Er fysisk avstraffelse nok til at barnevernet overtar omsorgen?
All fysisk avstraffelse av barn er forbudt, også en lett klaps som ledd i oppdragelsen. Fysisk avstraffelse fører likevel ikke automatisk til omsorgsovertakelse. Det kan bli aktuelt når volden er gjentatt eller grov og regnes som mishandling, og barnet ikke kan beskyttes med hjelpetiltak eller andre tiltak. Ved én enkelt episode er det vanlige utfallet en undersøkelse og hjelp til å endre oppdragelsen.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Forbudet mot vold i oppdragelsen
Barnelova § 30 tredje ledd sier at barnet ikke må bli utsatt for vold, heller ikke når volden brukes som ledd i oppdragelsen. Bruk av vold og skremmende eller plagsom framferd overfor barnet er forbudt.
Forbudet gjelder all fysisk avstraffelse: slag på baken, lugging, klyp, dytting, å holde barnet hardt fast for å straffe det, og ørefik. Det spiller ingen rolle om det skjer sjelden eller om foreldrene mener det er vanlig i kulturen de kommer fra. Les mer om vold i oppdragelsen etter barnelova.
At noe er forbudt, betyr likevel ikke at det alltid gir grunnlag for å flytte barnet. Det er to ulike spørsmål.
Når fysisk avstraffelse og omsorgsovertakelse henger sammen
Barnevernsloven § 5-1 bokstav c gir grunnlag for omsorgsovertakelse når barnet «blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet». Ordet mishandlet peker mot vold som er grov, gjentatt eller del av et mønster av frykt og kontroll.
Nemnda ser blant annet på:
- hvor ofte volden har skjedd, og over hvor lang tid
- hvor alvorlig den har vært, og om barnet er skadet
- om barnet er redd for foreldrene eller for å komme hjem
- om foreldrene erkjenner at volden er galt, og om de vil endre seg
- om den andre forelderen beskytter barnet
Også her gjelder kravet om at mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold. Det må være nødvendig å flytte barnet for å beskytte det.
Vold kan i tillegg være straffbart. En kroppskrenkelse straffes etter straffeloven § 271. Alvorlig eller gjentatt mishandling av noen i husstanden er straffbart etter straffeloven § 282. Barnevernet kan anmelde forholdet til politiet, se når barnevernet anmelder vold mot barn. Straffesaken og barnevernssaken går hver for seg.
Når fysisk inngripen ikke er avstraffelse
Forbudet gjelder vold og skremmende behandling. Det er ikke forbudt å gripe inn fysisk for å hindre at barnet skader seg selv eller andre. Du kan holde fast en treåring som løper mot en trafikkert vei, eller skille to søsken som slåss.
Grensen går ved formålet og måten det skjer på. Å holde barnet fast for å beskytte det er noe annet enn å klype, slå eller riste det for å straffe eller skremme. Bruker du mer makt enn nødvendig, eller fortsetter etter at faren er over, kan det bli vold.
For barnevernet er det også et poeng hvordan barnet opplever situasjonen. Et barn som er redd for at foreldrene skal bli sinte og ta tak i det, kan ha det vanskelig selv om ingen har slått.
Hva barnevernet gjør etter en melding om slag
En melding om at et barn blir slått, blir tatt alvorlig. Barnevernstjenesten vil normalt starte en undersøkelse. Den kan kreve å få snakke med barnet alene, og barnet har rett til å uttale seg uten at foreldrene får vite om samtalen på forhånd.
Er det mistanke om mishandling, kan lederen i barnevernstjenesten vedta at barnet skal bringes til sykehus eller lege for en kort medisinsk undersøkelse. I noen saker avhører politiet barnet på et statens barnehus.
Er det fare for at barnet blir vesentlig skadelidende hvis det blir værende hjemme, kan barnevernstjenesten treffe akuttvedtak og flytte barnet straks. Det skjer når volden er alvorlig eller barnet er redd for å dra hjem.
Hjelpetiltak i stedet for omsorgsovertakelse
Når volden har vært lettere eller sjelden, og foreldrene vil endre seg, er det vanlige utfallet hjelpetiltak. Det kan være foreldreveiledning med vekt på grensesetting uten vold, eller program for foreldre til barn med utfordrende atferd.
Sier foreldrene nei, kan nemnda pålegge omsorgsendrende hjelpetiltak i hjemmet etter § 3-4. Den kan også vedta tilsyn i hjemmet. Pålegg kan rettes både mot forelderen barnet bor hos og mot en forelder som har samvær.
Agnieszka, Dariusz og sønnen Kacper
Kacper er ni år. Han forteller helsesykepleieren at pappa slår ham på baken med flat hånd når han ikke gjør leksene. Skolen melder bekymring.
Barnevernstjenesten snakker med Kacper på skolen. Han sier at det har skjedd «noen ganger», at han ikke er redd for å dra hjem, og at mamma sier at pappa ikke skal gjøre det. Dariusz innrømmer det i samtale med barnevernstjenesten og sier at han selv ble oppdratt slik.
Barnevernstjenesten forklarer at det er forbudt i Norge, og tilbyr foreldreveiledning hver uke i tolv uker. Dariusz og Agnieszka takker ja. Etter tre måneder forteller Kacper at det ikke har skjedd igjen. Saken blir avsluttet. Det var aldri aktuelt med omsorgsovertakelse.
Hadde Kacper hatt blåmerker flere ganger, vært redd for å dra hjem og Dariusz nektet å endre seg, ville vurderingen vært en annen. Da kunne både akuttvedtak og begjæring om omsorgsovertakelse blitt aktuelt.
Kort oppsummert
- All fysisk avstraffelse av barn er forbudt etter barnelova § 30.
- Fysisk avstraffelse og omsorgsovertakelse: det kreves mishandling eller alvorlig vold, og at barnet ikke kan beskyttes på annen måte.
- Ved én episode er undersøkelse og foreldreveiledning det vanlige utfallet.
- Alvorlig eller gjentatt vold kan i tillegg være straffbart og bli anmeldt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.