Grunnprinsippet: skattefritaket gjelder den ideelle virksomheten
Som vi var inne på i forrige artikkel, er idrettslag og andre ideelle organisasjoner som hovedregel fritatt for skatt etter skatteloven § 2-32, forutsatt at de ikke har erverv til formål. Dette fritaket knytter seg til den ideelle kjernevirksomheten. Problemet oppstår når en organisasjon i tillegg driver noe som ligner ordinær forretningsvirksomhet — salg av varer og tjenester i et marked, i konkurranse med andre aktører, med et visst omfang og en viss systematikk.
Det gode ved det norske systemet er at man ikke automatisk mister hele skattefritaket bare fordi man har litt kommersiell aktivitet ved siden av. Loven åpner for det man kan kalle en delt skattestatus: den ideelle kjernevirksomheten forblir skattefri, mens den kommersielle sidevirksomheten i utgangspunktet kan bli skattepliktig som ordinær næringsvirksomhet — men bare den delen.
Hvor går grensen?
Her finnes det ingen skarp tallgrense i loven som sier at «under X kroner er det greit, over er det ikke». I stedet er dette en skjønnsmessig vurdering som må gjøres konkret for hver enkelt organisasjon. Det finnes en praktisk terskel for mindre, understøttende kommersiell aktivitet av begrenset omfang, som fortsatt kan regnes som omfattet av skattefritaket fordi den henger tett sammen med og understøtter selve idrettsformålet — den klassiske kiosken på dugnadsbasis, med frivillige bak disken og overskudd som går rett til ungdomsavdelingen, er et typisk eksempel på noe som normalt fortsatt vil være dekket.
Momenter som gjerne trekker i retning av at aktiviteten begynner å ligne skattepliktig næringsvirksomhet, er blant annet: hvor stor omsetningen er sammenlignet med organisasjonens øvrige inntekter, om aktiviteten drives profesjonelt med ansatte og fast åpningstid fremfor av frivillige på dugnad, om den konkurrerer direkte med kommersielle aktører i markedet, og om aktiviteten i praksis har blitt en selvstendig og betydelig inntektskilde i seg selv, snarere enn en beskjeden attåtnæring til støtte for idrettsformålet.
Tilbake til Fjellheim Idrettslag
Kiosksalget på hjemmekampene er akkurat den typen aktivitet som normalt fortsatt er dekket av fritaket: det drives av frivillige, det er sesongbasert og knyttet direkte til klubbens kamparrangementer, og omfanget er beskjedent sammenlignet med klubbens totale økonomi.
Utleien av klubbhuset er en litt annen sak, og her bør Per Åge og styret gjøre en grundigere vurdering. Er utleien fortsatt sporadisk og et supplement til klubbens økonomi, vil den trolig fortsatt kunne anses omfattet av fritaket. Men hvis utleien har vokst til å bli en fast, betydelig og profesjonelt drevet inntektskilde — med egen booking-side, faste utleiepriser og jevnlige leietakere gjennom hele året — nærmer man seg noe som kan bli vurdert som egen, skattepliktig næringsvirksomhet, atskilt fra selve idrettsformålet.
Hva betyr det i praksis hvis noe blir skattepliktig?
Blir en del av aktiviteten vurdert som skattepliktig næringsvirksomhet, betyr det ikke at hele idrettslaget mister skattefritaket sitt. Det betyr at akkurat den kommersielle delen — for eksempel overskuddet fra klubbhusutleien — i prinsippet skal skattlegges etter vanlige regler for næringsinntekt, mens kontingent, tilskudd, sponsormidler og den ideelle idrettsdriften for øvrig fortsatt er skattefri. I praksis krever dette at organisasjonen fører et klart skille i regnskapet mellom den ideelle virksomheten og den kommersielle sidevirksomheten, slik at man kan dokumentere hvor mye som eventuelt er skattepliktig.
Et praktisk råd til styrer og kasserere
Er dere usikre på om en inntektskilde i klubben har vokst seg for stor til fortsatt å være dekket av skattefritaket, er det beste rådet å ta en aktiv vurdering før dere ekspanderer aktiviteten videre — ikke vente til den allerede har blitt en betydelig del av økonomien. Før et tydelig regnskapsmessig skille mellom ideell og eventuell kommersiell aktivitet fra starten av, slik at dere har oversikt uansett hvordan vurderingen faller ut. Og har organisasjonen planer om å starte en helt ny inntektskilde av et visst omfang — enten det er en fast kafédrift, systematisk utleie eller noe annet — kan det være klokt å søke en bindende forhåndsuttalelse fra Skatteetaten før dere setter i gang, noe vi kommer tilbake til helt til slutt i denne artikkelserien.
For Fjellheim Idrettslag betyr dette konkret at Per Åge bør sette seg ned med resten av styret og gå gjennom tallene for klubbhusutleien de siste par årene, se på hvor mye den faktisk utgjør av totaløkonomien, og vurdere om det er nødvendig å avklare status med en rådgiver eller Skatteetaten før utleien eventuelt vokser ytterligere.
Hvordan skille regnskapet i praksis?
Kommer klubben til at deler av virksomheten bør vurderes som skattepliktig, er neste praktiske spørsmål hvordan man rent regnskapsteknisk skiller den ideelle delen fra den kommersielle. Det enkleste er å opprette egne inntekts- og kostnadskontoer for den kommersielle aktiviteten — i Fjellheims tilfelle for eksempel egne kontoer for utleieinntekter, strøm, renhold og eventuell lønn til den som administrerer bookingen — slik at man til enhver tid kan lese ut av regnskapet hva som er inntjent og brukt på nettopp denne delen av virksomheten, atskilt fra kiosksalg, kontingent, tilskudd og andre ideelle inntekter. Dette gjør det også langt enklere for regnskapsfører eller revisor å beregne et eventuelt skattepliktig overskudd på riktig grunnlag, uten å måtte grave gjennom udifferensierte tall i etterkant.
Momenter som ikke alene er avgjørende
Det er en vanlig misforståelse at én enkelt faktor — for eksempel at man har ansatte, eller at man tar betalt for noe — automatisk gjør en aktivitet skattepliktig. Slik er det ikke. At Fjellheim Idrettslag har en fast utleiekoordinator på timebasis, er ett moment i en helhetsvurdering, ikke et fasitsvar i seg selv. Tilsvarende er det ikke avgjørende alene at en aktivitet går med overskudd — mange klart ideelle aktiviteter, som en velfungerende kiosk, går også med overskudd, uten at det gjør dem skattepliktige. Det er summen av omfang, profesjonalitet, konkurranseforhold til andre kommersielle aktører og hvor tett aktiviteten henger sammen med det ideelle formålet, som avgjør vurderingen — ikke ett enkeltstående kjennetegn løsrevet fra helheten.
Kort oppsummert - En ellers skattefri organisasjon kan ha «delt» skattestatus: den ideelle kjernevirksomheten forblir skattefri, mens en kommersiell sidevirksomhet i prinsippet kan bli skattepliktig som ordinær næringsvirksomhet. - Det finnes ingen fast tallgrense — vurderingen er skjønnsmessig og avhenger av omfang, profesjonalitet og hvor tett aktiviteten henger sammen med det ideelle formålet. - Mindre, understøttende aktivitet av begrenset omfang, som en dugnadsdrevet kiosk, vil normalt fortsatt være dekket av fritaket. - Før et klart regnskapsmessig skille mellom ideell og kommersiell aktivitet, slik at organisasjonen har oversikt og dokumentasjon uansett hvordan en vurdering faller ut.