Fritak fra overtid: når du kan si nei og hvordan du ber om det
Du har rett til fritak fra overtid når du av helsemessige eller vektige sosiale grunner ber om det. Arbeidsgiver må også ellers frita deg hvis arbeidet uten skade kan utsettes eller gjøres av andre. Be om fritaket skriftlig, forklar grunnen og be om et skriftlig svar. Blir dere ikke enige, avgjør Tvisteløsningsnemnda saken, og fristen er fire uker etter at du fikk skriftlig avslag.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Når arbeidsgiver kan pålegge overtid
Utgangspunktet er at arbeidsgiver kan pålegge deg å jobbe ut over avtalt tid. Det krever et «særlig og tidsavgrenset behov», og overtiden må holde seg innenfor grensene i arbeidsmiljøloven § 10-6: normalt høyst 10 timer på sju dager, 25 timer på fire uker og 200 timer på 52 uker. Er de vilkårene oppfylt, er overtid en del av arbeidsplikten din.
Overtid ut over disse grensene kan bare gis til den som selv har sagt seg villig i det enkelte tilfellet. Der kan du altså si nei uten noen spesiell grunn.
Retten til fritak gjelder innenfor grensene, altså overtid arbeidsgiver ellers lovlig kunne pålagt deg. Den gjelder også merarbeid for deg som jobber deltid, fordi loven bruker uttrykket «arbeid utover avtalt arbeidstid».
De to grunnlagene for fritak fra overtid
§ 10-6 tiende ledd har to deler.
Første del gir deg en rett til fritak når du «av helsemessige eller vektige sosiale grunner» ber om det. Helsemessige grunner kan være sykdom, smerter eller en tilstand som gjør lange dager belastende. Vektige sosiale grunner er typisk omsorg for barn eller syke familiemedlemmer, for eksempel når du er alene om henting i barnehagen eller har ansvar for en pleietrengende forelder. Ønsket om å rekke trening eller en fritidsaktivitet er normalt ikke nok.
Andre del gjelder selv om du ikke har en slik grunn. Arbeidsgiver plikter å frita deg når arbeidet «uten skade kan utsettes eller utføres av andre». Er det en kollega som gjerne vil ta timene, eller kan oppgaven vente til neste dag, har du krav på å slippe.
Loven stiller ikke krav om legeerklæring. Men har du helsemessige grunner, vil en bekreftelse fra lege ofte gjøre det lettere å få gjennomslag.
Fremgangsmåte: slik ber du om fritak
Be om fritaket så tidlig som mulig. Vet du at du ikke kan jobbe sent på bestemte dager, er det bedre å si fra på forhånd enn å si nei når overtiden allerede er bestemt.
- Skriv kort til leder. Si hva du ber om fritak fra, for eksempel all overtid etter kl. 16, eller overtid på bestemte ukedager.
- Forklar grunnen. Du trenger ikke dele mer om helsen din enn nødvendig, men grunnen må komme frem.
- Si om det gjelder en periode eller fast.
- Be om svar skriftlig.
Fritaket kan gjelde en enkelt dag eller være varig. Ofte er det best å be om et varig fritak for en periode, så du slipper å forhandle hver gang.
Agnieszka og barnehagen
Agnieszka jobber som regnskapsmedarbeider. I månedsavslutningen pålegger arbeidsgiver hele avdelingen overtid til kl. 19 tre dager på rad. Hun er alene med en sønn på fire år, og barnehagen stenger kl. 16.30. Hun har ingen familie i byen.
Hun sender en e-post til leder: «Jeg ber om fritak fra overtid etter kl. 16.00 på hverdager fra og med 1. september og ut året. Jeg er alene om omsorgen for sønnen min og må hente i barnehagen før den stenger kl. 16.30. Jeg kan gjerne starte kl. 07.00 i avslutningsukene. Jeg ber om svar skriftlig.»
Situasjonen hennes er et typisk eksempel på en vektig sosial grunn. Leder svarer at hun får fritak etter kl. 16, men ber henne starte tidligere i avslutningsukene. Det er hun enig i. Hadde leder sagt nei, kunne hun brakt saken inn for Tvisteløsningsnemnda.
Hvis arbeidsgiver sier nei
Tvister om fritak fra overtid går til Tvisteløsningsnemnda etter § 10-13 og § 17-2. Arbeidstilsynet kan ikke avgjøre slike saker. § 18-6 unntar uttrykkelig § 10-6 tiende ledd fra det Arbeidstilsynet kan gi pålegg om. Du kan heller ikke gå rett til domstolene uten at nemnda har behandlet saken først.
Fristen er fire uker etter at arbeidsgivers skriftlige avslag kom frem til deg. Det står i forskrift om tvisteløsningsnemnd. Derfor er det viktig å få avslaget skriftlig. Sakene sendes skriftlig, og Direktoratet for arbeidstilsynet er sekretariat.
Mens saken behandles, gjelder arbeidsgivers avgjørelse. Nekter du pålagt overtid som var lovlig, kan det få følger for arbeidsforholdet. Har du tydelige grunner, er det tryggere å bruke nemnda enn bare å utebli.
Hvem som ikke har rett til fritak etter loven
Er du i ledende stilling eller i en særlig uavhengig stilling, gjelder ikke reglene om arbeidstid i kapittel 10, med noen få unntak. Det følger av § 10-12. Fritaksretten i § 10-6 er ikke blant unntakene. Ledere må derfor bygge på arbeidsavtalen og arbeidsgivers plikt til å sørge for et forsvarlig arbeidsmiljø.
Er du omfattet av en tariffavtale, kan den ha egne regler om overtid. Etter § 10-12 fjerde ledd kan fagforeninger med innstillingsrett inngå tariffavtaler som fraviker kapitlet om arbeidstid, og fritaksregelen er ikke blant bestemmelsene som er skjermet. Les derfor tariffavtalen. Bruker arbeidsgiver overtid etter en slik tariffavtale, sier loven at du må samtykke i det enkelte tilfellet.
Kort oppsummert
- Du har rett til fritak fra overtid av helsemessige eller vektige sosiale grunner.
- Arbeidsgiver må også frita deg når arbeidet kan utsettes eller gjøres av andre.
- Fremgangsmåte for å be om fritak: skriftlig, med grunn, og be om skriftlig svar.
- Avslag kan bringes inn for Tvisteløsningsnemnda senest fire uker etter at du mottok det.
- Overtid ut over lovens grenser krever alltid at du selv sier ja.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.