Kan fosterforeldre flytte til utlandet med fosterbarnet?
Fosterforeldre kan som hovedregel ikke flytte til utlandet med fosterbarnet etter en omsorgsovertakelse. Barnevernsloven § 5-6 gjør det ulovlig å ta barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten. Bufdir har lagt til grunn at barn under offentlig omsorg ikke kan plasseres i fosterhjem i et annet land. Et lengre opphold i utlandet kan unntaksvis godtas for en avgrenset periode, etter en grundig vurdering av barnets beste.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Forbudet mot å ta barnet ut av Norge
Barnevernsloven § 5-6 sier at det er ulovlig å ta med seg barnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten når det er truffet vedtak om omsorgsovertakelse. Det samme gjelder når barnevernstjenesten har sendt begjæring om omsorgsovertakelse til nemnda, og etter iverksatte akuttvedtak.
Forbudet gjelder alle, også fosterforeldrene. Det gjelder en kort ferie like mye som en flytting. Forskjellen er hva barnevernstjenesten kan samtykke til.
En ferie er et kort opphold, der barnet kommer tilbake og hverdagen fortsetter som før. Det er vanligvis enkelt å få samtykke til. En flytting er noe annet. Da skal barnet bo i et annet land, og spørsmålet blir om barnevernet i det hele tatt kan ivareta ansvaret sitt.
Fosterforeldre som vil flytte til utlandet for godt
Bufdir har lagt til grunn at barn under offentlig omsorg ikke kan plasseres i fosterhjem i et annet land. Begrunnelsen henger sammen med hvordan omsorgsansvaret fungerer.
Når barnevernstjenesten har overtatt omsorgen, skal den følge opp barnet, besøke fosterhjemmet minst fire ganger i året og sørge for samvær med foreldrene. Kommunen der fosterhjemmet ligger, skal føre tilsyn. Ingen norsk kommune kan føre tilsyn med et fosterhjem i et annet land.
I tillegg kommer reglene om hvilket land som har myndighet. Etter Haagkonvensjonen av 1996, som Norge har sluttet seg til, er det som hovedregel landet der barnet har vanlig bosted, som kan treffe beskyttelsestiltak for barnet. Flytter barnet varig, kan myndigheten etter hvert gå over til det nye landet. Da mister norsk barnevern grepet om saken.
En varig flytting med fosterbarnet etter en omsorgsovertakelse er derfor normalt ikke mulig. Hjemmet dere tilbyr, kan være like godt i det nye landet. Hindringen er at den norske omsorgsovertakelsen ikke kan fungere derfra.
Midlertidig opphold i utlandet
Bufdir har i en tolkningsuttalelse fra 2019 åpnet for at et fosterbarn i visse tilfeller kan bo i utlandet en avgrenset periode, for eksempel i forbindelse med skolegang eller utveksling. Unntaksvis kan også fosterforeldrene få bosette seg i utlandet med barnet for en begrenset tid.
Ifølge uttalelsen må det da gjøres en grundig helhetsvurdering. Barnevernstjenesten må se på barnets modenhet, hvordan oppholdet er organisert, hvor lenge det skal vare, og reglene om myndighet i det aktuelle landet. Oppholdet må være forsvarlig og til barnets beste. Barnevernstjenesten må fortsatt følge opp barnet mens det er i utlandet. Uttalelsen la også til grunn at foreldre med foreldreansvar må samtykke til opphold ut over kortere utenlandsreiser.
Uttalelsen ble gitt etter den gamle barnevernsloven. Hvordan foreldrenes rolle vurderes etter den nye loven, der foreldreansvaret etter en omsorgsovertakelse er begrenset til grunnleggende personlige forhold, er ikke avklart i en ny uttalelse vi har funnet.
Hva skjer med barnet hvis dere flytter uansett
Fosterforeldre kan alltid flytte selv. Får dere ikke samtykke til å ta med barnet, må barnevernstjenesten finne et nytt hjem i Norge. Det skjer ved et vedtak om flytting etter § 5-5. Dere har rett til å uttale dere før vedtaket, og barnet kan klage etter § 12-3 a.
Dere sier da normalt opp fosterhjemsavtalen. Etter Bufdirs mal er oppsigelsesfristen tre måneder, og dere skal så langt det er mulig la barnet bo hos dere til et nytt hjem er klart. Si derfor fra så tidlig som mulig. Jo lenger tid barnevernstjenesten får, jo bedre kan overgangen bli for barnet.
Å ta med barnet ut av Norge uten samtykke er ulovlig, uansett hvor gode hensiktene er.
Bushra og Henrik får jobb i Sverige
Bushra og Henrik har hatt Oskar (7) i fosterhjem i tre år. Henrik får tilbud om en fast stilling i Göteborg og vil takke ja fra august.
De tar det opp med barnevernstjenesten i februar. Barnevernstjenesten forklarer at Oskar ikke kan flytte med dem til Sverige så lenge omsorgsovertakelsen står ved lag. Han har samvær med faren hver måned, og barnevernstjenesten kan ikke følge ham opp og sørge for tilsyn i et annet land.
Bushra og Henrik vurderer saken på nytt. Henrik søker om å jobbe fra Norge to dager i uken og pendle resten. Arbeidsgiveren godtar det, og familien blir boende i Halden. Hadde de flyttet, ville barnevernstjenesten ha startet arbeidet med et nytt fosterhjem i Norge i god tid før august.
Frivillig plassering er et annet spørsmål
Bor barnet i fosterhjem som et frivillig hjelpetiltak, er utgangspunktet annerledes. Bufdir har lagt til grunn at fosterhjem i et annet land da kan godtas på visse vilkår. Forbudet i § 5-6 gjelder heller ikke ved frivillig plassering. Foreldrene har omsorgen og foreldreansvaret, og for å reise ut med barnet gjelder barnelovens regler om utenlandsreise ved felles foreldreansvar.
Kort oppsummert
- Det er ulovlig å ta fosterbarnet ut av Norge uten samtykke fra barnevernstjenesten etter en omsorgsovertakelse, jf. § 5-6.
- Fosterforeldre som vil flytte til utlandet for godt, kan normalt ikke ta med barnet, fordi norsk barnevern ikke kan følge opp en omsorgsovertakelse i et annet land.
- Et midlertidig opphold i utlandet kan unntaksvis godtas etter en grundig vurdering av barnets beste.
- Flytter dere uten barnet, må barnevernstjenesten vedta flytting til et nytt hjem i Norge.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.