemme på generalforsamlingen, særlig hvis Marek dør før noen har husket å ordne formalitetene. Dette er en enkel, praktisk oppgave som likevel ofte glemmes fordi den ikke føles like viktig som selve gavebrevet, men uten den riktige registreringen kan selskapet i praksis behandle feil person som eier. Innkallingen til neste generalforsamling bør fra da av sendes til datteren, ikke til Marek alene, og styret bør be om å få se det signerte gavebrevet før aksjeeierboken faktisk endres, slik at overføringen ikke bare bygger på en muntlig beskjed fra Marek selv.
Uklare gavebrev ender ofte som en pliktdelstvist år senere
Uklare gavebrev ender ofte som en pliktdelstvist mellom søsknene år senere, gjerne først etter at Marek selv ikke lenger kan svare på hva han egentlig mente. Kan jeg testamentere aksjene til det barnet som driver bedriften? beskriver grensene loven setter for hvor mye ett barn kan tilgodeses, og de samme prinsippene gjelder når verdier gis bort mens giveren fortsatt lever. Marek bør derfor se gavebrevet som én del av en samlet plan for hvordan alle tre barna til slutt stilles likt, ikke som et isolert dokument om denne ene overføringen alene. Har han allerede skrevet et testament, bør gavebrevet og testamentet leses i sammenheng, slik at de to dokumentene ikke motsier hverandre om hva som var meningen med fordelingen mellom barna.
Verdsettelsestidspunktet skaper oftest mest strid, ikke selve avkortningsprinsippet
I praksis er det verdsettelsen av aksjene på gavetidspunktet som oftest skaper mest strid i etterkant, ikke selve prinsippet om at gaven skal avkortes. Er transportfirmaet verdt vesentlig mer den dagen Marek dør enn da gaven ble gitt, kan søsknene mene at det er verdien på dødstidspunktet som burde vært lagt til grunn, mens datteren naturlig nok peker på verdien den dagen hun faktisk mottok aksjene. Gavebrevet bør derfor selv fastsette hvilket tidspunkt og hvilken metode som skal brukes hvis avkortningen faktisk skal beregnes, i stedet for å overlate spørsmålet til søsknene å tolke etterpå. Et par timer med en advokat som kjenner både selskapsrett og arverett, koster langt mindre enn å la denne uklarheten stå åpen fram til boet en dag skal gjøres opp.
Kort oppsummert
Et gavebrev aksjer bør si uttrykkelig om gaven er forskudd på arv, slik at avkortning gjøres riktig senere. Forbehold om stemmerett eller utbytte må stå skriftlig i gavebrevet, ikke avtales muntlig. Aksjeeierboken må oppdateres før overføringen er gyldig overfor selskapet. Uklare gavebrev er en vanlig kilde til pliktdelstvist mellom søsken år senere, og bør derfor ses i sammenheng med resten av arveplanleggingen.