Skal jeg fortsette å jobbe for konkursboet?

Sjefen ber deg bli, men hvem er sjefen nå?

To dager etter at konkursen var et faktum og de første dagene begynte å gå, ringte bostyreren Kristin og spurte om hun kunne fortsette som normalt en stund til, mens boet vurderte om deler av virksomheten kunne selges videre som en helhet. Kristin visste ikke helt hva hun skulle svare. Var hun fortsatt ansatt i vanlig forstand, eller jobbet hun nå for noen andre enn den hun hadde skrevet under arbeidsavtale med? Svaret ligger et sted midt imellom, og det er verdt å forstå før man sier ja eller nei.

Kristin hadde jobbet der i fem år og kjente både kundene og systemene godt, noe som trolig var nøyaktig grunnen til at bostyreren ringte henne først av alle ansatte. Uten folk som kjente driften fra innsiden, ville det vært langt vanskeligere å holde noe som helst gående mens boet vurderte de videre alternativene for virksomheten.

Å jobbe for konkursboet: hva det egentlig innebærer

Når bostyreren ber deg fortsette, er det fordi boet har vurdert at driften er verdt mer levende enn stanset, enten for å fullføre bestillinger, holde kunder eller gjøre selskapet mer salgbart. Boet trer da inn i arbeidsavtalen din på samme vilkår som før, med de samme arbeidsoppgavene og den samme lønnen, men det er boet, representert ved bostyreren, som nå er din formelle motpart. Dette er ikke en ny ansettelse og ikke en virksomhetsoverdragelse i lovens forstand, bare en videreføring av det bestående forholdet under en ny administrasjon, så lenge boet velger å holde driften gående.

To ulike pengesekker: massekrav og lønnsgaranti

Det er en viktig forskjell mellom lønn du opparbeider deg etter at konkursen er åpnet, og lønn du hadde til gode fra før. Lønn for arbeid du faktisk utfører for boet, regnes normalt som et krav direkte mot boets løpende midler, på linje med andre kostnader boet pådrar seg for å drive videre, og skal i utgangspunktet betales fortløpende av det boet tjener eller har i kassen. Lønnsgarantiordningen, med sitt tak på to ganger grunnbeløpet, gjelder derimot for krav som forelå eller oppsto i forbindelse med selve konkursåpningen, ikke for ny lønn du tjener ved å fortsette å jobbe etterpå. Går det dårlig med den videre driften også, kan et slikt ferskt lønnskrav i verste fall bli stående ubetalt hvis boet selv går tom for midler før det er gjort opp.

Denne sondringen er ikke bare teoretisk. Skulle boet gå tom for penger midt i en slik videre driftsperiode, er det et reelt scenario at lønn for de siste ukene aldri blir betalt, uansett hvor mye arbeid som faktisk er lagt ned i mellomtiden. Lønnsgarantien trer ikke automatisk inn og redder et slikt tap, siden ordningen er innrettet mot krav som forelå ved eller kort tid etter selve konkursåpningen, ikke mot nye forpliktelser boet påtar seg i etterkant for å holde driften gående videre. Er du usikker på hvor solid den videre driften faktisk er, er det verdt å spørre bostyreren direkte om hvordan lønnen din vil bli finansiert fremover, i stedet for bare å anta at alt ordner seg av seg selv.

Kristins vurdering: bli en periode, eller si opp med en gang

Kristin valgte å si ja for en periode på fire uker, fordi bostyreren kunne vise til konkrete ordrer som skulle leveres og penger som ville komme inn underveis. Hadde hun vært mer usikker på om boet faktisk hadde inntekter å betale henne av, ville det vært like naturlig å takke nei og heller sikre det kravet hun allerede hadde opparbeidet seg gjennom lønnsgarantien. Det finnes ikke noe fasitsvar her, men en enkel tommelfingerregel: jo mer konkret bostyreren kan vise til at det finnes penger å hente inn, jo tryggere er det å fortsette.

Hun spurte også om å få lønnen utbetalt oftere enn vanlig, for eksempel hver fjortende dag i stedet for månedlig, nettopp for å redusere hvor mye hun til enhver tid hadde utestående hos et bo hun ikke kjente den økonomiske stillingen til fullt ut. Bostyreren gikk med på dette uten videre diskusjon, noe som i seg selv styrket tilliten hennes til at avtalen om videre arbeid faktisk var reell og ikke bare et forsøk på å vinne tid.

Retten til å si opp uansett hva boet ønsker

Uansett hva boet ønsker, har du samme rett som enhver annen arbeidstaker til å si opp din egen stilling, med de vanlige oppsigelsesfristene i arbeidsavtalen. Boet kan ikke holde deg fast i et arbeidsforhold du selv ønsker å avslutte, og det er ingen egen konkursregel som binder deg sterkere enn normalt. Er du i tvil om hvor lang tiden det tar før lønnsgarantien faktisk utbetaler noe, kan det påvirke valget: for Kristin var retten til å si opp selv et nyttig sikkerhetsnett å ha i bakhodet gjennom hele prosessen, siden hun visste at hun når som helst kunne trekke seg ut igjen dersom boets planer ikke holdt vann.

Kort oppsummert

• Du har ingen plikt til å fortsette å jobbe for konkursboet, selv om bostyreren spør deg om det.
• Boet trer inn i arbeidsavtalen på samme vilkår som før, og du beholder samme lønn og arbeidsoppgaver som tidligere.
• Ny lønn for arbeid utført etter konkursåpningen er et krav mot boets løpende midler, ikke et krav som dekkes av lønnsgarantien.
• Går boets videre drift dårlig, kan et fersk lønnskrav i verste fall bli stående ubetalt hvis pengene tar slutt.
• Du beholder retten til å si opp selv, med de vanlige oppsigelsesfristene, uavhengig av hva boet ønsker.