Kan frisøren kreve betalt når kunden ikke møter opp?

Når en timebestilling er en bindende avtale

Å bestille time hos frisøren er å inngå en avtale. Kunden har lovet å møte og betale for klippingen, og frisøren har lovet å sette av tid og stol. Brytes avtalen fordi kunden uteblir, har frisøren i utgangspunktet krav på erstatning for det tapet uteblivelsen volder. Det er det vanlige utgangspunktet i avtalerett, og det gjelder også uten at noen har skrevet noe om gebyr.

Det er en forskjell på å utebli og å avbestille. Melder kunden fra i god tid, slik at frisøren kan fylle timen eller bruke tiden til noe annet, er det vanligvis ingenting å kreve. Uteblivelse betyr at kunden ikke dukker opp og ikke sier fra, eller sier fra så sent at timen ikke lar seg bruke til noe annet.

Et avtalt gebyr gjelder bare hvis kunden kjente til det

Mange salonger har en regel om gebyr ved uteblivelse eller sen avbestilling. En slik regel er en del av avtalen bare hvis kunden fikk vite om den før eller i det øyeblikket hun bestilte. Det kan stå i bestillingsløsningen, på en avkrysningsboks, i en bekreftelse som sendes umiddelbart eller i en tydelig opplysning på telefon.

Står regelen først i en påminnelse som sendes etter bestillingen, eller henger den på veggen i salongen uten at kunden har sett den, er det vanskelig å si at kunden har godtatt den. Frisøren må kunne vise at vilkåret var kjent. Har hun bare en muntlig avtale, blir det ord mot ord.

Er vilkåret ikke individuelt forhandlet, noe et gebyr i en standard bestillingsløsning vanligvis ikke er, gjelder reglene i avtaleloven § 37. Den næringsdrivende må da kunne bevise at et vilkår ble forhandlet hvis hun hevder det, og uklare vilkår tolkes til fordel for forbrukeren.

Uten avtalt gebyr: erstatning for faktisk tap

Finnes det ikke noe avtalt gebyr, kan frisøren likevel kreve erstatning for tapet. Tapet er som regel inntekten fra timen, minus det hun sparte, for eksempel kostnader til produkter som ikke ble brukt. Hun har også plikt til å begrense tapet, slik at hun må forsøke å fylle timen hvis det er mulig. Sitter hun og ser på en tom stol uten å gjøre noe, vil kravet bli redusert. Dette er en alminnelig regel i avtalerett.

I praksis blir erstatningen ofte lavere enn hele prisen for klippingen. På den annen side er en time hos en frisør som jobber alene vanskeligere å fylle med kort varsel, og da kan tapet i praksis være hele prisen. Har frisøren hatt ventelister eller flere forespørsler samme dag, er tapet mindre.

Når gebyret blir for høyt, og når kunden hadde en gyldig grunn

Selv et gebyr kunden har godtatt, kan settes ned eller til side. Avtaleloven § 36 sier at en avtale helt eller delvis kan settes til side eller endres når det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Et gebyr som langt overstiger det frisøren kan ha tapt, står svakt. Gjelder det en forbruker, kommer også markedsføringsloven § 22 inn, som forbyr urimelige avtalevilkår overfor forbrukere. Den loven gjelder ikke selve prisvilkår, så hvor grensen går mellom et prisvilkår og et gebyr for kontraktsbrudd, kan i en tvist bli et eget spørsmål.

Loven har ingen generell regel om at sykdom eller andre hindringer fritar kunden. Hva som skjer når kunden blir akutt syk, avhenger av avtalen og av hva som er rimelig. Mange salonger ettergir gebyret mot legeerklæring eller en troverdig forklaring, men de har ingen plikt til det. Et lite gebyr for en kunde som ringer en time før og forklarer seg, er lettere å forsvare enn fullt gebyr til en som aldri svarer.

Kort oppsummert

• Frisøren kan kreve betalt når kunden ikke møter opp, enten etter et gebyr som var avtalt, eller som erstatning for tapet hun faktisk har.
• Et gebyr for uteblivelse gjelder bare hvis kunden kjente til det da hun bestilte. Vilkår som kommer etterpå, er svake.
• Frisøren må begrense tapet, for eksempel ved å prøve å fylle timen.
• Gebyret kan settes ned etter avtaleloven § 36 hvis det står i dårlig forhold til tapet.
• Loven har ingen fast regel om sykdom. Avtalen og rimelighet avgjør.