Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke: hvor lenge kan det vare?
Et foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan ikke opprettholdes i mer enn seks måneder etter at nemnda traff vedtaket. Fristen regnes fra vedtaksdagen, ikke fra den dagen tiltaket startet. Nemnda kan bare vedta et slikt tiltak når barnet utsetter, eller er i ferd med å utsette, sin utvikling for alvorlig fare gjennom lovbrudd, rus eller andre utpreget skadelige handlinger. Målet er å hjelpe foreldrene slik at barnet slipper institusjon.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva et foreldrestøttende tiltak er
Et foreldrestøttende tiltak er hjelp som skal gjøre foreldrene bedre i stand til å håndtere et barn med alvorlige atferdsproblemer. Hjelpen gis til familien, ofte hjemme, og retter seg mot hvordan foreldrene setter grenser, følger opp og samarbeider med skole og andre.
Regelen står i barnevernsloven § 3-5. Den kom inn med den nye barnevernsloven fra 2023. Bakgrunnen er at ungdom med alvorlig atferd ofte sier nei til hjelp, og at det ellers bare var tvangsplassering i institusjon som sto igjen.
Vilkårene for foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke
Det er bare barneverns- og helsenemnda (nemnda) som kan vedta tiltaket. Barnevernstjenesten kan ikke gjøre det selv.
Vilkåret er at barnet utsetter sin utvikling for alvorlig fare, eller er i ferd med å gjøre det. Loven viser til § 6-2, som nevner tre måter:
- alvorlige eller gjentatte lovbrudd
- vedvarende problematisk bruk av rusmidler
- andre utpreget skadelige handlinger
Formålet med tiltaket skal være å forebygge at barnet må få tiltak etter kapittel 6, altså opphold i institusjon. Ordet «i ferd med å» betyr at nemnda ikke trenger å vente til problemene er så store at institusjon er eneste mulighet. Tiltaket er ment å komme tidligere.
Loven fjerner bare kravet om barnets samtykke. Den sier ingenting om å gjennomføre tiltaket mot foreldrenes vilje. Et foreldrestøttende tiltak forutsetter i praksis at foreldrene er med.
Hvor lenge tiltaket kan vare
Tiltaket kan ikke opprettholdes i mer enn seks måneder etter at nemndas vedtak ble truffet. Det er en absolutt grense i loven.
Fristen løper fra vedtaket, ikke fra oppstart. Tar det tre uker å få en terapeut på plass, har familien bare fem måneder og en uke igjen. Loven sier heller ikke noe om forlengelse. Vil barnevernstjenesten fortsette etter seks måneder, må tiltaket bygge på et annet grunnlag. Det enkleste er at barnet og foreldrene da samtykker til et vanlig frivillig hjelpetiltak.
Seksmånedersgrensen viser at tiltaket er tenkt som en intensiv innsats over kort tid. Det passer med programmer som MST, som vanligvis varer tre til fem måneder.
Også etter et institusjonsopphold
Foreldrestøttende tiltak kan også gjennomføres uten barnets samtykke når de settes inn som ledd i avslutningen av et institusjonsopphold etter § 6-2. Tanken er at overgangen hjem er sårbar. Foreldrene får hjelp til å ta imot barnet igjen, selv om barnet selv ikke vil ha mer med barnevernet å gjøre.
Seksmånedersgrensen gjelder også her.
Tobias og fristen som løper
Tobias er 15 år. Han har vært tatt av politiet for innbrudd i to boder, og han røyker hasj flere ganger i uka. Foreldrene Marte og Øyvind ønsker hjelp. Tobias vil ikke snakke med noen.
Barnevernstjenesten sender begjæring til nemnda om foreldrestøttende tiltak uten Tobias' samtykke. Nemnda treffer vedtak 10. mars. Den mener Tobias er i ferd med å utsette utviklingen sin for alvorlig fare, og at intensiv hjelp hjemme kan hindre at han må på institusjon.
Terapeuten starter 1. april. Hun møter familien to ganger i uka og har tett kontakt med skolen. Tiltaket kan ikke fortsette etter 10. september, selv om det da bare har vart i litt over fem måneder.
I august er Tobias mer på skolen og har sluttet å henge med de eldste i gjengen. Han sier at han kan tenke seg å fortsette med terapeuten. Barnevernstjenesten fatter da et nytt vedtak om frivillig hjelpetiltak, der både foreldrene og Tobias har samtykket.
Hva som skjer om tiltaket ikke virker
Seks måneder er kort tid. Noen ganger viser det seg underveis at hjelpen hjemme ikke er nok, og at barnet fortsetter med rus eller lovbrudd.
Barnevernstjenesten skal da vurdere andre tiltak. Det kan være frivillig opphold i institusjon etter § 6-1, som en ungdom over 15 år kan samtykke til selv. Det kan også være at barnevernstjenesten ber nemnda om opphold i institusjon uten samtykke etter § 6-2. At et foreldrestøttende tiltak er prøvd, vil ofte være en del av vurderingen av om mindre inngripende tiltak strekker til.
Hvis det haster, kan barnevernstjenestens leder treffe akuttvedtak om opphold i institusjon etter § 4-4. Det krever at barnet ellers blir vesentlig skadelidende.
Barnets rettigheter i saken
I saker om tiltak for barn som utsetter sin utvikling for fare, er barnet alltid part (§ 12-3), så lenge barnet forstår hva saken gjelder. Barnet kan da uttale seg, se dokumentene og selv bringe nemndas vedtak inn for tingretten. Fristen for det er én måned fra barnet fikk melding om vedtaket.
Barnet har også rett til å bli hørt etter § 1-4. Det at barnet ikke trenger å samtykke, betyr ikke at barnets mening ikke teller. Nemnda skal vurdere hva barnet mener og hvorfor.
Kort oppsummert
- Foreldrestøttende tiltak uten barnets samtykke kan bare vedtas av nemnda.
- Barnet må utsette, eller være i ferd med å utsette, sin utvikling for alvorlig fare gjennom lovbrudd, rus eller andre utpreget skadelige handlinger.
- Tiltaket kan ikke opprettholdes i mer enn seks måneder etter nemndas vedtak, og fristen løper fra vedtaksdagen.
- Barnet er part i saken og kan bringe vedtaket inn for tingretten.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.