Skadet rådyr langs veien: slik går du fram

Slik går du fram når du finner skadet rådyr

Reglene står i dyrevelferdsloven § 4 om hjelpeplikt. I praksis tar du disse stegene:

1. Sikre deg selv. Sett bilen på et trygt sted med varsellys. Gå ikke ut i veibanen for å hjelpe et dyr.
2. Vurder om dyret åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst.
3. Gi hjelp du kan gi på en forsvarlig måte, for eksempel å holde andre unna.
4. Kan du ikke gi god nok hjelp, varsler du politiet umiddelbart.
5. Vent ikke på at noen andre gjør det. Opplys om nøyaktig sted, kjøreretning og hva du ser.

Ring 112 hvis det er fare for trafikken. Ellers kan du ringe politiet på 02800.

Hold barn og hund unna dyret. Et skadet dyr kan sparke og stange i panikk, og stress gjør lidelsen verre. Ligger dyret midt i veien og utgjør en fare for andre trafikanter, er det grunn nok til å ringe politiet med en gang, selv om du ikke er sikker på hvor alvorlig skaden er.

Hva hjelpeplikten betyr for rådyr

Loven sier at enhver som påtreffer et dyr som åpenbart er sykt, skadet eller hjelpeløst, skal så langt mulig hjelpe dyret. Er det et dyr fra dyrehold eller storvilt, og det ikke er mulig å yte god nok hjelp, skal eieren eller politiet varsles umiddelbart. Loven definerer ikke storvilt, men rådyr, elg og hjort regnes vanligvis som storvilt.

Et rådyr har ingen eier, så varselet går til politiet. Ettersøket er et kommunalt ansvar. Etter viltressursloven § 55 skal kommunen i rimelig utstrekning sørge for ettersøk og avliving av sykt vilt og vilt som er skadd utenom jakt.

Ordet «åpenbart» er viktig. Et dyr som står stille og ser fortumlet ut, er ikke nødvendigvis skadet. Et lite rådyrkje som ligger alene i gresset, er heller ikke automatisk forlatt. Det skal være tydelig at dyret lider eller ikke klarer seg selv, for eksempel ved synlige skader, uvanlig holdning eller at det ikke kan reise seg.

Når du kan avlive dyret selv

Dyrevelferdsloven § 4 annet ledd åpner for at den som påtreffer dyret kan avlive det med det samme når det er åpenbart at dyret ikke kan leve eller bli friskt. Men det gjelder en begrensning: dyr fra dyrehold og storvilt skal ikke avlives etter denne bestemmelsen hvis det lar seg gjøre å få tak i eieren, veterinær eller politiet innen rimelig tid.

For et skadet rådyr betyr det at politiet skal ringes først. Selv avliving bør bare komme på tale hvis politiet ikke kan nås innen rimelig tid, og dyret åpenbart lider uten håp om å bli frisk. Avlivingen skal skje på en dyrevelferdsmessig forsvarlig måte, og kravene til skytevåpen gjelder som ellers. Naturmangfoldloven § 17 bekrefter at avliving for å hindre at dyr lider unødig er tillatt i samsvar med dyrevelferdsloven.

For de aller fleste som kjører forbi, er svaret enkelt: ring, ikke avliv.

Hvem som betaler, og hvorfor du ikke bør ta dyret med hjem

Nødvendige utgifter til tiltak etter hjelpeplikten betaler staten. For dyr fra dyrehold kan staten kreve utgiftene tilbake fra eieren, men for viltlevende rådyr er det ingen eier å kreve.

Du bør ikke ta et skadet rådyr med hjem. Viltforskriften åpner for at sykt eller skadd vilt kan ivaretas for rehabilitering, men bare hvis dyret i løpet av kort tid kan tilbakeføres til naturen, i samråd med veterinær og med umiddelbar varsling til Mattilsynet. For et alvorlig skadet dyr er det veterinær og Mattilsynet som avgjør hva som skal skje, ikke den som fant det. Dessuten tilfaller fallvilt av hjortevilt det kommunale viltfondet, så du kan ikke regne dyret som ditt.

Kort oppsummert

• Vil du hjelpe et skadet rådyr langs veien, sikre deg først og sørg for at du ikke havner i trafikkfare.
• Dyrevelferdsloven § 4 gir plikt til å hjelpe så langt mulig, og til å varsle politiet umiddelbart hvis storvilt ikke kan få god nok hjelp.
• Du skal ikke avlive selv hvis du kan få tak i politiet innen rimelig tid.
• Staten betaler nødvendige tiltak, men ikke for den som selv har påført dyret skade.
• Ta ikke dyret med hjem. Kommunen står for ettersøk av skadd vilt.