Forhåndstiltredelse ved ekspropriasjon forklart
Forhåndstiltredelse betyr at den som eksproprierer, får starte inngrepet før skjønnet om erstatning er rettskraftig. Det krever samtykke etter oreigningslova § 25, og er det ikke krevd skjønn, kan samtykke bare gis i særlige tilfeller. Du kan kreve forskudd på erstatningen som vilkår. Retten til full erstatning, fastsatt ved skjønn, består.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva forhåndstiltredelse er
Ordet forhåndstiltredelse står ikke i loven, men er det vanlige navnet på regelen i oreigningslova § 25. Vanligvis kan et ekspropriasjonsinngrep først settes i verk når erstatningen er fastsatt og skjønnet er endelig. Den som eksproprierer, kan ha behov for å begynne tidligere, for eksempel for å få en kraftlinje eller en vei ferdig til en frist. Da kan Kongen, eller et organ med fullmakt, gi samtykke til at inngrepet iverksettes før det foreligger rettskraftig skjønn.
Du mister ikke retten til erstatning. Spørsmålet er bare når arbeidet kan begynne, og hvem som har risikoen i mellomtiden. Ser du saken som helhet, kommer forhåndstiltredelse inn midt i forløpet: først søknad og uttalelser, så vedtak, deretter samtykke til oppstart og til slutt skjønn om erstatningen. Hvor lang tid hele løpet tar, varierer med saken. Se også tidslinjen i en ekspropriasjonssak.
Når samtykke kan gis
Samtykke er et eget vedtak, og det skal ikke gis automatisk. Loven skiller mellom to situasjoner.
Er skjønn ikke krevd ennå, kan samtykke bare gis i særlige tilfeller, nemlig der det ville gitt urimelig tidstap å vente til skjønnskravet er framsatt. Da skal myndigheten sette søkeren en frist for å kreve skjønn. Fristen kan ikke være lengre enn tre måneder.
Er skjønn holdt, men ikke rettskraftig fordi det kan ankes, skal samtykke gis med mindre særlige grunner taler mot det.
Før det avgjøres om inngrepet kan starte tidlig, om det skal stilles vilkår om forarbeid, eller hvor stort forskuddet skal være, skal partene få uttale seg.
Vilkår du kan kreve
Samtykket kommer med flere beskyttelser for deg som eier.
Kan arbeidet som skal gjøres før skjønnet, gjøre det vesentlig vanskeligere å fastsette riktig erstatning, skal samtykket gjøres betinget av at søkeren først gjør de utredningene, målingene og undersøkelsene som trengs om stedet og terrenget. Det er et bevis for hvordan eiendommen så ut før inngrepet.
På krav fra en av partene skal det settes som vilkår at søkeren betaler forskudd på erstatningen. Blir dere ikke enige om beløpet, fastsetter myndigheten det. Den som eksproprierer, kan kreve pant i eiendommen for det han betaler. Gjelder inngrepet bare en fraskilt del, kan du kreve at panteheftet slettes på resten.
Når samtykke er gitt, står staten inne for at vederlaget blir betalt. Andre søkere enn staten må stille den sikkerheten (trygd) departementet fastsetter.
Hva som ikke endrer seg
Et samtykke betyr ikke at spørsmålet om ekspropriasjon er avgjort på nytt. Selve vedtaket om ekspropriasjon er fattet etter egne regler, og forhåndstiltredelsen gjelder bare tidspunktet for oppstart. Har du anført at inngrepet ikke bør skje, eller at traseen bør legges annerledes, må det tas opp i den saken og ikke ved samtykket alene.
Har inngrepet startet med samtykke, må den som eksproprierer stå ved det og betale det vederlaget som til slutt fastsettes, med mindre annet er avtalt med deg. Han kan altså ikke trekke seg ut fordi erstatningen ble høyere enn ventet.
Verdsettingen følger vanlige regler. Etter ekspropriasjonserstatningslova § 10 skal verdien normalt regnes til det tidspunktet skjønnet avsies. Er inngrepet satt i verk før det, regnes verdien på overtakelsestidspunktet. Kommer utbetalingen senere enn overtakelsen, skal tapet det gir, tas med i vederlaget.
Etter at du har fått uttale deg i ekspropriasjonssaken, kan du ikke råde rettslig over eiendommen eller gjøre noe som hindrer eller fordyrer inngrepet uten søkerens samtykke (oreigningslova § 28). Det gjelder uavhengig av om forhåndstiltredelse er gitt.
Samira og fjernvarmerøret
Samira Haddad eier en rekkehusenhet med hage. Kommunen skal legge et fjernvarmerør langs hagegrensa og har fått vedtak om ekspropriasjon av en rett til røret. Fordi arbeidet må være ferdig før vinteren, søker kommunen om samtykke til å sette i gang før skjønnet er holdt. Skjønn er ikke krevd ennå, og kommunen argumenterer med urimelig tidstap.
Samira får uttale seg. Hun ber om at det som vilkår tas bilder og måles opp i hagen før gravingen, og at kommunen betaler 30 000 kroner i forskudd mot erstatningen. Myndigheten gir samtykket på disse vilkårene, og setter kommunen en frist på tre måneder til å kreve skjønn. Etter skjønnet fastsettes vederlaget til 52 000 kroner, og forskuddet trekkes fra, slik at hun får utbetalt resten.
Kort oppsummert
- Forhåndstiltredelse betyr at inngrepet settes i verk før skjønnet er rettskraftig, med samtykke etter oreigningslova § 25.
- Er skjønn ikke krevd, kan samtykke bare gis i særlige tilfeller, og søkeren får en frist på høyst tre måneder til å kreve skjønn.
- Du kan kreve forskudd på erstatningen og at undersøkelser gjøres før arbeidet starter.
- Den som eksproprierer, må stå ved inngrepet og betale det endelige vederlaget.
- Retten til full erstatning, fastsatt ved skjønn, består også når inngrepet er påbegynt.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.