Kan foreldrene kreve at 18-åringen flytter ut?
Ja, foreldrene kan be en 18-åring flytte ut, for foreldreansvaret er slutt og den unge har ikke noen lovfestet rett til å bo hjemme. De kan likevel ikke ta saken i egne hender ved å bytte lås eller sette tingene på gaten. Nekter 18-åringen å flytte, må foreldrene gå de rettslige veiene via namsmyndighetene. Forsørgelsesplikten kan bestå så lenge barnet går vanlig skole, uansett hvor det bor.
Står du i en lignende sak?
Skriv hva som har skjedd, med dine egne ord. Du får en første vurdering av saken din med en gang, og du bestemmer selv om en advokat skal se på den.
Hva som endres på 18-årsdagen
Foreldreansvaret gjelder til barnet fyller 18 år, og foreldrene skal frem til da gi barnet stadig større selvbestemmelse (barnelova § 33). Vergemålet tar også slutt (vergemålsloven § 16). Foreldrene har altså ikke lenger rett til å bestemme hvor den unge skal bo, og den unge har ikke lenger plikt til å bo hjemme.
Det motsatte følger av det samme. Når en 18-åring er myndig, har loven ingen bestemmelse som gir vedkommende rett til å bo i foreldrenes hjem. Foreldrene kan si fra at det er på tide å flytte, og kan sette en frist.
Hvorfor de likevel ikke kan sette vedkommende ut
Å si at noen bør flytte, er ikke det samme som å kunne tvinge dem. Har 18-åringen bodd hjemme hele livet og har sine ting der, kan ikke foreldrene bytte lås mens vedkommende er på skolen eller kaste eiendelene ut. Det kan være ulovlig selvtekt (å ta loven i egne hender).
Tvangsfullbyrdelse av krav som ikke gjelder penger, for eksempel å flytte ut, skjer etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13. Det krever at den som har kravet, har et tvangsgrunnlag. De alminnelige tvangsgrunnlagene er blant annet en dom (tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2). Hvis den unge har en skriftlig leieavtale med foreldrene, åpner loven for særlige tvangsgrunnlag, og husleielovens regler om oppsigelse får anvendelse. I et vanlig familieforhold uten avtale er løsningen i praksis å snakke sammen, og i verste fall å få saken avgjort av domstolene.
For de fleste familier når det aldri så langt. Det som oftest hjelper, er en avtalt frist, en praktisk plan og eventuelt hjelp fra familievernet.
Slik fungerer tvangsfullbyrdelse
Skal noen flyttes ut mot sin vilje, må den som krever det, ha et tvangskraftig tvangsgrunnlag (tvangsfullbyrdelsesloven § 13-1). Det er ikke nok å mene at man har rett. En begjæring om fravikelse (utkastelse) av fast eiendom settes fram for namsfogden der eiendommen ligger, eller for tingretten i enkelte tilfeller (§ 13-3). Namsmannen kan altså hjelpe, men bare når grunnlaget er på plass.
Det er derfor ingen snarvei å vente til 18-åringen er ute, og så skifte lås. Slike saker tar tid og krever dokumentasjon, og for de aller fleste er en rolig samtale og en realistisk tidsplan den raskeste veien ut.
Forsørgelsen er noe annet enn boligen
Foreldrenes plikt til å forsørge barnet er ikke det samme som foreldreansvaret. Plikten varer til barnet er 18 år, men fortsetter barnet med skolegang som må regnes som vanlig, har det krav på pengetilskudd så lenge skolegangen varer (barnelova § 68). Loven setter ikke vilkår om hvor 18-åringen bor.
Flytter en 18-åring på videregående ut, kan det derfor være aktuelt at foreldrene bidrar økonomisk til underhold. Loven sier at det skal fastsettes en tidsgrense for kravet. Hvor stort et slikt bidrag blir, avhenger av foreldrenes og den unges økonomi.
Når det er avtalt husleie hjemme
Mange foreldre og unge avtaler at 18-åringen betaler noe for å bo hjemme etter at skolen er ferdig. Husleieloven gjelder avtaler om bruksrett til husrom mot vederlag (husleieloven § 1-1). Er det avtalt fast betaling for rommet, kan avtalen derfor være en leieavtale, selv om leien er lav og forholdet er mellom foreldre og barn.
Da gjelder husleielovens regler om oppsigelse, og en tidsubestemt leieavtale om bolig kan som hovedregel bare sies opp av utleieren når det er saklig grunn (§ 9-5). Foreldrene kan ikke si opp fra den ene dagen til den andre. Er det ikke avtalt noe vederlag, gir ikke husleieloven svaret, og det er mer uklart hva slags rettsforhold det er.
Mathilde og faren
Mathilde fyller 18 i juni og går tredje året på videregående. Faren Ole er alene om boligen og vil at hun skal flytte ut etter sommeren, fordi han har fått ny samboer. Mathilde bor på rommet sitt og betaler ingenting.
Ole sier skriftlig at han ønsker at hun flytter innen 1. oktober. Mathilde skaffer seg ikke bolig i tide og blir boende. Ole blir sint og bytter lås mens hun er på jobb. Det kan han ikke gjøre. Han kan heller ikke nekte henne tilgang eller kaste tingene hennes. Hans vei videre er å forhandle, eller be retten avgjøre saken.
Så lenge Mathilde går vanlig videregående, har hun også krav på tilskudd til forsørgelse etter barnelova § 68, selv om hun flytter til en hybel. Hvor mye det blir, avhenger av økonomien til Ole og moren hennes.
Kort oppsummert
- Foreldreansvaret opphører ved 18 år, og loven gir ikke den unge noen rett til å bo hjemme.
- Foreldrene kan be den unge flytte, men de kan ikke bytte lås eller kaste ut tingene.
- Vil en 18-åring ikke flytte frivillig, må foreldrene bruke de rettslige veiene, og det krever et tvangsgrunnlag.
- Forsørgelsesplikten kan fortsette til skolegangen er ferdig, uavhengig av hvor 18-åringen bor.
- Er det avtalt husleie, kan husleielovens oppsigelsesregler gjelde, og da trengs det som hovedregel saklig grunn.
Er saken din litt annerledes?
Et standardsvar passer ikke alltid. Beskriv saken din, så får du en gratis vurdering av akkurat den.