Et ofte oversett tema i valget mellom EPF og AS

Trygdeavgiften er høyere i EPF — men dekningen er svakere

Som næringsdrivende med enkeltpersonforetak betaler du 10,8 % i trygdeavgift av personinntekten din, mot 7,6 % for en vanlig lønnstaker. Man skulle kanskje tro at den høyere avgiften ga en bedre eller i det minste like god dekning fra folketrygden — men det er faktisk motsatt for flere sentrale trygdeytelser, særlig sykepenger.

Sykepenger: en klar ulempe ved EPF

Som lønnstaker — også som ansatt i ditt eget aksjeselskap — har du normalt fullverdige sykepengerettigheter fra første sykedag, beregnet av din pensjonsgivende lønnsinntekt, med full dekning opp til et visst inntektstak. Arbeidsgiveren (i praksis ditt eget AS) dekker gjerne de første dagene, og deretter overtar folketrygden.

Som innehaver av enkeltpersonforetak er situasjonen en annen. Utgangspunktet er en svakere sykepengedekning enn det ansatte har — typisk lavere sykepengegrunnlag og en egen ordning med andre regler for beregning og eventuell ventetid før utbetaling starter, sammenlignet med lønnstakerordningen. Det er riktignok mulig å tegne en tilleggsforsikring gjennom NAV, mot en ekstra premie, for å oppnå bedre dekning — for eksempel dekning fra første sykedag i stedet for etter en karensperiode, eller en høyere dekningsgrad. Men dette er noe du selv aktivt må velge og betale ekstra for; det er ikke noe du automatisk har som næringsdrivende, slik en ansatt automatisk har gjennom arbeidsgiveren sin.

Dette er en ofte oversett ulempe ved å drive enkeltpersonforetak: du betaler en høyere trygdeavgift, men får i utgangspunktet dårligere beskyttelse dersom du blir syk, med mindre du bevisst kjøper deg opp til bedre dekning.

Foreldrepenger: samme prinsipp gjør seg gjeldende

Et annet område hvor foretaksformen har betydning, er foreldrepenger ved fødsel eller adopsjon. Foreldrepenger beregnes med utgangspunkt i pensjonsgivende inntekt de siste periodene før permisjonen, på samme måte som sykepenger. Som ansatt i eget AS bygger du opp denne beregningsgrunnlaget gjennom lønnen du tar ut, akkurat som enhver annen arbeidstaker. Som næringsdrivende med EPF beregnes grunnlaget i stedet ut fra din personinntekt fra virksomheten, men med de samme prinsipielle forskjellene i dekningsgrad og beregningsmåte som gjelder for sykepenger. Planlegger du familieforøkelse, er dette definitivt noe å regne på og eventuelt forsikre seg mot i god tid, uavhengig av hvilken foretaksform du velger.

Dagpenger ved arbeidsledighet

Tilsvarende gjelder for dagpenger dersom virksomheten opphører eller går dårlig: som næringsdrivende har du historisk hatt en annen og mer begrenset stilling i dagpengesystemet enn lønnstakere, som har rett til dagpenger basert på tidligere pensjonsgivende arbeidsinntekt dersom de blir arbeidsledige. Er du ansatt i ditt eget AS og mottar lønn derfra, bygger du opp de samme dagpengerettighetene som en hvilken som helst annen ansatt, basert på den lønnen du har mottatt.

Dette er verdt å tenke gjennom særlig hvis virksomheten er i en risikoutsatt bransje, eller hvis du ikke har annen inntektssikring — for eksempel en ektefelle med stabil inntekt — å falle tilbake på dersom virksomheten skulle måtte avvikles.

Pensjon: ingen automatikk i EPF

Som innehaver av enkeltpersonforetak har du ingen arbeidsgiver som setter av penger til pensjon for deg — all pensjonssparing utover den ordinære alderspensjonen fra folketrygden må du ordne selv, for eksempel gjennom individuell pensjonssparing eller innskuddspensjonsordninger tilpasset selvstendig næringsdrivende.

I et aksjeselskap har du som eier — dersom du samtidig er ansatt og tar ut lønn fra selskapet — mulighet til å opprette en obligatorisk tjenestepensjonsordning (OTP) for deg selv på samme måte som for andre ansatte. Innskuddene selskapet betaler inn til en slik pensjonsordning er dessuten fradragsberettiget for selskapet, noe som gjør pensjonssparing gjennom AS til en skattemessig gunstig måte å sette av penger til alderdommen på, sammenlignet med å spare av allerede beskattede midler privat slik en EPF-innehaver som hovedregel må.

Over mange år kan denne forskjellen bli betydelig. Fradragsberettigede innskudd i en tjenestepensjonsordning bygges opp av kroner som ikke først er beskattet med selskapsskatt og eventuell utbytteskatt, mens en EPF-innehaver som ønsker tilsvarende pensjonssparing, som hovedregel må ta pengene ut av virksomheten — og dermed betale full personinntektsskatt på dem — før de kan settes av til pensjon i en privat ordning.

Hva bør du gjøre med dette i praksis?

Uavhengig av hvilken foretaksform du velger eller allerede har, er det verdt å:

  • Sjekke konkret hva din nåværende sykepengedekning faktisk er, og vurdere om en tilleggsforsikring gjennom NAV er verdt kostnaden for din situasjon.
  • Tenke gjennom pensjonssparing aktivt, siden ingen gjør det automatisk for deg som EPF-innehaver.
  • Ta med denne dekningsforskjellen i den totale vurderingen når du sammenligner EPF og AS — ikke bare se på skatteprosenter, siden svakere sykepenge- og pensjonsdekning har en reell økonomisk verdi (eller kostnad) som lett blir glemt i en ren skattesammenligning.
  • Vurder om en privat forsikring, som uføreforsikring eller inntektssikringsforsikring, bør inngå som en del av den totale økonomiske tryggheten din dersom du velger å fortsette som EPF-innehaver over lengre tid.

Trygderettigheter er ikke en engangsvurdering

Behovet for god trygdedekning endrer seg gjerne over tid — får du forsørgeransvar, tar opp lån med avdrag som forutsetter jevn inntekt, eller nærmer deg en alder hvor pensjonssparing haster mer, kan vektingen mellom skattemessige og trygdemessige hensyn i valget av foretaksform endre seg. Det kan derfor være lurt å ta opp denne vurderingen på nytt med jevne mellomrom, ikke bare når du først etablerer virksomheten.

Kort oppsummert - EPF-innehavere betaler høyere trygdeavgift (10,8 % mot 7,6 % for lønnstakere), men får som utgangspunkt svakere sykepengedekning. - Ansatte — også i eget AS — har normalt fullverdige sykepenge- og dagpengerettigheter fra første dag, basert på pensjonsgivende lønn. - EPF-innehavere kan kjøpe tilleggsforsikring gjennom NAV for bedre sykepengedekning, men må selv velge og betale for dette. - Pensjonssparing er ingen automatikk i EPF — i AS kan du opprette en fradragsberettiget tjenestepensjonsordning for deg selv som ansatt. - Ta med forskjeller i trygderettigheter i totalvurderingen av foretaksform, ikke bare skattesatser.