Formuesskatten løper som normalt helt frem til utflyttingstidspunktet
Det korte og litt nøkterne svaret til Liv er at det ikke finnes noen generell «nedtrapping» av formuesskatten bare fordi man planlegger å flytte ut av Norge på et fremtidig tidspunkt. Så lenge Liv fortsatt er skattemessig bosatt i Norge, løper den ordinære formuesskatten helt som normalt, år for år, helt frem til det tidspunktet hun faktisk skifter skattemessig bosted til Danmark. Verken en fastsatt fremtidig flyttedato, en kunngjort intensjon om å flytte, eller praktiske forberedelser som å legge villaen ut for salg, endrer i seg selv hennes formuesskatteplikt for de årene hun fortsatt er skattemessig bosatt i Norge.
Dette henger sammen med et grunnleggende prinsipp i norsk skatterett: skatteplikten knytter seg til det faktiske skattemessige bostedet på det aktuelle tidspunktet, ikke til fremtidige planer. Formuesskatten for et gitt inntektsår beregnes ut fra Livs formue ved utgangen av det året, uavhengig av om hun har konkrete planer om å flytte neste år, om to år, eller aldri.
Hva betyr dette konkret for Liv?
For Liv betyr dette at hun de neste to årene, frem til hun faktisk flytter og skifter skattemessig bosted, fortsatt vil måtte formuesbeskattes på ordinær måte av villaen på Nesodden, aksjeporteføljen sin, og bankinnskuddet, akkurat som om hun ikke hadde noen flytteplaner i det hele tatt. Formuesskatten beregnes etter de ordinære reglene og satsene som gjelder for det enkelte inntektsåret, med de verdsettelsesreglene som til enhver tid gjelder for ulike formuesobjekter — bolig, aksjer, bankinnskudd og så videre.
Det er heller ikke slik at Liv kan søke om noen form for midlertidig fritak eller reduksjon i formuesskatten med henvisning til at hun «uansett skal flytte snart». En slik ordning finnes ikke i det norske systemet. Formuesskatteplikten er knyttet til det løpende, faktiske skattemessige bostedet, ikke til fremtidige hensikter.
Hvorfor tenker mange at det burde vært annerledes?
Det er en forståelig intuisjon at siden man uansett skal forlate det norske skattesystemet snart, burde man kanskje slippe litt lettere unna i overgangsfasen. Men denne intuisjonen møter ikke noe motstykke i regelverket. Tvert imot er det ofte i akkurat denne perioden — de siste årene før en planlagt utflytting — at den samlede skattemessige eksponeringen for noen som Liv faktisk er på sitt høyeste og mest sammensatte: hun betaler ordinær formuesskatt som normalt frem til flyttingen, og må i tillegg begynne å planlegge for den kommende exit-skatten på aksjeporteføljen sin, som utløses i det øyeblikket hun faktisk skifter skattemessig bosted.
Er det noe Liv kan gjøre annerledes i mellomtiden?
Selv om formuesskatten i seg selv ikke lar seg trappe ned, er de siste årene før en planlagt utflytting likevel en fornuftig periode for Liv å bruke til grundig planlegging av selve utflyttingsprosessen — uten at dette skal forveksles med noen form for skattereduksjon i mellomtiden. Hun kan for eksempel bruke tiden til å få kartlagt den latente gevinsten på aksjeporteføljen sin opp mot terskelbeløpet for exit-skatt, sette seg inn i hvilke betalingsordninger som finnes for en eventuell exit-skatt, og vurdere hvordan skatteavtalen mellom Norge og Danmark eventuelt påvirker den samlede skattesituasjonen hennes etter flyttingen.
Hun bør også, som gjennomgått i en tidligere artikkel i denne serien, være bevisst på forskjellen mellom skattemessig og folkeregistrert bosted når selve flyttingen nærmer seg, slik at hun har et klart bilde av nøyaktig når hennes skattemessige bosted i Norge faktisk opphører — noe som igjen er avgjørende for å fastslå akkurat hvilket inntektsår som blir det siste hvor hun formuesbeskattes fullt ut etter norske regler.
Kan Liv gjøre tilpasninger i formuen sin i mellomtiden?
Selv om formuesskatten ikke lar seg trappe ned, er det verdt å nevne at Liv fortsatt kan gjøre helt ordinære, lovlige formuesdisposisjoner i årene før flyttingen — som å selge villaen og heller leie, eller å omplassere deler av formuen mellom ulike formuesobjekter med ulik verdsettelse etter formuesskattereglene. Slike disposisjoner kan i noen tilfeller påvirke den løpende formuesskatten hun betaler de siste årene, på nøyaktig samme måte som de ville gjort for enhver annen skattyter i Norge, uavhengig av om vedkommende har flytteplaner eller ikke. Poenget er at eventuelle tilpasninger må begrunnes og gjennomføres som ordinære formuesdisposisjoner etter de reglene som til enhver tid gjelder, ikke som en særskilt «utflyttingsrabatt» — for noen slik rabatt finnes altså ikke i regelverket, uansett hvordan disposisjonene innrettes.
Et sammendrag av tidslinjen for Liv
Realistisk sett ser Livs skattemessige tidslinje omtrent slik ut: hun betaler ordinær formuesskatt som normalt i år én og år to, akkurat som om ingen flytting var planlagt. Når hun faktisk flytter og skifter skattemessig bosted til Danmark, opphører den norske formuesskatteplikten fra det tidspunktet — men samtidig utløses potensielt exit-skatt-reglene på aksjeporteføljen hennes, forutsatt at den latente gevinsten overstiger terskelbeløpet. Det er altså ikke slik at formuesskatten «glir over i» eller erstattes gradvis av exit-skatt — de to er separate skatteforpliktelser med hvert sitt separate regelsett, der formuesskatten løper uendret helt frem til et klart definert sluttpunkt, mens exit-skatten utløses som en engangshendelse nettopp på det tidspunktet det skattemessige bostedsskiftet faktisk inntrer.
Kort oppsummert - Formuesskatten løper som normalt, uendret, helt frem til det tidspunktet du faktisk skifter skattemessig bosted ut av Norge. - Det finnes ingen generell nedtrapping eller fritaksordning for formuesskatt bare fordi du har planer om å flytte på et fremtidig tidspunkt. - De siste årene før en planlagt utflytting bør heller brukes til grundig planlegging av selve utflyttingsprosessen og den kommende exit-skatten. - Formuesskatt og exit-skatt er to separate skatteforpliktelser med hvert sitt regelsett — den ene erstattes ikke gradvis av den andre. - Ha et klart bilde av nøyaktig når ditt skattemessige bosted i Norge opphører, siden dette definerer sluttpunktet for både formuesskatteplikten og starttidspunktet for en eventuell exit-skatt.