Ja, fremtidige merutgifter som følge av skaden er en egen erstatningspost, og kan omfatte behandling, medisiner, terapi og hjelpemidler du trenger fremover som en direkte følge av det du har vært utsatt for. Dette gjelder både fysiske og psykiske skader – det avgjørende er at utgiften er en nødvendig og påregnelig følge av skaden, og at behovet kan sannsynliggjøres.

Hva regnes som en merutgift?

En merutgift er en kostnad du ikke ville hatt uten skaden. Dette kan for eksempel være:

  • Psykologisk behandling eller samtaleterapi ved psykiske belastningsskader, som posttraumatisk stresslidelse eller angst utviklet etter hendelsen.
  • Fysioterapi, manuell behandling eller annen rehabilitering ved fysiske skader.
  • Medisiner du er avhengig av som følge av skaden, utover det du ville trengt uansett.
  • Tekniske hjelpemidler, for eksempel ortopediske hjelpemidler eller tilrettelegging i hjemmet, dersom skaden har gitt varig nedsatt funksjonsevne.
  • Tannbehandling, dersom skaden har rammet tenner eller kjeve.

Både utgifter du allerede har hatt frem til saken avgjøres, og utgifter du med rimelig sikkerhet vil ha i fremtiden, kan tas med – de førstnevnte som en del av det lidte tapet, de sistnevnte som fremtidige merutgifter.

Hvordan sannsynliggjør du behovet?

Fordi dette gjelder utgifter som ennå ikke er påløpt, er det ekstra viktig å kunne dokumentere at behovet er reelt og en følge av skaden. Det vil normalt være til god hjelp å ha:

  • En legeerklæring eller uttalelse fra behandler som beskriver hvilken behandling som anbefales, og over hvor lang tid.
  • Et kostnadsoverslag for behandlingen, medisinene eller hjelpemidlene, gjerne innhentet fra behandlingsstedet.
  • Dokumentasjon på behandling du allerede har mottatt, som viser at det gir – eller forventes å gi – bedring eller lindring.

Jo tydeligere sammenhengen mellom skaden og det fremtidige behandlingsbehovet er dokumentert, desto lettere er det å få dette anerkjent som en del av erstatningen.

Psykisk helse er like relevant som fysisk

Det er verdt å understreke at behov for psykologisk oppfølging vurderes på lik linje med fysiske behandlingsbehov. Mange som har vært utsatt for vold, bærer med seg psykiske belastninger lenge etter at eventuelle fysiske skader er leget – søvnvansker, angst, konsentrasjonsvansker eller posttraumatiske reaksjoner er alle eksempler på plager som kan gi et reelt og dokumenterbart behandlingsbehov. Å søke terapi eller annen psykisk helsehjelp er ikke noe du trenger å «fortjene» gjennom en bestemt alvorlighetsgrad på volden du er utsatt for – det avgjørende er at behovet faktisk foreligger og kan sannsynliggjøres av behandler.

Hvor lenge dekkes fremtidige utgifter?

Dette avhenger av den konkrete medisinske vurderingen av hvor lenge behandlingsbehovet forventes å vare. Ved et forbigående behov, for eksempel noen måneders fysioterapi etter en bruddskade, beregnes gjerne den faktiske kostnaden for denne perioden. Ved varige eller kroniske plager, der behandlingsbehovet forventes å vedvare gjennom store deler av livet, kan det bli aktuelt å beregne en kapitalisert fremtidig kostnad – altså et samlet engangsbeløp ment å dekke de løpende utgiftene fremover.

Husk kvitteringer underveis

Selv om denne artikkelen handler om fremtidige utgifter, er det lurt å ta vare på alle kvitteringer for behandling og utgifter du har hatt allerede fra hendelsen fant sted. Dette gir ikke bare grunnlag for å kreve det lidte tapet dekket, men styrker også dokumentasjonen av at det fremtidige behovet er reelt og vedvarende.

Samarbeid med fastlege og spesialisthelsetjenesten

Fordi fremtidige merutgifter skal dokumenteres medisinsk, er det lurt å involvere fastlegen din tidlig i prosessen. Fastlegen kan henvise videre til relevant spesialisthelsetjeneste, og bidra til at det finnes oppdaterte journalnotater som beskriver både skaden og det videre behandlingsbehovet. Har du allerede vært i behandling hos psykolog, fysioterapeut eller annen behandler, er det gjerne disse som er best egnet til å uttale seg om hvor lenge behandlingen forventes å måtte fortsette, og hva den vil koste. Denne dokumentasjonen bygges gjerne opp gradvis gjennom behandlingsforløpet, og det er derfor ingen grunn til å vente med å søke helsehjelp i påvente av en avklart erstatningssak – tvert imot er tidlig og godt dokumentert behandling ofte en fordel både for helsen din og for saken.

Kort oppsummert - Fremtidige merutgifter til terapi, fysioterapi, medisiner og hjelpemidler kan dekkes som egen erstatningspost. - Både psykiske og fysiske behandlingsbehov vurderes på lik linje, så lenge behovet er en følge av skaden. - Legeerklæring og kostnadsoverslag er sentralt for å sannsynliggjøre fremtidige utgifter. - Ta vare på alle kvitteringer underveis – de styrker dokumentasjonen av både lidt og fremtidig tap.