Kjernen i regelen

Fritaksmetoden går i korthet ut på at utbytte og gevinst på aksjer som et selskap mottar fra et annet selskap, som hovedregel er skattefritt for det mottakende selskapet. Det avgjørende skillet går altså mellom hvem som er mottaker: er mottakeren et selskap, gjelder fritaksmetoden. Er mottakeren en privatperson, gjelder den ikke — da beskattes utbytte og aksjegevinst i stedet etter aksjonærmodellen, med skjerming og en effektiv sats på rundt 37,84 prosent.

Fritaksmetoden gjelder både for løpende utbytte som deles ut fra et selskap til et annet, og for gevinst som oppstår når et selskap selger aksjer det eier i et annet selskap. Begge deler faller altså inn under samme grunnprinsipp: verdier som flyter mellom selskaper i en eierkjede, skal som hovedregel ikke beskattes underveis.

Hvorfor eksisterer regelen? Kjedebeskatning er problemet

Bakgrunnen for fritaksmetoden er ønsket om å unngå såkalt kjedebeskatning. Tenk deg en struktur der et driftsselskap eies av et mellomliggende selskap, som igjen eies av et holdingselskap, som igjen eies av en privatperson. Uten fritaksmetoden ville overskuddet i driftsselskapet blitt beskattet én gang i driftsselskapet selv (ordinær selskapsskatt), og deretter én gang til for hvert eneste selskapsnivå det passerte på vei oppover i strukturen, før det til slutt nådde privatpersonen og ble beskattet en siste gang der. Jo flere selskapsnivåer, desto mer skatt — helt uavhengig av at det reelt sett bare er snakk om ett og samme overskudd som flyttes rundt.

En slik kjedebeskatning ville gjort det svært lite gunstig å organisere virksomhet gjennom flere selskapsnivåer, og ville i praksis straffet nøytrale, forretningsmessig fornuftige selskapsstrukturer rent skattemessig. Fritaksmetoden løser dette ved å sørge for at skatt på overskuddet som hovedregel bare utløses to steder: én gang når overskuddet oppstår i det underliggende selskapet (ordinær selskapsskatt), og én gang til når verdiene til slutt tas ut til en privatperson (utbytteskatt eller aksjegevinstskatt etter aksjonærmodellen) — uansett hvor mange selskapsnivåer verdiene har passert på veien dit.

Sjablongregelen på 3 prosent

Fritaksmetoden er, som nevnt i forbindelse med utbytte til holdingselskap, ikke et fullt ut 100 prosent fritak i praksis. Det gjelder en sjablongmessig regel om at 3 prosent av ellers skattefritt utbytte eller gevinst likevel anses som skattepliktig inntekt for det mottakende selskapet, ment å dekke forvaltningskostnader knyttet til å eie aksjeposten. Denne andelen beskattes med ordinær selskapsskatt. I praksis innebærer dette at den reelle skattefriheten under fritaksmetoden ligger på om lag 97 prosent av utbyttet eller gevinsten, ikke 100 prosent — en detalj det er lett å glemme, men som har reell betydning på store beløp.

Et eksempel

Ingrid Sæther har bygget opp Vika Holding AS over flere år, som eierselskap på toppen av tre ulike driftsselskaper hun har vært med å etablere. Ett av disse, et konsulentselskap, blir kjøpt opp av en større aktør, og Vika Holding AS — som eier aksjene i konsulentselskapet — realiserer en gevinst på 6 millioner kroner ved salget av aksjene.

Fordi Vika Holding AS er et selskap, og aksjene som selges er aksjer i et annet selskap, faller gevinsten inn under fritaksmetoden. Av de 6 millionene anses 3 prosent, altså 180 000 kroner, som skattepliktig inntekt, og beskattes med 22 prosent selskapsskatt, tilsvarende 39 600 kroner. De resterende 5 820 000 kronene forblir skattefrie for Vika Holding AS, og blir stående i selskapet til Ingrid bestemmer hva pengene skal brukes til videre — for eksempel til å finansiere neste investering, gjerne innen eiendom.

Hadde Ingrid eid aksjene i konsulentselskapet direkte som privatperson og solgt dem selv, ville gevinsten i stedet blitt beskattet etter aksjonærmodellen, med skjerming og en effektiv sats på rundt 37,84 prosent på gevinsten utover skjermingsfradraget — en vesentlig større skattekostnad enn de 39 600 kronene fritaksmetoden medfører når mottakeren er et selskap.

Fritaksmetoden og eiendomsbransjen spesielt

I eiendomsbransjen er fritaksmetoden spesielt betydningsfull, fordi den er selve grunnlaget for at aksjesalg av eiendomsselskaper er så mye mer skattemessig gunstig enn direkte eiendomssalg, forutsatt at selgeren er et selskap. Det er også fritaksmetoden som gjør det mulig å samle overskudd fra flere ulike eiendomsselskaper i et felles holdingselskap uten at hvert eneste overføringstrinn koster en ny runde skatt. Uten denne regelen ville mye av logikken bak dagens utbredte bruk av holdingstruktur i eiendomsbransjen falt bort.

Ikke forveksle fritaksmetoden med skjerming

Et vanlig sted å gå seg vill, er å blande sammen fritaksmetoden med skjermingsfradraget som gjelder for privatpersoner under aksjonærmodellen. De to reglene løser beslektede problemer — begge er ment å dempe den samlede skattebelastningen på avkastning av aksjer — men de virker helt forskjellig og gjelder for ulike mottakere. Skjermingsfradraget er et beløp beregnet ut fra en fastsatt skjermingsrente og investert beløp, som trekkes fra før resten av utbyttet eller gevinsten beskattes hos en privatperson; det gir altså en delvis, gradvis skattelette, ikke et fritak. Fritaksmetoden er derimot et prinsipielt fritak for hele beløpet (med unntak av 3 prosent-sjablongen), men gjelder bare når mottakeren selv er et selskap.

I praksis betyr dette at det samme utbyttet kan bli behandlet svært forskjellig avhengig av hvem som mottar det: går det til et selskap, er fritaksmetoden det relevante regelsettet, og skattekostnaden blir minimal. Går det derimot direkte til en privatperson, er det aksjonærmodellen med skjerming som gjelder, og skattekostnaden blir vesentlig høyere. Denne forskjellen er selve kjernen i hvorfor så mange strukturerer eierskapet sitt med et holdingselskap mellom seg selv og de underliggende driftsselskapene eller eiendomsselskapene.

Kort oppsummert

  • Fritaksmetoden gjør at utbytte og gevinst på aksjer som et selskap mottar fra et annet selskap, som hovedregel er skattefritt for det mottakende selskapet.
  • Regelen finnes for å unngå kjedebeskatning — at samme overskudd beskattes flere ganger på vei gjennom en selskapsstruktur før det når en privatperson.
  • Unntaket er en sjablongregel om at 3 prosent av utbyttet eller gevinsten likevel er skattepliktig, slik at fritaket i praksis er på rundt 97 prosent.
  • Fritaksmetoden gjelder bare når mottakeren er et selskap — mottar en privatperson utbytte eller aksjegevinst direkte, gjelder i stedet aksjonærmodellen med en vesentlig høyere effektiv skattesats.
  • Regelen er en hovedgrunn til at holdingstruktur er så utbredt, særlig i eiendomsbransjen, siden den gjør det mulig å flytte overskudd mellom selskapsnivåer uten gjentatt beskatning underveis.