Forsett og uaktsomhet: forskjellen forklart

Det korte svaret på forskjellen mellom forsett og uaktsomhet

Den enkleste måten å skille dem på er å spørre hva du hadde i hodet. Hadde du et bevisst forhold til at handlingen var forbudt, eller til at den kunne ramme noen, er det forsett. Hadde du ikke det, men burde ha skjønt det, er det uaktsomhet.

Straffeloven § 21 setter hovedregelen: Straffelovgivningen rammer bare forsettlige lovbrudd med mindre noe annet er bestemt. Uaktsomhet straffes altså bare der det står uttrykkelig i straffebudet, for eksempel som «uaktsomt» eller «grovt uaktsomt».

Slik beskriver loven forsett

Forsettet er definert i straffeloven § 22. Der står det at forsett foreligger når noen begår en handling som dekker gjerningsbeskrivelsen i et straffebud

1. med hensikt,
2. med bevissthet om at handlingen sikkert eller mest sannsynlig dekker gjerningsbeskrivelsen, eller
3. fordi vedkommende holder det for mulig at handlingen dekker gjerningsbeskrivelsen, og velger å handle selv om det skulle være tilfellet.

Hensikt er den klare varianten. Du slår for å skade. Den andre varianten gjelder når du ikke nødvendigvis ønsker følgen, men vet at den kommer. Den tredje er den mest diskuterte. Du er usikker på om det er straffbart, men går videre med tanken «det får bære eller briste».

Eksempel: Jan Erik (45) sender et lass tunge planker ned fra en bro over en lite trafikkert vei for å «se hva som skjer». Han ønsker ikke at noen skal bli truffet, men vet at det kan skje. Han bryr seg ikke nok til å la være. Skjer det en skade, kan retten mene at han holdt det for mulig og valgte å handle likevel. Det er forsett etter tredje alternativ.

Slik beskriver loven uaktsomhet

Uaktsomhet er definert i straffeloven § 23. Den som handler i strid med kravet til forsvarlig opptreden på et område, og som ut fra sine personlige forutsetninger kan bebreides, er uaktsom.

To vilkår må altså være oppfylt. Det første er en objektiv vurdering: Hva ville en forsvarlig person ha gjort på området? Det andre er personlig: Kan akkurat denne personen klandres? Noe som er uaktsomt for en elektriker kan være unnskyldelig for en som aldri har rørt ledninger.

Uaktsomheten er grov dersom handlingen er svært klanderverdig og det er grunnlag for sterk bebreidelse. Loven bruker «grov uaktsomhet» i mange straffebud, og noen bud rammer bare den grove varianten.

Hva ligger imellom: bevisst og ubevisst uaktsomhet

Loven bruker ikke begrepene, men i praksis snakker man om bevisst og ubevisst uaktsomhet. Bevisst uaktsomhet betyr at du så faren, men regnet med at det ville gå bra. Ubevisst betyr at du slett ikke tenkte på faren.

Skillet mellom bevisst uaktsomhet og forsett etter § 22 tredje alternativ ligger i hva du valgte. Holder du det for mulig at du bryter loven og handler likevel, er det forsett. Ser du risikoen, men stoler på at den ikke inntreffer, er det uaktsomhet. I praksis er det et av de vanskeligste spørsmålene i strafferetten, siden retten bare kan lese tankene dine ut fra det du gjorde og sa.

Eksempel: Siri (33) kjører 40 km/t over fartsgrensen for å rekke en flytur. Hun tror ikke det skjer noe. Så kommer en syklist ut fra en sidevei, og det skjer en alvorlig skade. Retten må vurdere om hun regnet det som mulig at hun ville skade noen og kjørte videre likevel, eller om hun mente at det gikk bra. Valget av skyldform har stor betydning for straffen.

Hvorfor spiller skillet noen rolle for deg

Skyldformen virker på flere måter. Den avgjør om handlingen er straffbar. Er straffebudet bare skrevet for forsett, hjelper det å vise at du ikke hadde det. For det andre påvirker den straffen. Samme følge straffes forskjellig alt etter om den kom av hensikt, grov uaktsomhet eller vanlig uaktsomhet. For det tredje kan en uforsettlig følge telle med når retten avgjør om lovbruddet er grovt, hvis du var uaktsom med hensyn til følgen (§ 24).

Forsettet gjelder faktum, ikke jus. Etter § 22 siste ledd foreligger forsett selv om du ikke visste at handlingen var ulovlig. At du ikke kjente forbudet, kan likevel få betydning etter reglene om rettsuvitenhet i straffeloven § 26.

Hvordan retten finner ut hva du tenkte

Ingen kan se inn i hodet ditt, så retten leser skyldformen ut fra det som skjedde. Hva sa du før og etter? Hvilke forberedelser gjorde du? Hva visste du om faren? Meldinger, vitner og din egen forklaring brukes alle. Den som hevder at han ikke tenkte på faren, får vanligvis spørsmål om hvorfor ikke, siden faren var åpenbar for de fleste.

Det er påtalemyndigheten som må bevise skyldformen. Tvil om den kommer deg til gode. Er det tvil om du hadde forsett, men klart at du var uaktsom, kan du bare dømmes etter uaktsomhetsbudet, hvis det finnes et slikt.

Kort oppsummert

• Forsett har tre former: hensikt, bevissthet om at det sikkert eller mest sannsynlig er straffbart, og å ta sjansen når du holder det for mulig.
• Uaktsomhet er brudd på kravet til forsvarlig opptreden som du kan bebreides for.
• Forsett og uaktsomhet er ulike skyldformer, og forskjellen avgjør om du straffes og hvor hardt.
• Hovedregelen er at bare forsett straffes. Uaktsomhet gjelder bare der loven sier det.
• Du kan ha forsett selv om du ikke visste at handlingen var ulovlig.