Kan frivillig plassering gjøres om til omsorgsovertakelse?
Ja, en frivillig plassering kan gjøres om til omsorgsovertakelse, men bare ved at barneverns- og helsenemnda treffer vedtak etter de vanlige vilkårene. Må det antas at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, skal barnevernstjenesten vurdere om det med én gang skal reises sak om omsorgsovertakelse. Loven har to egne grunnlag for barn som bor ute med foreldrenes samtykke. Det ene gjelder fare for alvorlig omsorgssvikt ved flytting hjem, det andre barn som har bodd ute i mer enn to år og blitt sterkt knyttet til stedet.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Barnevernet skal vurdere omsorgsovertakelse tidlig
En frivillig plassering etter barnevernsloven § 3-2 er et hjelpetiltak. Tanken er at barnet skal hjem igjen når situasjonen er bedre. Paragrafen har likevel en regel for de sakene der det ikke ser slik ut: Må det antas at foreldrene i lengre tid ikke vil kunne gi barnet forsvarlig omsorg, må barnevernstjenesten vurdere om det med én gang skal reises sak om omsorgsovertakelse.
Regelen skal hindre at barn blir boende i årevis på en frivillig ordning som ingen har tatt stilling til. Barnet trenger forutsigbarhet. Foreldrene trenger å vite om de kan regne med å få barnet hjem.
At barnevernet skal vurdere det, betyr ikke at det skal reises sak i alle tilfeller. Ofte er det best for barnet at den frivillige ordningen fortsetter, særlig når foreldrene samarbeider og planen er tilbakeflytting.
Vurderingen bør likevel komme fram i saken. Barnevernet skal følge med på hvordan det går, og jevnlig vurdere om tiltaket virker, om det trengs nye tiltak, eller om det er grunnlag for omsorgsovertakelse. Som forelder kan du be om å få vite hva barnevernet tenker om veien videre, og hva som skal til for at barnet kan flytte hjem.
De to grunnlagene for frivillig plassering og omsorgsovertakelse
Omsorgsovertakelse krever vedtak fra nemnda etter § 5-1. I tillegg til de vanlige grunnlagene, som alvorlige mangler ved omsorgen eller mishandling, har paragrafen to bokstaver som passer for barn som allerede bor ute.
Etter bokstav f kan nemnda vedta omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at flytting av et barn som bor ute med foreldrenes samtykke, vil føre til alvorlig omsorgssvikt av den typen som er beskrevet i bokstav a til d. Overveiende sannsynlig betyr mer enn bare sannsynlig. Det er altså ikke nok at barnevernet er bekymret.
Etter bokstav g kan nemnda vedta omsorgsovertakelse når barnet har bodd utenfor hjemmet i mer enn to år med foreldrenes samtykke og er blitt så knyttet til mennesker og miljøet der det er, at flytting kan føre til alvorlige problemer for barnet. Her er det ikke foreldrenes omsorgsevne som er tema, men barnets tilknytning.
Begge grunnlagene krever i tillegg at mindre inngripende tiltak ikke kan skape tilfredsstillende forhold, og at omsorgsovertakelsen er nødvendig ut fra barnets situasjon.
Når foreldrene trekker samtykket
Ofte kommer spørsmålet opp når foreldrene vil ha barnet hjem. Barnevernstjenestens leder kan da vedta et midlertidig flytteforbud i inntil tre måneder, se § 4-3. Mener barnevernet at barnet ikke kan flyttes, skal det innen seks uker sende begjæring til nemnda om omsorgsovertakelse eller et annet tiltak.
Saken kan også starte uten at samtykket trekkes. Barnevernet kan sende begjæring mens den frivillige plasseringen pågår, for eksempel når det er klart at foreldrene ikke kommer til å klare omsorgen.
Hva som endrer seg etter en omsorgsovertakelse
For barnet er hverdagen ofte lik. Mange blir boende i det samme fosterhjemmet. Det juridiske bildet blir derimot et annet:
- Barnevernstjenesten får omsorgsansvaret og tar avgjørelser på vegne av barnet. Fosterforeldrene utøver omsorgen på vegne av barnevernet, ikke på vegne av foreldrene.
- Foreldrenes foreldreansvar blir begrenset til grunnleggende personlige spørsmål, som valg av type skole, navneendring og innmelding i trossamfunn.
- Samværet fastsettes av nemnda i vedtaket, i stedet for å avtales.
- Foreldrene kan ikke lenger trekke et samtykke for å få barnet hjem. De må kreve at nemnda opphever vedtaket, og det kan de som hovedregel først gjøre tolv måneder etter at forrige avgjørelse ble endelig.
Les mer om tilbakeføring etter omsorgsovertakelse.
Forskjellen er stor nok til at mange foreldre velger å samarbeide om en frivillig ordning så lenge det er mulig. Samtidig er det nemnda, ikke foreldrenes samarbeidsvilje, som avgjør om vilkårene for omsorgsovertakelse er oppfylt.
Adrian har bodd i fosterhjem i tre år
Jasmin samtykket til at sønnen Adrian skulle bo i fosterhjem da han var tre år. Hun hadde store rusproblemer og ingen fast bolig. Adrian er nå seks år og har bodd hos fosterforeldrene Tove og Øyvind i tre år. Han kaller dem mamma og pappa og har sett Jasmin på samvær en gang i måneden.
Jasmin har vært rusfri i ett år og vil ha Adrian hjem. Barnevernsleder vedtar flytteforbud, og fire uker senere sender barnevernet begjæring om omsorgsovertakelse etter bokstav g. Barnevernet mener ikke at Jasmin mangler omsorgsevne, men at Adrian er så knyttet til fosterhjemmet at en flytting kan gi ham alvorlige problemer.
I nemnda er det tilknytningen som står i sentrum. Nemnda hører en sakkyndig psykolog og legger vekt på Adrians alder, hvor lenge han har bodd der, og hvor mye kontakt han har hatt med moren. Jasmin har fri sakførsel og møter med egen prosessfullmektig.
Kort oppsummert
- En frivillig plassering kan bli omsorgsovertakelse bare ved vedtak fra barneverns- og helsenemnda.
- Barnevernet skal tidlig vurdere sak om omsorgsovertakelse når foreldrene trolig ikke kan gi forsvarlig omsorg på lang tid.
- Ved frivillig plassering og omsorgsovertakelse er § 5-1 bokstav f og g særlig aktuelle.
- Etter en omsorgsovertakelse har barnevernet omsorgsansvaret, og samværet fastsettes av nemnda.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.