Er fri telefon fra jobben skattepliktig?

Bakgrunnen er et grunnleggende prinsipp i skatteloven om at alle økonomiske fordeler du får som følge av arbeidsforholdet ditt, i utgangspunktet er skattepliktige, enten de kommer som kontanter eller som naturalytelser, altså varer og tjenester i stedet for penger. Fri telefon regnes som en slik naturalytelse fordi den sparer deg for en privat utgift du ellers ville hatt selv.

Hvordan fungerer beskatningen i praksis?

Når arbeidsgiveren din dekker telefonregningen din helt eller delvis, blir det lagt til et fast, sjablongmessig beløp i den skattepliktige inntekten din for hver måned du har fri telefon. Dette gjøres automatisk av arbeidsgiveren gjennom lønnssystemet, og du ser det som et eget beløp på lønnsslippen, gjerne omtalt som «elektronisk kommunikasjon» eller lignende. Beløpet er likt uansett hvor mye du faktisk bruker telefonen, og uansett om abonnementet ditt i utgangspunktet koster mer eller mindre enn sjablongbeløpet.

Kristian jobber som selger for et teknologiselskap og har telefon dekket fullt ut av arbeidsgiveren, inkludert et relativt dyrt abonnement med mye datatrafikk fordi han er mye på farten. Uansett hva abonnementet faktisk koster arbeidsgiveren, er det det faste sjablongbeløpet som legges til inntekten hans – ikke den reelle kostnaden. Hanne, som er journalist og har et rimeligere abonnement dekket av arbeidsgiveren fordi hun stort sett bruker telefonen til å ringe kilder og sjekke e-post, får lagt til akkurat det samme sjablongbeløpet i sin inntekt, selv om abonnementet hennes koster mindre enn Kristians.

Hva hvis du har flere elektroniske kommunikasjonstjenester dekket?

Har du både telefon og for eksempel bredbånd hjemme dekket av arbeidsgiveren, gjelder det fortsatt bare ett samlet sjablongbeløp for elektronisk kommunikasjon totalt, ikke ett beløp per tjeneste. Reglene er ment å fange opp den totale fordelen du får ved å slippe å betale for kommunikasjonstjenester privat, uavhengig av hvor mange abonnementer som til sammen dekkes.

Hva hvis du også har et privat abonnement ved siden av?

Har du et eget, privat telefonabonnement i tillegg til jobbtelefonen, endrer ikke det på beskatningen av jobbtelefonen – du blir fortsatt skattlagt for fordelen av den fritelefonen arbeidsgiveren dekker, uavhengig av om du i tillegg velger å betale for et privat nummer selv. Mange velger likevel å ha kun én telefon dekket av jobben, nettopp fordi det sjelden lønner seg å betale dobbelt.

Hva hvis telefonbruken er rent tjenstlig?

Har du en telefon som utelukkende brukes til jobbformål, uten noen privat bruk i det hele tatt, kan situasjonen i prinsippet vurderes annerledes, fordi en rent tjenstlig telefon ikke gir deg noen privat økonomisk fordel. I praksis er dette imidlertid vanskelig å dokumentere og lite praktisk for de fleste, fordi de aller fleste som har jobbtelefon også bruker den til noe privat i løpet av dagen – en SMS til partneren, en telefon til barnehagen, en rask sjekk av nettbanken. Skatteetaten legger normalt til grunn at en telefon som er stilt til fri disposisjon også brukes privat, med mindre det er klart dokumentert at den utelukkende er tjenstlig og aldri tas med hjem eller brukes utenfor arbeidstid.

Hva med selve telefonapparatet?

Får du utstyret – selve mobiltelefonen – stilt til rådighet av arbeidsgiver som et rent arbeidsverktøy, og telefonen forblir arbeidsgiverens eiendom, regnes ikke selve utstyret som en egen skattepliktig fordel utover det som eventuelt følger av sjablongbeskatningen for kommunikasjonstjenesten. Får du derimot beholde telefonen som gave når du slutter, eller den formelt overføres til deg som privat eiendom, kan det oppstå en egen skattepliktig fordel knyttet til verdien av selve apparatet.

Hva hvis du bare har fri telefon en del av året?

Sjablongbeskatningen beregnes normalt per måned du faktisk har fordelen til rådighet, ikke som et fast årsbeløp uansett. Starter du i ny jobb i august og får telefon dekket fra første arbeidsdag, blir du bare skattlagt for de månedene fra august og ut året du faktisk har godet. Det samme gjelder om du slutter i jobben midt i året – da opphører den skattepliktige fordelen fra og med måneden du ikke lenger har telefonen til rådighet. Dette gjør sjablongbeskatningen noe mer rettferdig for de som bare har fri telefon en del av kalenderåret, sammenlignet med å bli skattlagt som om godet gjaldt hele året.

Hva hvis flere i husstanden har fri telefon fra hver sin arbeidsgiver?

Har ektefellen eller samboeren din også fri telefon fra sin egen arbeidsgiver, vurderes dette helt uavhengig av din egen situasjon – hver av dere skattlegges separat for sin egen naturalytelse, uten at det påvirker den andres skatteoppgjør. Det finnes altså ingen samlet grense for husstanden som sådan, kun den individuelle sjablongbeskatningen knyttet til hvert enkelt arbeidsforhold.

Hva med hjemmekontor-internett stilt til rådighet av arbeidsgiver?

Dekker arbeidsgiveren bredbånd hjemme hos deg i tillegg til mobiltelefon, regnes dette normalt inn under den samme kategorien elektronisk kommunikasjon som er nevnt over, med ett samlet sjablongbeløp for alt sett under ett, ikke ett ekstra beløp for hver tjeneste. Dette skiller seg fra spørsmålet om et eget hjemmekontorfradrag, som er noe helt annet og handler om kostnader knyttet til selve arbeidsplassen i hjemmet, ikke om kommunikasjonstjenester.

Kort oppsummert

Fri telefon fra arbeidsgiver er en skattepliktig naturalytelse som beskattes gjennom et fast sjablongbeløp lagt til inntekten din hver måned, uavhengig av hva abonnementet faktisk koster eller hvor mye du bruker det. Har du privat abonnement i tillegg, endrer ikke det beskatningen av jobbtelefonen, og kun i sjeldne, godt dokumenterte tilfeller med utelukkende tjenstlig bruk kan situasjonen vurderes annerledes.