Forskudd ved privatkjøp: slik sikrer du deg
Du trenger sjelden å betale forskudd ved et privatkjøp, og loven krever det ikke. Etter kjøpsloven § 49 skal du som hovedregel ikke betale før tingen er levert eller stilt til din rådighet, med mindre dere har avtalt noe annet. Kan du ikke unngå forskudd, bør du bruke en betalingsløsning som holder pengene tilbake til du har fått varen, og aldri sende mer enn du har råd til å tape. Har du først sendt pengene frivillig til en selger som ikke leverer, er de vanskelige å få tilbake.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Loven krever ikke forskudd ved privatkjøp
Mange tror at et forskudd er vanlig når man kjøper noe brukt. Det er det ikke etter loven. Kjøpsloven gjelder også når to privatpersoner handler med hverandre. Etter kjøpsloven § 49 skal du betale når selgeren krever det, men ikke før tingen er overlevert eller stilt til din rådighet. Det gjelder når dere ikke har avtalt noe annet om betalingstidspunkt.
Du kan med andre ord si nei til å betale på forhånd uten at du bryter noen regel. En selger som insisterer på forskudd, har bare et ønske, ikke en rett. Avtalen blir først bindende for deg på dette punktet hvis du selv har gått med på det.
Det er også verdt å vite hva som skiller privatkjøp fra butikkjøp. Forbrukerkjøpsloven gjelder bare når selgeren driver næringsvirksomhet. Kjøper du av en privatperson, har du ingen fjorten dagers angrerett og et svakere vern enn i en butikk. Det gjør at forskudd er mer risikabelt enn mange tror.
Når forskudd ved privatkjøp kan være forsvarlig
Noen ganger er forskudd rimelig. Det gjelder først og fremst når selgeren må legge ut penger eller bruke tid på å skaffe varen, for eksempel en vare som skal bestilles hjem, bygges eller sendes fra utlandet. Da kan et lite forskudd være det selgeren trenger for å gå i gang.
Det er også lettere å gå med på forskudd når du kjenner selgeren, har møtt vedkommende, eller kjøpet gjelder noe du har sett og undersøkt. Spør deg selv om du ville vært like komfortabel hvis pengene var borte i morgen. Er svaret nei, er summen for stor.
Vær ekstra varsom når annonsen har en pris som ligger langt under det som er vanlig, når selgeren har det travelt, eller når personen vil flytte samtalen bort fra Finn og over på e-post eller meldingsapper. Dette er klassiske tegn på svindel.
Slik sikrer du forskudd ved privatkjøp
Det beste er å unngå forskuddet helt. Foreslå å hente varen selv og betale når du har sett den. Er den dyr, kan du møte selgeren på et trygt sted og ta med en venn.
Må varen sendes, finnes det løsninger som holder pengene tilbake. Finn sin Fiks ferdig holder betalingen tilbake til pakken er levert og kjøperens kontrollfrist er over. Slike løsninger gjør at selgeren ikke får pengene før du har hatt mulighet til å se hva som kom.
Gjør dette uansett hvilken betalingsmåte du velger:
- Skriv ned selgerens fulle navn, telefonnummer og adresse, og kontroller at navnet stemmer med kontoen du skal betale til.
- Få avtalen på skrift: hva som selges, pris, hva som er forskudd og hva som skal betales når varen er mottatt.
- Ta vare på annonsen, meldingene og kvitteringen. Ta skjermbilder, for annonsen kan bli slettet.
- Unngå betaling til utenlandske kontoer, gavekort og kryptovaluta. Slike betalinger er svært vanskelige å stanse.
- Betal i flere deler hvis selgeren vil ha forskudd: en liten del nå og resten når du har varen.
Hva du kan gjøre når varen ikke kommer
Har du betalt forskudd, og selgeren ikke leverer, kan du først sende en skriftlig påminnelse med en rimelig frist. Etter kjøpsloven § 25 kan du heve kjøpet når forsinkelsen er et vesentlig kontraktsbrudd, eller når selgeren ikke leverer innen en rimelig tilleggsfrist du har satt. Hever du, kan du kreve pengene tilbake med rente.
Det hjelper bare hvis selgeren faktisk finnes og har penger. Er det en svindler, er det lite å hente med et krav. Da bør du anmelde forholdet til politiet. Bedrageri er straffbart etter straffeloven § 371. Kontakt også banken din med en gang. Når du selv har godkjent betalingen, dekker ikke banken tapet, men du kan be den om å spore betalingen, og banken skal da forsøke det og gi deg beskjed om resultatet. Jo raskere du melder fra, jo større er sjansen for at noe kan stanses.
Er selgeren en vanlig person som har ombestemt seg eller solgt til noen andre, kan du bringe saken inn for forliksrådet hvis kravet ikke blir betalt. Forbrukertilsynet og Forbrukerklageutvalget behandler bare saker mot næringsdrivende, ikke mellom to privatpersoner.
Nils og landeveissykkelen
Nils ser en landeveissykkel til 9 000 kroner på Finn. Selgeren ber om 3 000 kroner i forskudd via Vipps «for å holde den til lørdag», fordi han har fått flere interesserte. Nils bor to timer unna og kjenner ikke selgeren.
I stedet for å sende pengene foreslår Nils å komme på lørdag og betale i døren. Selgeren svarer at han bare tar forskudd. Nils lar kjøpet fare. Tre dager senere viser det seg at samme annonse ligger ute med et annet bilde under en annen profil.
Hadde Nils sendt de 3 000 kronene, ville han hatt et krav mot en person han ikke kunne finne. Ved å holde fast ved regelen om at man betaler når man får varen, tapte han ingenting.
Kort oppsummert
- Loven krever ikke forskudd ved privatkjøp. Kjøpsloven § 49 sier at du som hovedregel betaler når tingen er levert eller stilt til din rådighet.
- Er forskudd nødvendig, bør beløpet være lavt, og du bør kjenne selgeren eller bruke en betalingsløsning som holder pengene tilbake.
- Skriv ned avtalen, ta vare på annonsen og meldingene, og unngå utenlandske kontoer og gavekort.
- Uteblir varen, kan du sette en tilleggsfrist og heve etter kjøpsloven § 25. Er det svindel, anmelder du og kontakter banken med en gang.
- Sikre forskudd ved privatkjøp ved å betale lite, betale sent og betale på en måte som kan stoppes.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.