Det er en avveining mellom sats og lengde

Kjernen i valget mellom 100 og 80 prosent er enkel: du bytter en høyere daglig/ukentlig utbetaling mot en kortere periode, eller en lavere utbetaling mot en lengre periode. Totalt utbetalt beløp over hele foreldrepengeperioden blir omtrent likt uansett hvilket alternativ du velger, fordi NAV har regnet ut periodene slik at de skal balansere hverandre. Det er med andre ord ikke slik at 80 prosent gir familien mindre penger totalt — det gir bare pengene fordelt over flere uker, med en lavere sats per uke.

Slik ser periodene ut for ett barn

Fra 1. juli 2024 gjelder følgende periodelengder ved fødsel av ett barn:

Ved 100 % dekning — totalt 49 uker: - 3 uker før fødsel, forbeholdt mor - 15 uker mødrekvote - 15 uker fedre-/medmorkvote - 16 uker fellesperiode, som foreldrene kan fordele fritt mellom seg

Ved 80 % dekning — totalt 61 uker og 1 dag: - 3 uker før fødsel, forbeholdt mor - 19 uker mødrekvote - 19 uker fedre-/medmorkvote - 20 uker og 1 dag fellesperiode

Legg merke til at forskjellen mellom valgene ikke bare påvirker fellesperioden, men også selve kvotene til mor og far/medmor — ved 80 prosent blir alle deler av permisjonen lengre, ikke bare den delen foreldrene fordeler fritt.

Hva bør Amalie og partneren tenke på?

For Amalie og partneren handler valget mer om praktiske hensyn i hverdagen enn om ren økonomi, siden totalsummen stort sett blir lik. Noen spørsmål som gjerne avgjør valget i praksis:

  • Ønsker familien en lengre sammenhengende periode hjemme med barnet, eller er det viktigere å opprettholde inntekten så nær 100 prosent som mulig i en kortere periode?
  • Har en av foreldrene en arbeidsgiver som dekker mellomlegget opp til full lønn uansett hvilken sats NAV betaler ut (mange arbeidsgivere gjør dette)? I så fall kan valget mellom 100 og 80 prosent bli mindre viktig for husholdningens økonomi, og heller handle rent om hvor lenge dere ønsker permisjonen skal vare.
  • Skal barnehageplass eller annen barnepass-løsning være klar til et bestemt tidspunkt? Da kan periodens lengde være mer avgjørende enn selve satsen.

Valget gjelder for hele perioden — med noen unntak

Et viktig poeng er at valget mellom 100 og 80 prosent som hovedregel gjelder for hele foreldrepengeperioden, ikke bare for den delen én av foreldrene tar ut. Det er foreldrene sammen som velger dekningsgrad når de søker, og valget følger barnet gjennom hele perioden begge foreldre tar ut permisjon i. Det er derfor lurt at foreldrene blir enige om dette før noen sender inn søknad, siden det kan være krevende å endre valget etter at uttaket er påbegynt.

Inntektstak påvirker begge alternativene likt

Uansett om du velger 100 eller 80 prosent, beregnes foreldrepengene ut fra inntekten din opp til et visst tak (6 ganger grunnbeløpet i folketrygden, ofte omtalt som «6G»). Har du inntekt over dette taket, får du ikke kompensert hele lønnen din, verken ved 100 eller 80 prosent — du får dekket inntekten opp til taket. Noen arbeidsgivere velger å dekke differansen mellom det NAV betaler og full lønn for ansatte med inntekt over 6G, men dette er en frivillig ordning bedriften bestemmer selv, ikke noe du har automatisk krav på gjennom folketrygdloven.

Kan dere velge ulik dekningsgrad for ulike deler av perioden?

Nei — dekningsgraden er ett samlet valg for hele stønadsperioden ved det aktuelle barnet, ikke noe som velges separat for mødrekvote, fedrekvote og fellesperiode hver for seg. Har familien først valgt 80 prosent, gjelder det gjennom hele uttaket, uavhengig av hvem av foreldrene som tar ut hvilken del.

Praktisk eksempel

Si at Amalie har en årsinntekt på 500 000 kroner. Ved 100 prosent dekning får hun (og partneren, i sin del av perioden) utbetalt tilnærmet full lønn opp til 6G, men over en kortere samlet periode. Ved 80 prosent dekning får de 80 prosent av samme beregningsgrunnlag, men over en vesentlig lengre periode — over 12 ekstra uker sammenlignet med 100 prosent-alternativet for et enkelt barn. Om familien har mulighet og ønske om en lengre periode hjemme, kan 80 prosent dermed være et fornuftig valg selv om den ukentlige utbetalingen er lavere, siden den totale summen utbetalt over hele perioden uansett ender omtrent likt.

Hva om dere er uenige om hvilket valg som er best?

Det er ikke uvanlig at foreldre har ulike preferanser her — den ene ønsker kanskje høyest mulig ukentlig utbetaling for å opprettholde vanlig levestandard, mens den andre helst vil strekke permisjonstiden lengst mulig. Fordi valget gjelder for hele stønadsperioden samlet, må Amalie og partneren til slutt lande på én løsning sammen. Et nyttig grep kan være å regne konkret på husholdningens faste utgifter i permisjonsperioden opp mot begge alternativene, i stedet for å diskutere i generelle vendinger — da blir det gjerne tydeligere hvilket valg som faktisk passer familiens økonomi og ønsker best.

Kan valget angres etter at søknaden er sendt?

Har familien først valgt dekningsgrad og fått vedtak fra NAV, er det begrenset adgang til å endre valget underveis i perioden. Har uttaket allerede startet, må en eventuell endring som hovedregel avklares direkte med NAV, og det er ikke gitt at det lar seg gjøre etter at utbetalinger har begynt å løpe. Dette er nok en grunn til at det lønner seg å bruke litt tid på valget før søknaden sendes, fremfor å regne med å kunne justere det senere.

Kort oppsummert

Du velger mellom 100 prosent dekning i en kortere periode (49 uker for ett barn) eller 80 prosent dekning i en lengre periode (61 uker og 1 dag for ett barn). Totalbeløpet du får utbetalt blir omtrent likt uansett valg — forskjellen ligger i hvordan pengene fordeles over tid. Valget gjelder for hele stønadsperioden og bør avtales mellom foreldrene før søknaden sendes, siden det ikke er ment å endres underveis i permisjonen.