Frister ved dødsfall: gravlegging, kremasjon og urnenedsettelse

Fristen for gravlegging og kremasjon: ti virkedager

Etter gravplassloven § 12 skal en avdød som ikke er kremert, gravlegges senest ti virkedager etter dødsfallet. Skal avdøde kremeres, gjelder den samme fristen for å levere kisten til kremasjon (§ 10). Fristen regnes fra dødsfallet, ikke fra dagen familien ble enige eller fikk beskjed.

Virkedager er hverdager. Lørdager, søndager og helligdager teller ikke med. Dør noen en torsdag, og det ikke er helligdager i perioden, er den tiende virkedagen torsdagen to uker senere. Faller en helligdag inn i perioden, flyttes den siste datoen en dag.

De fleste rekker dette uten problemer. Begravelsesbyrået booker kirke eller kapell, krematorium og seremonileder. Det kan bli knapt hvis mange skal reise langt, men det er ikke i seg selv en grunn til å vente.

Seks måneder for urnen

Kremeres avdøde, gjelder en egen frist for urnen. Etter § 12 annet ledd skal gravleggingen skje senest seks måneder etter dødsfallet. Legg merke til at fristen løper fra dødsfallet, ikke fra kremasjonen. Skjer kremasjonen etter ti virkedager, er det altså litt under seks måneder igjen.

Urnen skal i mellomtiden oppbevares på en betryggende måte. Etter § 10 er det krematoriet eller gravplassmyndigheten i kommunen der gravleggingen skal skje, som oppbevarer den. Urnen er forseglet og merket. Familien trenger derfor ikke å ha den hjemme mens de venter på seremonien.

Mange bruker tiden til å velge gravsted og samle slekten. Seks måneder er lenge nok til en minnestund på sommeren eller til at slektninger fra utlandet rekker å komme. Venter du til siste uke, kan du likevel oppleve at gravplassen ikke har tid til den seremonien du ønsker.

Når fristene kan forlenges, forkortes eller ikke gjelder

Fristene er en hovedregel. I § 13 står tre unntak:

• Fristene gjelder ikke når avdødes legeme skal brukes etter obduksjonsloven, eller når det er besluttet sakkyndig likundersøkelse etter straffeprosessloven § 228. Da venter gravferden til legemet er frigitt.
• Gravplassmyndigheten kan forlenge fristene hvis det foreligger tungtveiende grunner.
• Gravplassmyndigheten skal forkorte fristene hvis vilkårene for oppbevaring av kiste tilsier det.

Avgjørelsen kan ikke påklages (§ 13 fjerde ledd). Det er derfor viktig å søke tidlig og å begrunne konkret hva som hindrer gravferden og når hindringen faller bort. Loven lister ikke opp hva som er tungtveiende. Hvor strengt det vurderes, avgjør gravplassmyndigheten, så familien bør ikke planlegge ut fra at en søknad blir innvilget.

Dør noen i utlandet, løper fristene likevel fra dødsfallet. Hjemsendelsen kan ta tid, og hva som gjelder da, står i dødsfall i utlandet.

Hvem må holde fristene?

Det er den som sørger for gravferden etter § 9 som i praksis må få fristene til å holde. Det er den som begjærer gravlegging (§ 11) og eventuelt kremasjon (§ 10). Har avdøde skrevet en erklæring, er det den utpekte. Ellers følger retten en fast rekkefølge: ektefelle eller samboer, barn, foreldre og så videre.

Er pårørende uenige om hvem som skal ordne gravferden, avgjør kommunen, og avgjørelsen kan ikke påklages. Uenighet gir ingen utsettelse. Melder ingen seg, skal kommunen der avdøde bodde, sørge for gravferden.

Krematoriet skal dessuten varsle politiet på dødsstedet minst tre dager før kremasjonen. Lørdag og helligdager regnes ikke med i den fristen. Politiet kan kreve kremasjonen utsatt hvis det er grunn til å tro at det blir besluttet sakkyndig likundersøkelse. Byrået tar vanligvis dette, men det lønner seg å vite at tre dager er en del av planleggingen.

Slik teller du i praksis

Start med dødsdatoen. Ring et begravelsesbyrå samme eller neste virkedag, og be om å få skrevet ned tre datoer: siste dag for gravlegging eller levering til kremasjon, tidspunktet byrået har bestilt, og siste dag for å gravlegge urnen. Skriv dem også selv, slik at alle i familien har de samme.

Sikt gjerne på dagene før siste frist, fordi kirker og kapell kan være opptatt rundt høytider. Skal kisten fraktes til en annen kommune, bør byrået få vite det tidlig, siden gravplassen der må gi plass.

Kort oppsummert

• Fristen for gravlegging og kremasjon er ti virkedager etter dødsfallet. Er avdøde kremert, skal urnen gravlegges senest seks måneder etter dødsfallet.
• Lørdag, søndag og helligdager teller ikke som virkedager.
• Gravplassmyndigheten kan forlenge fristene ved tungtveiende grunner, og avgjørelsen kan ikke påklages.
• Fristene gjelder ikke ved obduksjon eller sakkyndig likundersøkelse.
• Den som sørger for gravferden etter § 9, må sørge for at fristene holdes.