Fritt rettsråd og fri sakførsel: forskjellen forklart

Fritt rettsråd: hjelp før og utenfor rettssaken

Fritt rettsråd omfatter nødvendige utgifter til rådgivning og bistand fra advokat i anledning et aktuelt problem (rettshjelploven § 14). Det er hjelpen du trenger for å vurdere saken din, skrive brev, forhandle og eventuelt prøve å komme til enighet.

Loven sier at fri rettshjelp som ikke er fri sakførsel, gis som fritt rettsråd. Det omfatter blant annet behandling for forliksrådet, jordskifteretten og voldgiftssaker (§ 10). Selv om du møter i forliksrådet, er det altså fritt rettsråd som kan gi deg hjelp, ikke fri sakførsel.

Fritt rettsråd kan i enkelte tilfeller dekke mer enn selve advokatbistanden. Departementet kan samtykke i at søkerens egne vesentlige og nødvendige utgifter dekkes, og i særlige tilfeller utgifter til sakkyndig bistand for å avklare om du har behov for rettshjelp.

Fri sakførsel: når saken er for domstolene

Fri sakførsel gjelder sivile saker for de alminnelige domstolene, unntatt forliksrådet, og for særdomstolene og arbeidsretten. Den gjelder også i visse forvaltningssaker, for eksempel ankesaker i Trygderetten (§ 15 og § 17).

Ordningen omfatter hel eller delvis dekning av salær til prosessfullmektig. I tillegg dekkes gebyr og sideutgifter etter reglene om fritak for rettsgebyr (§ 22). Domstolen oppnevner prosessfullmektig, og ditt ønske skal veie tyngst ved oppnevningen (§ 21).

Bevillingen gjelder også i høyere instans hvis bare motparten har anket og du helt eller delvis fikk medhold i forrige instans (§ 22). Anker du selv, avgjør retten som har saken om bevillingen også skal omfatte skrittet ved den andre domstolen.

Fritt rettsråd og fri sakførsel: forskjellene i en oversikt

Tidspunktet og stedet for saken avgjør hvilken ordning du trenger.

• Fritt rettsråd gjelder før og utenfor domstolene, og i forliksrådet. Det dekker advokatens bistand og rådgivning.
• Fri sakførsel gjelder når saken er for de alminnelige domstolene. Det dekker salær til prosessfullmektig, rettsgebyr og sideutgifter.
• Fritt rettsråd avgjøres normalt av statsforvalteren, eller av advokaten selv i enkelte saker. Fri sakførsel avgjøres i hovedsak av domstolen som har saken.

Dette er en forenkling. Hvem som avgjør, avhenger av sakstypen, og reglene står i rettshjelpsforskriften §§ 13 og 17.

Hvem avgjør hva

Fritt rettsråd avgjøres normalt av statsforvalteren. I noen sakstyper kan søkerens advokat selv innvilge fritt rettsråd, hvis det økonomiske vilkåret er oppfylt (forskriften § 13).

Fri sakførsel innvilges i de fleste sakstypene av den domstolen eller det forvaltningsorganet som har saken. I saker som bare unntaksvis kan innvilges, avgjør statsforvalteren (forskriften § 17).

Egenandelen kommer i begge ordninger, i behovsprøvde saker (om inntektsgrenser og egenandel). Du betaler den etter at oppdraget er avsluttet.

Hva ordningene krever av deg

Vilkårene er i hovedsak de samme. Du må høre til en sakstype loven nevner, eller unntaksvis vise at saken berører deg i særlig sterk grad. I behovsprøvde saker må betalingsevnen din ligge under grensene i loven. Fri sakførsel innvilges ikke hvis det er urimelig at det offentlige betaler for bistanden (rettshjelploven § 16).

Har du rettshjelpsforsikring, går den foran begge ordningene, siden fri rettshjelp ikke omfatter bistand som dekkes på annen måte (§ 5).

Stykkpris og utvidet bevilling

I mange sakstyper er salæret begrenset oppad til en fastsatt stykkpris (rettshjelpsforskriften §§ 14 og 18). Det betyr at advokaten ikke automatisk får betalt for alle timene hvis saken blir mer arbeidskrevende enn normalt.

Bevillingen kan likevel utvides. For fritt rettsråd må det samlede timeforbruket ligge over det dobbelte av stykkprisen, og for fri sakførsel mer enn 50 prosent over stykkprisen. I begge tilfeller må det foreligge særlige omstendigheter som begrunner timebruken (§§ 15 og 19). Du merker normalt ikke dette selv, men det forklarer hvorfor advokaten spør om utvidelse i store saker.

Saker uten behovsprøving

I en rekke saker får du fri sakførsel uten at økonomien vurderes. Loven nevner blant annet saker for barneverns- og helsenemnda, saker for kontrollkommisjonen etter psykisk helsevernloven og saker om vern mot smittsomme sykdommer (rettshjelploven § 17). Der er det sakstypen som avgjør, ikke betalingsevnen din.

Kort oppsummert

• Fritt rettsråd dekker advokatbistand utenfor rettssak og i forliksrådet. Fri sakførsel dekker prosessfullmektig, rettsgebyr og sideutgifter når saken er for de alminnelige domstolene.
• Hver ordning har sin egen bevilling, men de kan gjelde i samme sak.
• Statsforvalteren avgjør normalt fritt rettsråd, og domstolen som har saken innvilger fri sakførsel i de fleste saker.
• Skillet mellom fritt rettsråd og fri sakførsel følger av hvor saken står, ikke av hvor viktig den er.
• Rettshjelpsforsikring og andre ordninger går foran begge deler.