Funnet en skadet fugl eller et viltunge: dette sier reglene
Er en fugl eller et dyr åpenbart skadet eller hjelpeløst, har du plikt til å hjelpe så langt det er mulig, også når det er et vilt dyr (dyrevelferdsloven § 4). En frisk viltunge skal du derimot la ligge, fordi det er forbudt å holde vilt i fangenskap uten tillatelse. Kan du ikke hjelpe, ring kommunen, en veterinær eller politiet. Er det åpenbart at dyret ikke kan bli friskt, kan du avlive det raskt og forsvarlig.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Funnet viltunge og skadet fugl: hjelpeplikten
Dyrevelferdsloven gjelder pattedyr, fugler, krypdyr, amfibier og fisk (§ 2), også ville. Etter § 4 skal enhver som påtreffer et dyr som «åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst», så langt mulig hjelpe det. Det kan være en fugl som har fløyet på en vindusrute, en ung fugl med brukket vinge eller en hare som er påkjørt.
Ordet «åpenbart» er viktig. Plikten gjelder ikke dyr som bare ser ut til å være alene. Mange ville unger blir liggende i ro mens foreldrene er på næringssøk, og da er det ofte riktig å la dem være. Ser dyret derimot skadet ut, er det blødende, har brukne lemmer, ligger på siden uten å bevege seg eller er angrepet av en katt, regnes det som åpenbart skadet.
Friske viltunger: la dem ligge
Det er forbudt å holde vilt i fangenskap, med mindre loven gir adgang til det (viltressursloven § 49). Vilt er blant annet naturlig viltlevende pattedyr og fugler, og loven definerer det slik (§ 3). Naturmangfoldloven § 15 sier dessuten at uttak av viltlevende dyr skal følge av lov eller vedtak.
Det betyr at du ikke kan ta med en frisk fugleunge eller en rådyrkalv hjem, selv om du mener det er godt ment. Ei heller kan du gi den videre til andre. Å holde dyret hjemme blir i praksis ulovlig oppdrett av vilt. Vanlig råd fra dem som arbeider med vilt er å vente og følge med på avstand. Er ungen fortsatt alene etter lang tid, eller ser den svak ut, kontakter du kommunen eller en veterinær.
Hva du kan gjøre for et skadet dyr
Ser du et dyr som åpenbart trenger hjelp, kan dette være riktig:
- Hold deg rolig og beveg deg varsomt. Sterke dyr kan bite eller sparke, og fugler kan skade øynene dine med nebbet.
- Ta bare på dyret når du må, og bruk hansker eller et håndkle.
- Legg et lite dyr i en pappeske med luftehull, på et mørkt, stille og lunt sted. Ikke gi mat eller drikke uten råd fra veterinær.
- Ring en veterinær, kommunen eller politiet for råd.
Kan du ikke gi god nok hjelp selv, varsler du eieren eller politiet for dyr fra dyrehold og storvilt (§ 4 første ledd). For ville dyr og fugler uten eier kan du ringe en veterinær for råd. Etter viltressursloven § 55 har kommunen dessuten plikt til i rimelig utstrekning å sørge for ettersøk og om nødvendig avliving av sykt vilt og vilt som er skadd utenom jakt. Rovfugler som kongeørn og storvilt som rådyr krever ekstra forsiktighet og bør meldes til kommunen eller politiet.
Når dyret ikke kan reddes
Er det åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt, kan den som finner det avlive det med det samme (§ 4 andre ledd). Storvilt og dyr fra dyrehold skal likevel ikke avlives på denne måten hvis du kan få tak i eieren, veterinær eller politi innen rimelig tid. Avlivingen skal skje på en forsvarlig måte, raskt og uten unødig lidelse, og du skal påse at dyret er dødt etterpå (§ 12).
For de fleste vil det være bedre å overlate avlivingen til en veterinær eller til kommunen. Husk at fredet vilt ikke fritt kan oppbevares eller overdras uten tillatelse (viltressursloven § 50), så ikke ta med et dødt, fredet dyr hjem som minne.
Hvem betaler?
Nødvendige utgifter til tiltak etter dyrevelferdsloven § 4 skal staten betale. Utgifter til tiltak for dyr fra dyrehold kan kreves tilbake fra dyreholderen eller eieren, men det finnes ingen eier å kreve tilbake fra når dyret er et vilt dyr. Hjelp du gir ut fra hjelpeplikten, skal du derfor i utgangspunktet ikke selv bære kostnaden for. Loven sier ikke hvordan du får pengene utbetalt, så si fra til veterinæren og kommunen før behandling starter, og ta vare på kvitteringene.
Hanne og den lille uglen
Hanne Moen finner en liten ugleunge på bakken under et tre i hagen en maikveld. Den er dunete og kan ikke fly, men virker frisk og hopper unna. Hanne ser at foreldrefuglene sitter i nærheten. Hun lar den ligge og holder katten inne. Neste morgen er ungen borte. Den har klatret opp i en busk.
Dagen etter finner naboen Terje en grå fugl i oppkjørselen med en vinge som henger. Terje tar den med i en eske til veterinæren, som kan se at vingen er brukket og at fuglen ikke kan reddes. Veterinæren avliver den. Utgiftene til undersøkelsen dekker staten etter § 4, og Terje trenger ikke betale. Han hadde ikke lov til å holde fuglen hjemme i fangenskap, og det var riktig å ta den rett til veterinær.
Kort oppsummert
- Er et dyr eller en fugl åpenbart skadet, sykt eller hjelpeløst, har du plikt til å hjelpe så langt det er mulig, også ville dyr.
- Friske viltunger bør du la ligge. Det er forbudt å holde vilt i fangenskap uten tillatelse (viltressursloven § 49).
- Ring kommunen, en veterinær eller politiet hvis du ikke kan gi god nok hjelp selv.
- Er det åpenbart at dyret ikke kan bli friskt, kan du avlive det raskt og forsvarlig. Storvilt og dyr fra dyrehold skal du ikke avlive selv hvis du kan nå eieren, veterinær eller politi.
- Staten betaler nødvendige utgifter til hjelpen, og for ville dyr er det ingen eier som kan bli krevd for dem.
- Funnet viltunge og skadet fugl er forskjellige situasjoner, og vurderingen av om dyret er åpenbart skadet avgjør hva du skal gjøre.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.