Forliksrådets medlemmer: hvem de er og hva de kan gjøre
Forliksrådet har tre medlemmer og tre varamedlemmer, valgt av kommunestyret for fire år av gangen. Loven krever ikke juridisk utdanning, bare at medlemmene er over 25 år, særlig egnet og behersker norsk godt. Det må være både kvinner og menn blant dem. Rådet kan mekle og i mange saker avsi dom, men dommen kan bare avsies hvis alle tre medlemmene er enige om at grunnlaget er godt nok.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Slik velges medlemmene
Hver kommune skal ha et forliksråd. Kommunestyret velger medlemmene selv, og valget skal skje innen 15. oktober året etter hvert kommunestyrevalg. Medlemmene sitter i fire år, regnet fra 1. januar det påfølgende året. Kommunestyret kan velge på ulike måter, blant annet flertallsvalg og forholdsvalg, og reglene står i domstolloven § 57.
Rådet har tre medlemmer og like mange varamedlemmer. Varamedlemmene trer inn når et medlem har forfall eller er inhabilt, i den rekkefølgen kommunestyret har fastsatt. Kommunestyret peker også ut en av medlemmene som formann. Det er formannen som leder møtene.
Noen kommuner har så mange saker at de deler rådet i flere avdelinger. Andre kommuner slår seg sammen om et felles forliksråd. Da må de ha samme sekretariat, ligge i samme domssogn og ha tilslutning fra to tredeler av medlemmene i hvert av kommunestyrene.
Hva loven krever av et medlem
Den som skal velges, må ha fylt 25 år. Kommunestyret skal bare velge personer som anses særlig egnet til oppgaven, og som behersker norsk godt både skriftlig og muntlig. Det står i domstolloven § 56. Den som ikke bor i kommunen, kan nekte å ta imot valg.
Loven stiller ingen krav om juridisk utdanning. Medlemmene kan derfor komme fra alle slags yrker, og de fleste er lekfolk. Rådet får hjelp av et sekretariat. Det er namsfogden som er sekretariat for forliksrådene i sitt distrikt, og sekretariatet hjelper rådet med det praktiske rundt sakene.
Blant både medlemmene og varamedlemmene skal det være kvinner og menn. Valget meldes til statsforvalteren, som godkjenner det eller krever nytt valg. Statsforvalteren fører også tilsyn med forliksrådets virksomhet.
Medlemmene får godtgjørelse for arbeid, skyss og kost etter en forskrift fra Kongen. Verv i forliksrådet er altså et kommunalt tillitsverv, ikke en stilling i domstolsapparatet.
Hva rådet kan gjøre med saken
Hovedoppgaven er å få partene til å bli enige. Etter tvisteloven § 6-1 skal behandlingen legge til rette for at saken blir løst enkelt, raskt og billig, enten ved mekling eller ved dom. I møtet forsøker rådet først å megle. Blir partene enige, føres forliket inn i rettsboken som et rettsforlik.
Rådet kan også avsi dom, men bare i bestemte tilfeller. Det kan skje når begge parter samtykker. Det kan skje når tvistesummen gjelder formuesverdier under 200 000 kroner og en av partene ber om det. Og det kan skje når klageren ber om fraværsdom fordi motparten ikke har svart eller møtt, eller når klagemotparten i et pengekrav bare viser til manglende betalingsevne eller andre åpenbart uholdbare innsigelser. Dette står i tvisteloven § 6-10.
Et siste vilkår gjelder alle dommer: rådet kan bare avsi dom hvis medlemmene er enige om at grunnlaget er godt nok. Er ett av tre medlemmer i tvil, blir det ingen dom, og saken innstilles i stedet.
Utenfor møtene gjør rådets leder, eller sekretariatet, en del av det praktiske. De kan for eksempel bestemme hvordan saksbehandlingen skal gå, og leder kan avsi fraværsdom når det ikke er tvil om at vilkårene er oppfylt. Det står i tvisteloven § 6-12.
Hva rådet ikke kan gjøre
Forliksrådet er ikke en vanlig domstol med full bevisføring. Det kan ikke oppnevne sakkyndige, og det kan ikke pålegge noen å møte som vitne. Vitner kan komme, men bare frivillig og etter varsel. Forliksrådet behandler heller ikke alle saker: familiesaker, patentsaker og saker mot det offentlige om forhold som ikke er rent privatrettslige hører ikke dit.
Rådets dommer kan overprøves. Er du uenig i en dom fra forliksrådet, kan du ta ut stevning til tingretten, og fristen er én måned. Les mer om det i hvor lang frist du har til å bringe forliksrådsdommen videre.
tre lekfolk og et ødelagt gjerde
Selma Rasmussen krever 14 000 kroner fra naboen Tobias Strand. Hun mener han ødela et nytt gjerde under graving av grøft, og hun har sendt forliksklage. Forliksrådet i kommunen består av en pensjonert lærer, en elektriker og en regnskapsmedarbeider. Ingen av dem er jurister, men sekretariatet hos namsfogden har sendt ut innkalling, og formannen leder møtet.
Først prøver rådet å megle. Tobias tilbyr 6 000 kroner, Selma vil ha 10 000, og ingen vil gi seg. Siden beløpet er under 200 000 kroner, kan Selma be om dom. Rådet går gjennom bildene og fakturaen. To av medlemmene mener grunnlaget er godt nok, men det tredje vil ha mer dokumentasjon. Da kan det ikke avsies dom. Saken innstilles, og Selma kan i stedet ta den videre til tingretten.
Eksempelet viser at tre lekfolk likevel har reell makt: ett medlems tvil er nok til å stoppe en dom.
Kort oppsummert
- Hvem sitter i forliksrådet? Tre medlemmer og tre varamedlemmer, valgt av kommunestyret for fire år.
- Medlemmene må være over 25 år, særlig egnet og beherske norsk godt. Det kreves ikke juridisk utdanning.
- Rådet skal først megle, og kan avsi dom bare i de tilfellene tvisteloven § 6-10 nevner.
- Alle tre medlemmene må være enige om at grunnlaget er godt nok før det avsies dom.
- Dommer fra forliksrådet kan overprøves ved stevning til tingretten innen én måned.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.