Hovedregelen: bøter og gebyrer er ikke fradragsberettiget

Her er svaret ganske klart, og det avviker fra det generelle prinsippet om at kostnader pådratt i næringsvirksomheten er fradragsberettigede. Bøter, gebyrer og andre offentligrettslige sanksjoner er som hovedregel ikke fradragsberettiget, selv om de er pådratt i direkte forbindelse med selskapets virksomhet. Dette gjelder blant annet trafikkbøter, overtredelsesgebyrer fra ulike tilsynsmyndigheter, og lignende sanksjoner ilagt av det offentlige.

Dette er reelt sett et unntak fra hovedregelen i skatteloven § 6-1. Isolert sett kunne man tenke seg at en bot Bjørn Transport AS har fått i forbindelse med kjøring i næringsvirksomhet, har akkurat den tilknytningen til virksomheten som ellers kreves for fradragsrett — sjåføren kjørte tross alt et oppdrag for selskapet da fartsboten ble ilagt. Men lovgiver har likevel valgt å holde denne typen sanksjoner utenfor fradragsretten, og begrunnelsen er prinsipiell, ikke bare teknisk.

Hvorfor gjelder dette unntaket?

Formålet med en bot eller et overtredelsesgebyr er å virke avskrekkende og preventivt — det skal svi, slik at man unngår å gjenta regelbruddet. Fikk selskapet fradrag for boten, ville staten indirekte være med på å dele den økonomiske belastningen gjennom en lavere skatteregning, siden en fradragsberettiget kostnad reduserer det skattepliktige overskuddet. Det ville i praksis dempet den avskrekkende effekten sanksjonen er ment å ha. Derfor er regelen at slike sanksjoner skal bæres fullt ut av den som blir ilagt dem, uten at noe av belastningen kan veltes over på fellesskapet gjennom redusert skatt.

Hva regnes som en slik sanksjon?

Kategorien omfatter en rekke ulike typer offentligrettslige reaksjoner, ikke bare klassiske bøter i strafferettslig forstand. Eksempler som naturlig faller innenfor dette området inkluderer:

  • Trafikkbøter og forenklede forelegg, som fartsboten til Bjørns sjåfør
  • Overtredelsesgebyr fra tilsynsmyndigheter, for eksempel knyttet til brudd på bransjespesifikke krav
  • Andre former for administrative sanksjoner og gebyrer som er ment som en reaksjon på et regelbrudd

Det er verdt å merke seg at rene, ordinære gebyrer for en tjeneste — som et gebyr for å fornye et løyve eller en purregebyr fra en leverandør uten sanksjonspreg — normalt vurderes annerledes enn en sanksjon knyttet til et regelbrudd, siden slike gebyrer typisk er betaling for en tjeneste eller administrasjon, ikke en straksreaksjon på lovbrudd. Det avgjørende skillet ligger i om beløpet har karakter av en reaksjon på et regelbrudd, eller om det er en ordinær avgift eller et administrasjonsgebyr.

Hva med boten som er «arbeidsrelatert»?

Bjørn kan innvende at fartsboten oppstod fordi sjåføren kjørte et oppdrag for selskapet — ville han ikke vært på veien i det hele tatt uten jobben? Dette argumentet, uansett hvor forståelig det er i praksis, endrer ikke den skattemessige vurderingen. Det er nettopp fordi denne typen sanksjoner har en preventiv funksjon overfor den som begår regelbruddet, at fradragsretten er avskåret uavhengig av om bruddet skjedde i jobbsammenheng eller ikke. Boten rammer i utgangspunktet den som faktisk kjørte for fort, men betaler selskapet den — for eksempel fordi den ble ilagt kjøretøyet eller firmaet direkte — er den likevel ikke fradragsberettiget for Bjørn Transport AS.

Konsekvensen for regnskapet

I praksis betyr dette at Bjørn Transport AS må bokføre boten og overtredelsesgebyret som kostnader i det ordinære regnskapet, ettersom de faktisk er betalt av selskapet, men de må korrigeres ut igjen (tilbakeføres) når selskapets skattepliktige inntekt beregnes. Det vil si at selskapet betaler bøtene med beskattede midler — de reduserer ikke skatteregningen slik ordinære driftskostnader gjør. Dette skiller seg tydelig fra for eksempel et parkeringsgebyr for lovlig avgiftsparkering under et oppdrag, som er en ordinær driftskostnad og ikke en sanksjon.

I grensetilfeller, der det er tvil om en konkret post egentlig er en sanksjon eller bare et ordinært administrasjonsgebyr, lønner det seg å avklare det konkret med regnskapsfører før posten føres i skattemeldingen, slik at man slipper en unødvendig korrigering i etterkant.

Bjørns praktiske løsning

Bjørn bestemmer seg for å skille tydelig mellom vanlige driftskostnader og eventuelle fremtidige bøter i regnskapsføringen, slik at regnskapsfører enkelt kan identifisere og korrigere disse postene når skattemeldingen skal settes opp. Han vurderer også internt om det er behov for bedre rutiner rundt fartsgrenser og dokumentasjon i selskapet, ettersom den beste måten å unngå denne skattemessige ulempen på uansett er å unngå bøtene i utgangspunktet.

Hva med boten som sjåføren egentlig burde betalt selv?

Et beslektet spørsmål Bjørn lurer på, er hvem som egentlig bør bære fartsboten — selskapet eller sjåføren personlig. Dette er strengt tatt et annet spørsmål enn fradragsretten, men de to henger sammen. Velger Bjørn Transport AS å betale boten på vegne av sjåføren, uten at sjåføren belastes for den, kan dette i tillegg til at boten uansett ikke er fradragsberettiget for selskapet, også innebære at sjåføren har mottatt en fordel fra arbeidsgiveren ved at en personlig forpliktelse er dekket av selskapet. Mange transportselskaper velger derfor en praksis der sjåføren selv må dekke egne fartsbøter, både for å holde ansvaret der det hører hjemme, og for å unngå denne typen tilleggsspørsmål.

Skiller seg fra vanlige erstatningskrav

Det er verdt å presisere at denne artikkelens tema — bøter og offentligrettslige sanksjoner — er noe annet enn ordinære erstatningskrav eller kontraktsbrudd. Må Bjørn Transport AS betale erstatning til en kunde fordi en leveranse kom for sent eller ble skadet under transport, er dette normalt en fradragsberettiget driftskostnad, ettersom det ikke er en offentligrettslig sanksjon, men en privatrettslig konsekvens av den ordinære driften. Det er den offentligrettslige, sanksjonspregede karakteren ved bøter og overtredelsesgebyr som gjør at de behandles annerledes enn andre kostnader og krav selskapet kan pådra seg i sin daglige virksomhet.

Kort oppsummert - Bøter, overtredelsesgebyr og lignende offentligrettslige sanksjoner er som hovedregel ikke fradragsberettiget for selskapet. - Dette gjelder uavhengig av om sanksjonen ble pådratt i direkte forbindelse med selskapets virksomhet. - Regelen er et bevisst unntak fra hovedregelen i § 6-1, begrunnet i sanksjonens preventive formål. - Ordinære gebyrer for tjenester, uten sanksjonspreg, vurderes annerledes enn bøter og overtredelsesgebyr. - Bøter må bokføres som kostnad, men korrigeres ut igjen ved beregning av skattepliktig inntekt.