Et av de mest urettferdige scenarioene man kan tenke seg, er at et krav skulle foreldes før man i det hele tatt visste at man hadde en skade å kreve erstatning for. Heldigvis er norsk foreldelsesrett bygget slik at dette normalt ikke skjer — nettopp fordi kunnskap er selve utgangspunktet for når treårsfristen begynner å løpe.
Kunnskap er selve fundamentet i fristreglene
Etter foreldelsesloven § 9 begynner treårsfristen for personskadekrav, herunder pasientskadekrav, først å løpe når skadelidte fikk, eller burde ha skaffet seg, nødvendig kunnskap om skaden og om hvem som er ansvarlig for den. Har du verken visst om skaden eller hatt grunn til å mistenke at noe var galt, har denne treårsfristen ganske enkelt ikke begynt å løpe ennå.
Men hva med den absolutte 20-årsgrensen?
Her ligger den reelle utfordringen. Den absolutte yttergrensen på normalt 20 år fra den skadevoldende handlingen løper uavhengig av om du har kunnskap om skaden eller ikke. I prinsippet kan altså et krav i ytterste konsekvens foreldes selv om du aldri fikk vite om skaden — men lovgiver har bygget inn en viktig sikkerhetsventil mot nettopp dette.
Tilleggsfristen: minst ett år etter du fikk kunnskap
Dersom du verken kjente til skaden eller den ansvarlige, og heller ikke burde ha skaffet deg slik kunnskap, foreldes ikke kravet før tidligst ett år etter at kunnskapen faktisk kom eller burde ha kommet — selv om dette i utgangspunktet ville vært etter at den ordinære fristen løp ut. Denne tilleggsfristen er nettopp mekanismen som gjør at man kan søke erstatning for en «gammel» pasientskade man nylig oppdaget, forutsatt at man er innenfor den absolutte 20-årsgrensen, eller innenfor unntaket for skader påført som barn.
Eksempel: Reidun og den glemte kompressen
Reidun ble operert for en godartet svulst i buken i en alder av 40 år. Operasjonen ble beskrevet som vellykket, og hun levde de neste 16 årene med diffuse, men vedvarende mageplager som verken hun eller fastlegen klarte å knytte til noe konkret. Da hun til slutt ble utredet med CT etter en akutt innleggelse, viste det seg at en kirurgisk kompress hadde blitt liggende igjen i buken etter operasjonen 16 år tidligere. Frem til dette tidspunktet hadde Reidun ingen reell mulighet til å vite hva som forårsaket plagene hennes. Fordi hun verken kjente til skaden eller den ansvarlige før CT-undersøkelsen avdekket dette, foreldes ikke kravet hennes før tidligst ett år etter dette tidspunktet — og hun er dessuten godt innenfor den absolutte 20-årsgrensen fra operasjonen.
Hva om det har gått mer enn 20 år?
Har det gått mer enn 20 år siden den aktuelle behandlingen, er situasjonen mer krevende, fordi den absolutte grensen i utgangspunktet setter en endelig sluttstrek uavhengig av kunnskap. Her er det avgjørende å undersøke om skaden ble påført mens du var under 18 år, og om den ansvarlige kjente til eller burde kjent til faren for liv eller alvorlig helseskade — for i så fall kan 20-årsgrensen falle bort helt uavhengig av tilleggsfristen ved uvitenhet.
Dokumenter når kunnskapen faktisk kom
Fordi tilleggsfristen ved uvitenhet knytter seg nøyaktig til når du fikk kunnskapen, er det lurt å ta vare på dokumentasjon som viser dette tidspunktet — for eksempel epikriser, henvisninger eller undersøkelsessvar som daterer når forklaringen på plagene dine først forelå. Dette kan bli avgjørende dersom det senere oppstår tvil om nøyaktig når klokken begynte å tikke i din sak, og gjør det enklere for både deg selv og NPE å vurdere om kravet er meldt i tide.
Vent ikke med å melde saken
Har du nettopp fått en forklaring på symptomer eller plager du har hatt lenge, og mistenker at det kan skyldes en pasientskade, bør du melde saken til NPE relativt raskt etter at du fikk kunnskapen — selv om du i utgangspunktet har inntil ett år på deg etter tilleggsfristen. Å melde kravet er det som avbryter fristen etter pasientskadeloven § 5, og en tidlig henvendelse fjerner enhver tvil om hvorvidt du har handlet i tide.
Er du usikker på om din sak fortsatt er innenfor fristen?
Denne typen saker, der kunnskapstidspunktet ligger langt fra selve skadetidspunktet, kan være vanskelige å vurdere på egen hånd. Ta kontakt med NPE for en konkret vurdering, og vurder å søke bistand fra en advokat med erfaring fra denne typen sene oppdagelser, som kan hjelpe deg å dokumentere nøyaktig når du fikk den nødvendige kunnskapen.